Faren omkom på Nordlandsbanen: – Det som kommer frem i rapporten er jo krise

– Det har vært forferdelig å vente på rapporten. Når den først er på bordet, er det skremmende, men ikke overraskende, at den konkluderer som den gjør, sier Johannes Ankersen.

– Det er trist å lese det som kommer frem. Vi sitter med følelsen av at det hele kunne vært unngått, sier søstera hans, Ine Marie.

24. oktober i 2024 førte faren deres, Rolf Henry Ankersen, et passasjertog som skulle nordover på Nordlandsbanen.

Ikke langt fra Mo i Rana traff toget en stein som hadde rast ut på jernbanelinja. Lokomotivet sporet av, og Rolf Harry omkom.

Nå har Statens havarikommisjon offentliggjort sin rapport i etterkant av ulykken.

De kommer med tydelig kritikk av Bane Nor, som er ansvarlig for sikkerheten på Nordlandsbanen.

– Kunne ikke avverge ulykken

– Hovedfunnene i rapporten var at dette skredet gikk på et svært rasutsatt parti av Nordlandsbanen, og det ble utløst av store nedbørsmengder i perioden i forkant, forteller Ida Grøndahl.

Hun er avdelingsdirektør i havarikommisjonen.

– Da skredet først gikk, ble det ikke oppdaget før toget ble sendt ut på linja. Så det var ingen mulighet for lokføreren å avverge ulykken.

Men havarikommisjonen mener videre at sikkerhetsrutinene til Bane Nor kan bli forbedret.

I rapporten viser kommisjonen blant annet at det ikke var gjort tilstrekkelige tiltak for å forhindre skred i området, til tross for den allerede kjente skred- og rasfaren.

En av årsakene til dette er, ifølge rapporten, at det ikke er godt nok samarbeid innad i Bane Nor.

– Det finnes mye lokal kunnskap i Bane Nor, som jobber med drift og vedlikehold. De observerer ting som foregår, de samler inn data. I tillegg har Bane Nor et stort sentralt fagmiljø også. Det vi ønsker, er at disse gruppene skal samarbeide bedre og utnytte denne kompetansen mer, sier Grøndahl.

De pårørende etter Rolf Harry Ankersen er svært kritiske til Bane Nor.

Synes synd på de ansatte

– Det som kommer frem i rapporten er jo krise, sier Johannes Ankersen.

– At skredsikringen i området ikke var god nok, er jo latterlig. Jeg synes faktisk synd på de ansatte i Bane Nor, som kommer på jobb og så viser det seg at arbeidsvilkårene deres ikke er bra nok.

Søster Ine Marie Ankersen forteller at de har fått indikasjoner på hva rapporten ville si.

– Vi har snakket med en del folk, og fått høre en del ting. Men det er trist å se at det er reelt at dette skjedde på grunn av manglende sikkerhetstiltak, sier hun.

Familien er også skuffet over måten Bane Nor har ivaretatt dem i etterkant av ulykken.

– Vi er både skuffet og overrasket over den manglende håndteringen. Vi har ikke sett eller hørt noe fra Bane Nor i forbindelse med denne saken, forteller hun.

– Og rett etter ulykken opplevde vi å bli satt i andre rekke. Det var krevende å se at mye informasjon kom ut i media før vi fikk vite det privat.

Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund, sier at hans medlemmer har mistet tiltro til Bane Nor.

Håper Bane Nor tar kritikken på alvor

– Det finnes mye kompetanse i Bane Nor. Men slik jeg leser rapporten, klarer de ikke å koordinere den, sier Ringdal.

– Når du har en jobb som lokfører, er du nødt til å stole på at det er trygt på de strekningene du jobber på. Jeg har snakket med tillitsvalgte, blant annet i Mosjøen. De føler jo at de mangler den nødvendige tilliten til Bane Nor.

Det er Statens jernbanetilsyn som nå skal følge med på at anbefalingene i rapporten blir fulgt opp.

– Det Bane Nor må gjøre, er å gå i dybden i den kritikken de får i rapporten. De må også samordne kompetansen, slik at alle vet hva som gjelder når det gjelder trafikksikkerhet, sier Ringdal i lokomotivførerforbundet.

De pårørende forventer også at Bane Nor tar grep.

Bane Nor er godt i gang

Bane Nor har siste ti årene har de tatt flere grep for å gjøre det rasutsatte området tryggere, men erkjente allerede dagen etter ulykken at tiltakene ikke var tilstrekkelige.

Gunnhild Synnestvedt i Bane Nor forteller videre at de ikke kunne vente på rapporten fra havarikommisjonen for å gjøre mer.

– Ettersom det er en god stund siden ulykken, har vi allerede tatt tak i disse forholdene. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å vente på de konkrete tilbakemeldingene, sier Synnestvedt.

– Hvordan vil du kommentere mistilliten fra lokomotivførerforbundet?

– Det syns jeg er trist. Vi er en samla jernbanefamilie som alle er opptatt av at alle som reiser og jobber på jernbanen, skal komme seg trygt hjem hver dag. Så må vi også erkjenne at vi har fortsatt ting å lære, og det tar vi tak i med største alvor.

Synnestvedt synes også det er leit å høre at de pårørende føler seg avglemt.

– Vi har tenkt mye på de pårørende som har mistet en av sine kjære i denne hendelsen. Men etter en så alvorlig hendelse som dette, er det naturlig at politiet og arbeidsgiver har kontakt med de pårørende, sier hun.

– Likevel er leit at de pårørende føler at vi ikke har fulgt dem opp. Vi tar gjerne kontakt med dem slik at vi kan prate om hva vi kunne gjort annerledes.

Randi Ness i SJ Nord forteller at de har vært i kontakt med de pårørende ved flere anledninger i etterkant av ulykken.

– Vi har prøvd å gjøre jobben så godt vi kan med å følge opp dem opp. Både rett etter ulykken, under begravelsen, under ettårsjubileet i fjor, og i forkant av rapporten fra havarikommisjonen, sier hun.