2 hours ago
3
150 dager før mellomvalget i USA bekrefter ferske tall at Donald Trump og Republikanerne styrer mot en mulig katastrofe.
Demokratene leder i kampen om Representantenes hus, men også Senatet er i fare for Republikanerne.
Et demokratisk flertall kan få store konsekvenser for Donald Trump og hans venner i Det hvite hus.
De vil kunne oppleve en langt mer offensiv kongress, med høringer, granskinger og økt politisk press som konsekvens.
Og Trump kan bli stilt for riksrett for tredje gang.
Så hvordan ligger det an? Vi begynner med Senatet.
Kan komme på vippen
I dag kontrollerer Republikanerne Senatet med 53 seter mot Demokratenes 47.
For å få flertall må Demokratene stjele fire seter fra sine røde rivaler. Et utfall svært få hadde særlig tro på for ett år siden.
Men nå har ting forandret seg. Tallene viser at det er svært jevnt i kampen om hele ti seter.
– Akkurat nå tror jeg Demokratene kan «flippe» tre av de fire setene de trenger, sier TV 2s valganalytiker Terje Sørensen.
Det kan skje i Texas, Alaska og Nord-Carolina.
Mot historisk skifte i Texas
I Texas står Demokratenes nye stjerneskudd James Talarico opp mot den skandaleforfulgte Trump-kandidaten Ken Paxton.
Det er bred enighet om at Paxton ikke er en ideell kandidat for Republikanerne, som trolig må svi av mer enn 100 millioner dollar for å forsvare setet.
– Akkurat nå heller det mot en historisk seier for Demokratene, sier Sørensen.
Samtidig påpeker han at det skal være guvernørvalg også i Texas.
– Der har Republikanerne en populær kandidat som kan bidra til å mobilisere velgere, som også Paxton trenger.
Det er republikaneren Greg Abbot som prøver å sikre seg sin fjerde periode som guvernør for delstaten. Hans motstander er Gina Hinojosa (D).
Vippestaten Alaska
Alaska har i mange år vært en solid, republikansk bastion. Men ikke nå lenger.
I senatsvalget er det etter alle solemerker svært jevnt mellom sittende senator Dan Sullivan (R) og utfordreren Mary Peltola (D).
Terje Sørensen tror demokraten Peltola ligger best an.
– Peltola er kjent for velgerne, som sendte henne til Representantenes hus i 2022 for en kort periode, påpeker Terje Sørensen.
I tillegg mener han det er viktig at velgerne i Alaska har to stemmer. Som betyr at velgerne kan skrive ned hvem de vil ha hvis deres foretrukne kandidat ikke vinner frem.
– Dermed kan velgerne til småpartiene avgjøre, for eksempel De grønne. Dette er som regel en klar fordel for Demokratene, sier Sørensen.
– Nord-Carolina tapt for republikanerne
Når det gjelder Nord-Carolina er Terje Sørensen sikker i sin sak. 2026 er året da USAs niende mest folkerike stat skifter farge fra rød til blå.
– I Nord-Carolina dør Republikanerne mens unge demokrater flytter inn, sier Sørensen.
Han tror tidligere guvernør Roy Cooper nå ligger an til å vinne senatsvalget mot den mindre kjente republikaneren Michael Whatley.
Hva skal til for flertall?
Hvis Texas, Alaska og Nord-Carolina skulle bli blå, blir stillingen i senatet 50–50 mellom partiene.
Da er det visepresidentens dobbeltstemme som avgjør, noe som gir Donald Trump og JD Vance kontroll ut sin valgperiode.
– Hvor kan Demokratene finne det fjerde setet de trenger?
– Da må jeg si Maine, sier Sørensen.
Han påpeker at flere meningsmålinger allerede gir demokraten Platner ledelsen. Samtidig påpeker han at den sittende senatoren Susan Collins (R) har vist seg vanskelig å slå tidligere.
– Collins ble kraftig undervurdert på målingene sist, sier han.
Iowa
En annen mulighet er Iowa, der Trump og republikanerne hadde en dårlig dag under primærvalget denne uken.
– Trumps guvernørkandidat tapte på målstreken for sin republikanske utfordrer, påpeker Sørensen.
Samtidig var oppmøtet på republikansk side mye lavere enn for Demokratene, sammenlignet med presidentvalget.
– Vi så det samme i Texas. Mange republikanske velgere ser rett og slett ut til å ha fått nok. Det er gode nyheter for Demokratene.
Representantenes hus
I kampen om Representantenes hus viser snittet av de nasjonale meningsmålingene at Demokratene leder med 48 mot 41 prosent.
I utgangspunktet skal det være nok til å vinne et klart flertall i Huset, men pågående endringer av grensene mellom valgdistriktene skaper usikkerhet.
– Kan såkalt «gerrymandering» avgjøre valget?
– Ja, det kan det. Men denne typen endringer kan også slå tilbake. For store endringer kan rett og slett få irriterte velgere til å bli hjemme, sier Sørensen.
Gerrymandering er manipulering av valgkretsgrenser for å gi politiske fordeler til ett parti eller en gruppe. Begge partier har brukt denne taktikken.
English (US)