4 hours ago
1
Siren Julianne Jensen fra Finnmark blir én av MDGs åtte mandater på Stortinget.
Det skjer selv om den 42 år gamle førstekandidaten bare fikk 860 stemmer.
Årsaken er den norske valgordningen.
Naturlig forklaring
Jensen kommer nemlig inn på det aller siste av de 19 utjevningsmandatene som deles ut i et stortingsvalg.
Dagens ordning gjør at MDG får stortingsplass fra Finnmark, til tross for at de bare har 2,2 prosent oppslutning i fylket.
– Det er et intrikat opplegg, men sørger for at partiene får jevn representasjon i hele landet. Det betyr ikke at finnmarkinger ikke bryr seg om miljø, men andre hensyn spiller inn, sier Jensen til TV 2.
– For eksempel har det tredje direktemandatet her stått mellom Pasientfokus og Arbeiderpartiet. Dermed har mange finnmarkinger stemt taktisk på ett av de to partiene, heller enn MDG, forklarer hun.
Utjevningsmandater
Ordningen med utjevningsmandat fungerer slik at alle stemmene samles til en «ekstrarunde» i en stor nasjonal «valgkrets».
I denne runden fordeles 19 utjevningsmandater – ett for hver valgkrets – først og fremst av hensyn til hvert partis totale representasjon og ikke nødvendigvis oppslutningen i valgkretsen eller fylket der mandatet deles ut.
– En tragedie
Pasientfokus (PF) fikk hele 10,2 prosent av stemmene i Finnmark. Det er fire ganger så mye som MDG. Likevel kommer de ikke inn på Stortinget med dagens ordning.
Stortingsrepresentant Irene Ojala (PF), som nå mister jobben i hovedstaden, understreker at det ikke er MDG som har «tatt» plassen hennes.
– Vi har tapt et mandat til Akershus fylke. Det er grunnen. At MDG får plass med såpass få stemmer gjør meg ingenting, så lenge representanten gjør en god jobb.
Ojala synes likevel det er problematisk at det ikke tas hensyn til hvordan lokalbefolkningen har stemt når utjevningsmandatene i de ulike valgkretsene skal fylles.
– Det bekymrer meg mye mer at helsetilbudet i Finnmark raseres, uten at politikerne gjør noe med det. Oppslutningen vår viser hvor viktig dette er for befolkningen. Jeg er mest frustrert over at alle disse som stemte på oss, som gjerne er blant de mest sårbare i samfunnet, ikke får en stemme. Det er en tragedie.
– Ganske ko-ko
Dagens ordning med utjevningsmandater ble innført i 1989, og senere utvidet, for å rette opp skjevheter i representasjonen som typisk oppstår i forholdstallsvalg.
Med årets valgresultat fører ordningen til at flere av MDGs mandater kommer inn med et begrenset antall stemmer bak seg.
– De siste utjevningsmandatene blir som et lotteri, sier TV 2s tallknuser Terje Sørensen.
I Nord-Trøndelag kommer Oda Indgaard (MDG) inn med 1884 stemmer.
I Sogn og Fjordane kommer partikollega Marius Langballe Dalin (59) inn. Han fikk 2098 stemmer.
– Det er ganske ko-ko at representantene hentes ut fra valgkretser hvor de gjerne har færrest stemmer. Jeg er ikke så sikker på at befolkningen i disse fylkene synes det er rettferdig. De får ikke være med på å bestemme hvem som skal representere dem i disse utjevningsmandatene, sier Sørensen.
Nordnorsk miljøperspektiv
Dagens Næringsliv meldte på tirsdag at ingen stortingskandidater har kommet inn med så få stemmer som Jensen tidligere. Oppdaterte tall viser derimot at hun får det nest billigste mandatet noensinne – bare slått av Venstre med 826 stemmer i 2005.
– Det føles surrealistisk, men begynner å gå opp for meg nå. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgaven, sier Jensen.
Det er viktig for henne at de små partiene får representanter fra andre deler av landet enn bare storbyene. Sånn sett fungerer dagens ordning med utjevningsmandater godt, synes hun.
– Det er helt avgjørende for demokratiet at partiene som får plass på Stortinget representeres fra ulike distrikter. Vi har helt andre miljøutfordringer i Nord-Norge enn de har i Oslo.
Må selv fly til jobb
Jensen trekker eksempelvis frem at mange nordlendinger er nødt til å kunne fly for å ta del i storsamfunnet.
– Det er stor forskjell på å fly til Finnmark for å reise hjem til familien i jula og å dra på weekendtur til London hver tredje helg. Det tok litt tid før MDG sentralt forsto dette.
Jensen blir selv avhengig av å fly nå når hun nå skal pendle mellom familielivet i Hammerfest og den nye jobben på Stortinget.
– Finnmark trenger en god infrastruktur med tanke på alt fra helse- til forsvarsberedskap. Det er et stort fylke, hvor noen må reise langt bare for å kunne føde. Å fikse veiene koster mye mer her enn det gjør i storbyene. Å finne gode, effektive og miljøvennlige løsninger for distriktene er kjempeviktig. Jeg er glad jeg får bidra med disse perspektivene.
English (US) ·