Finansekspert om oljefondet-saken: – En gigantisk storm i et vannglass

– Jeg mener at den er en gigantisk storm i et vannglass, sier Espen Henriksen om oljefondet-saken til NRK.

Han er finansforsker ved Handelshøyskolen BI.

Mandag sa oljefondet at de har solgt seg ut av 11 israelske selskaper som ikke stod på Finansdepartementets «handleliste».

– Vi har ikke finansiert krigen i Gaza. Det er ingen flere eller færre bomber som blir sluppet nå fordi vi har solgt oss ut, sier Henriksen.

Han sier «det fremstår som populistisk symbolpolitikk» og «uansett etisk oppfatning var det ingen hast».

– Problemet er at dette kan sette en farlig presedens. At politikere sammen med pressgrupper skal kunne søke aksjer som de mener har en eller annen form for uheldig virksomhet og bruke nedsalg i disse for egen politisk markering.

– Det vil undergrave det institusjonelle rammeverket og gjøre forvaltningen av fondet dårligere uten at noe ellers blir bedre, mener Henriksen.

Mener oljefondet politiseres

Også finansprofessor Karin Thorburn ved NHH er kritisk til Finansdepartementets behandling av saken.

– Når Finansdepartementet direkte går inn og krever at man trekker seg så spesifikt ut av et land, så høres det veldig politisk ut, sier Thorburn til NRK.

Finansminister Jens Stoltenberg har sagt tydelig at oljefondet ikke skal ha eierandeler i selskaper som medvirker til Israels krigføring i Gaza. Samtidig har statsminister Jonas Gahr Støre utelukket at fondet skal selge seg helt ut av Israel.

– På hvilken måte kan det skade oljefondet, når og om man blir mer politisert?

– Da mener jeg man begynner å styre investeringene etter hvilke interessegrupper som roper høyest. Så kommer det til å påvirke den forventede avkastningen vi har, sier Thorburn.

– Kan det svekke mulighetene for å få best mulig avkastning på pensjonsmidlene?

– Ja, selvsagt. Jo bredere diversifisert vi er, desto bedre risikojustert avkastning får vi, sier Thorburn.

Stoltenberg svarer

Tirsdag morgen i Politisk kvarter ble finansministeren spurt om det er en politisk inngripen de har foretatt.

– Nei, dette er Pensjonsfondet Norges Banks beslutning. Vi har tett dialog med dem, sier finansminister Jens Stoltenberg.

I en e-post fra finansdepartementet til NRK tirsdag kveld sier han:

– Jeg er glad for at Norges Bank har fulgt oppfordringen og handlet raskt.

Han er forlagt økonomenes mening i denne saken og sier videre.

– Tiltakene som er offentliggjort er viktige første skritt, og Norges Bank og Etikkrådet vil svare på mitt oppdrag om en ny gjennomgang av alle investeringene i israelske selskaper, senest i neste uke. Svarene vi får der blir viktige for det videre arbeidet med å vurdere ytterligere tiltak.

På Dagsnytt 18 avviser også oljefondssjef Nicolai Tangen at det har vært politisk press.

– Dette er ikke politiske signaler. Det er signaler om at det er uakseptabelt å være i selskaper som driver menneskerettsbrudd. Det står i de instruksene som vi forholder oss til, sier Tangen.

Eier fortsatt israelske selskaper

I juni sendte gruppen Historikere for Palestina en rapport til Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet.

Rapporten går gjennom oljefondets investeringer i Israel, og peker på 30 selskaper historikerne mener fondet bør selge seg ut av.

En dagsfersk oversikt, viser at oljefondet fortsatt har investeringer i 25 av de 30 selskapene historikerne pekte på.

NRK har spurt Oljefondet om hvorfor de fremdeles er investert i 25 selskaper som pekes på som problematiske. Det har de ikke svart på.

Oljefondet svarer heller ikke på om det er praktiske årsaker til at de ikke bare kan selge seg ut av 30 selskaper med det samme.

Det er ikke Historikere for Palestina som bestemmer hvilke selskaper oljefondet skal være investert i. Men finansminister Jens Stoltenberg har erkjent at innholdet i rapporten ikke ble håndtert slik det skulle blitt.

Oljefondssjef Tangen er også åpen om at fondet fortsatt har penger i selskaper som pressen og andre har satt spørsmålstegn ved. De gjør nå flere gjennomganger og vurderinger.

– Vi forventer å selge oss ut av flere selskaper, sier Tangen.

Oljefondet skal også kun investere i israelske selskaper som står på Finansdepartementets referanseliste.

Droner og kjøpesenter

Oljefondet har altså solgt seg ut av flere israelske selskaper.

Blant disse er Bet Shemesh, som har fått mye oppmerksomhet. Selskapet bidrar til vedlikehold av og produksjon av deler til israelske kampfly.

Blant selskapene oljefondet fortsatt er investert i, er Next Vision Stabilized Systems. Selskapet leverer kameraer til bruk i droner til blant andre det israelske forsvaret.

Flere av selskapene eier eller har vært med å finansiere kjøpesentre på den okkuperte Vestbredden. Det gjelder blant andre Melisron Ltd. og Mega Or Holdings Ltd.

Oljefondet er også investert i flere israelske banker, som Historikere for Palestina har advart mot.