Denne uken gikk Jegerbataljonen i Sør-Varanger sin årlige skimarsj på over 60 kilometer. Med temperaturer under -30, fikk 14 vernepliktige frostskader.
- Jegerbataljonen i Sør-Varanger gjennomførte en 60 km skimarsj i temperaturer under 30 minusgrader og møtte etter hvert vind.
- 14 vernepliktige fikk første- og annengrads frostskader på fingre og ører, men alvorlighetsgraden er ikke helt klarlagt enda.
- To av de skadede soldatene ble sendt til Universitetssykehuset i Tromsø for undersøkelser, men er tilbake i avdelingen.
Marsjen startet mandag denne uken for ett av Jegerbataljonens kompani. Øvelsen gikk fra Polmak til Bugøyfjord i Finnmark og ble fullført på fredag.
76 personer deltok – 64 vernepliktige soldater og 12 ansatte befaler.
– Det har vært krevende forhold og temperaturer tidvis under 30 minusgrader, og siste dagene utfordring med vind, forteller oberstløytnant og kommunikasjonssjef i hæren, Lars Ø. Strøm, til VG.
Selv om marsjen er 60 kilometer i luftlinje, blir avstanden lenger i terrenget. Øvelsen gjennomføres med fjellski, tungt utstyr og pulk.
– Midtveis under øvelsen ble en person tatt inn i en hytte og senere ut av øvelsen etter rutinemessig kontroll for symptomer på frostskader, sier Strøm, som forklarer at det ble tatt grep for å forebygge ytterligere frostskader.
Kommunikasjonssjef i Hæren
Vinden kom sterkt mot slutten av øvelsen og natt til fredag og utover morgenen oppsto det mistanke om frostskader hos ytterligere 13 personer på fingre og øreflipper.
– På bakgrunn av det ble til sammen 14 soldater rutinemessig fremstilt for lege ved sykestuen på Garnisonen i Sør-Varanger. To av soldatene ble på fredag, som en forholdsregel, sendt til Universitetssykehuset i Tromsø for utvidet undersøkelse. Begge soldatene ble sendt tilbake til avdelingen samme kveld, sier Strøm.
Foreløpig tyder det på at de 14 soldatene har pådratt seg første- og annengrads frostskader.
Alle berørte soldater følges rutinemessig opp av lege de nærmeste dagene for å fastslå grad og omfang av frostskade, ifølge Strøm. Alvorlighetsgraden og omfang vil bli klarlagt nærmere i løpet av neste uke.
– Det er normalt at det tar noe tid å stille en presis diagnose ved mistanke om frostskader, sier Strøm.
Kuldeforsker: – Fullt mulig
Kuldeforsker Øystein Wiggen ved Sintef forklarer at en skimarsj på 60 kilometer over flere dager i −30 grader og vind er fullt mulig å gjennomføre.
– Men det er utvilsomt svært krevende. Riktige forholdsregler handler også om å ta høyde for at vi responderer ulikt på kulde, sier Wiggen.
Vindavkjølingen gjør det særlig utfordrende, ifølge seniorforsker Wiggen. Eksponert hud som øreflipper, nesetipper og kinn er mest utsatt for frostskader.
Kuldeforskeren forklarer at man først begynner å føle seg kald. Når fingre når 15 grader, blir det smertefullt og vondt, mens nede ved syv – åtte grader blir de numne.
– Det er ofte det som er utfordringen: det slutter å gjøre vondt, og da øker risikoen for frostskader betydelig hvis kuldeeksponeringen vedvarer, sier Wiggen.
Utfordringen med å være ute i så kalde temperaturer er ofte at man «skal bare» fikse noe, for eksempel med utstyr eller en pulk.
– Med så lave temperaturer tar det sekunder å få frostskader hvis man tar i for eksempel metall, forklarer Wiggen.
Han påpeker også at med svette og våte klær reduseres klærnes isolasjonseffekt.

2 hours ago
2








English (US)