Fire år med fullskalakrig i Ukraina: – Frykten er at man også kan se angrep mot NATO

1 week ago 11

Fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina har nok en gang mislyktes i Genève.
Krigen mellom Russland og Ukraina har pågått i fire år, med hundretusener av soldater drept.
USA og Trump har forsøkt å fremme forhandlinger, men partene står langt fra hverandre.
Russiske styrker har endret taktikk, noe som har resultert i store tap av soldater på begge sider.

I dag er det fire år siden Russland gikk til fullskala-invasjon av Ukraina. Totalt har krigen nå pågått i 12 år, etter invasjonen av Krim-halvøya i 2014.

Fortsatt pågår kamphandlingene for fullt og hundretusener av soldater er drept i denne utmattelseskrigen hvor frontlinjene har beveget seg lite de siste to årene.

USAs president Donald Trump har tatt initiativ til diverse forhandlinger siden han tok over som president, men det har aldri blitt reelle fredsforhandlinger fordi partene står langt fra hverandre.

Les også: Statsministeren i Kyiv: – Et kritisk øyeblikk

Sist uke startet den tredje runden med fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina i Genève, ledet av USAs spesialutsending Steve Witkoff. Dag to med samtaler tok slutt etter bare to timer. Forhandlingene har så langt ikke endt i en varig våpenhvile eller fred.

Fra Ukrainas side er det helt grunnleggende at de får klare sikkerhetsgarantier og at de områdene Russland har erobret i krigen, tilbakeføres. Det er spesielt det siste punktet som står i veien for en forhandlingsløsning.

– Svært liten bevegelse

Når man ser på kartet over områdene Russland okkuperer, kontrollerer Russland nå 19 prosent av ukrainsk territorium.

Spørsmålet er hvordan situasjonen ved frontlinjen har utviklet seg. VG har tirsdag besøk av Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Krigsskolen og Karen Anna Eggen, seniorforsker Institutt for forsvarsstudier.

– Hva er status på frontlinjene slik du ser det

– Status nå er som den har vært fra starten., Det er svært liten bevegelse ved fronten. Russerne har i praksis kontroll i Luhansk, men sliter med å holde kontrollen i Donetsk, sier Ydstebø i VGs studiosending.

Hundretusener drept

Men på tross av at det er liten bevegelse ved fronten, koster denne utmattelseskrigen enorme tap.

– Dette har kostet russerne 30.000 soldater de siste to månedene, sier oberstløytnanten.

Det har versert mange ulike drapstall, men ifølge BBC skal mellom 240.000 og 352.000 russiske soldater være drept hittil i krigen, mens det på ukrainsk side skal være opp mot 140.000 falne soldater.

CSIS anslår at russiske militære tap er 1,2 millioner (dette inkluderer antall drepte, sårede og savnede), hvorav ca. 325.000 av disse er drept. Ukrainske militære tap ligger omtrent 500.000-600.000 (inkludert sårede/savnede) med 100.000-140.000 døde.

Ny russisk taktikk

– Hva skjer ved frontlinjen nå

– Det er egentlig ikke snakk om en frontlinje, men mer om en to mil bred gråsone der du har infiltrasjoner og angrep begge veier. Mye handler om å ta kontroll over denne gråsonen eller ta tilbake en og annen landsby, sier Ydstebø og fortsetter:

– Det har kommet noen pålitelige rapporter om at ukrainerne har tatt noen hundre kvadratkilometer av dette området, men det gjenstår å se om nye rapporter vil verifisere dette, sier han.

– Hvordan foregår kampene?

– I hovedsak er det russerne som angriper. Men det har skjedd en endring siden i fjor. Da gikk russerne vekk fra de tradisjonelle angrepene med mekaniserte styrker: Stridsvogner med støtte fra pansrede kjøretøy, over til mer og mer bruk av infanteri i mindre grupper, sier han.

– Forbruker soldater

Ydstebø forklarer at angrepene foregår ved infiltrasjoner i mindre grupper som beveger seg med raske terrengkjøretøyer gjennom skogkledde områder og mindre bebyggelse og tidvis krysninger av gråsonen.

– De fremrykkende russerne angripes jo fra ukrainerne og i beste fall kommer 10–20 prosent frem, som klorer seg fast for å opprette kontakt med eget artilleri og droner.

Det er på denne måten russerne klarer å rykke frem, men den nye taktikken koster mange soldater.

– Russerne forbruker soldater kontinuerlig, og det har de ingen problemer med, så lenge de klarer å erstatte tapene, sier Ydstebø.

Dette er også sårbart for ukrainerne som må forsøke å drive russerne tilbake samtidig som de eksponeres for droner og artilleri, mener han.

– Denne krigføringen er intens men primitiv, i forhold til bruk av soldater.

Vinn-eller-forsvinn

I tillegg er russerne effektive i bruk av tung ild – artilleri og missiler.

– Hvor lenge kan Ukraina holde ut?

– Ukraina har holdt ut i fire år og det er ingenting som tyder på at de vil gi seg. Det er krigstretthet på alle plan, men det er ingen endring i forsvarsviljen. For ukrainerne vet at alternativet til å slåss mot russerne med våpen, er å bli undertrykt av russerne – uten våpen, sier Ydstebø.

– For Ukraina er det vinn-eller-forsvinn.

Tror du krigen i Ukraina går mot slutten?

aJa, jeg håper det snart blir reelle fredsforhandlinger.bJeg håper, men tror ikke det vil skje i år.cNei, partene står fortsatt altfor langt fra hverandre. d

Håp om fred?

Seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen Anna Eggen mener forhandlingene mellom Ukraina og Russland i store trekk handler om USA.

– Både Russland og Ukraina har gått med på disse samtalene i et forsøk på å holde president Trump varm og holde han innenfor, sier hun i VGs nyhetsstudio.

Det siste året Trump og USA har trukket støtte til Ukraina, samtidig som de lar Europa støtte Ukraina. Det store bildet nå, mener hun, er at Trump har lagt press på Ukraina for å imøtekomme Russland ved å inngå kompromiss.

– Ukraina har ofte blitt betegnet som den vanskelig parten, men det store bildet nå, på tross av det kaos-pregede året, er at dette ikke fått noen direkte utslag for ukrainerne på slagmarken, sier Eggen og fortsetter:

– Fra russisk side, sees disse forhandlingene som en forlengelse av egen maktbruk. De har brukt samtalene for å hale ut tiden (...) De har vist gang på gang at de ikke er interessert i å komme USA, Ukraina eller europeerne i møte.

Dette sier de russiske myndighetene i dag, på fireårsdagen for krigen, eller «spesialoperasjonen» som russerne kaller den:

– Målene for denne militære spesialoperasjonen er ikke nådd. Spesialoperasjonen fortsetter.

– Tydelig på russisk trussel

– Hva er Europas rolle?

– USAs utenrikspolitikk er i endring og de ønsker å trekke seg tilbake fra Europa. Beskjeden er at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet – og støtten til Ukraina, sier forskeren.

Hun mener Europa har spilt en viktig rolle inn i forhandlingene – også i forhold til Trump.

– Vi husker jo det katastrofale møtet i Det hvite hus mellom Trump og Zelenskij i fjor. Europeiske ledere har jobbet i kulissene for å styrke dette forholdet, og det har bedret seg, sier Eggen.

Hun mener de fleste europeiske lederne, blant annet i Frankrike, Storbritannia og Tyskland nå er veldig tydelige på hvilken trussel Russland nå utgjør, også for Europa.

– Den opprustningen som skjer i Europa er en følge av usikkerhet over hvordan krigen i Ukraina blir avsluttet. Og, det er en erkjennelse av at Russland bygger seg opp militært og frykt for hva de kan evne å gjøre etterpå, sier hun og fortsetter:

– Frykten er at man også kan se angrep mot NATO-land og at dette kan bli en større krig.

Statsminister Jonas Gahr Støre befinner seg nå i Ukraina. VG reiste med han på nattoget fra den polske grensen og inn til Kyiv.

– Det er jo et kritisk øyeblikk i disse forhandlingene som pågår med hjelp av USA. De har hatt møter nå i Genéve, og Abu Dhabi og Miami i ukene etter nyttår, sier Støre.

Han presiserer at to store temaene som gjenstår, er territorium og terrorbombingen mot sivile mål i Ukraina.

– Det er en klar russisk strategi at det man ikke får til ved fronten skal man ta igjen ved forsøk på en utmattelse, sier Støre til VG.

Tips oss illustrasjon