Hvorfor måler man prestasjon i kroppsøving på samme måte som i matematikk eller norsk?
Publisert: 02.06.2025 22:00
Kroppsøving er et av fagene som skal bidra til elevenes helse, trivsel og fysiske utvikling. Men i dag opplever mange elever karakterpress, urettferdig vurdering og forvirring rundt hva som egentlig kreves.
Det er på høy tid å avskaffe karakteren i kroppsøving i videregående skole og heller innføre en ordning med bestått/ikke bestått.
For det første er det svært vanskelig å vurdere kroppsøving på en rettferdig måte. Kompetansemålene fokuserer lite på rene ferdigheter, men heller på deltagelse, innsats og refleksjon.
Samtidig vet vi at vurderingspraksisen i kroppsøving varierer stort mellom lærere og skoler. Resultatet er at vurderingene blir både tilfeldige og uforutsigbare. Hvordan kan man sette en nøyaktig karakter når elevene skal «vise, praktisere og øve»? Dette er ikke noe som lett lar seg måle, i motsetning til teoretiske fag med klare svar.
Inflasjon
I tillegg er karakterene ofte unaturlig høye. Kroppsøving er ikke et eksamensfag, og elevene blir ikke testet på samme måte som i andre fag. Dette fører til karakterinflasjon, der altfor mange får toppkarakter, og dermed mister karakteren sin verdi.
Mange elever har i dag en forventning om å få karakteren 6 i kroppsøving, og tolker en 5-er som et nederlag. Det sier noe om hvordan karakterene har mistet sin funksjon som vurderingsverktøy, og i stedet er blitt en kilde til frustrasjon.
Videre favoriserer dagens vurderingssystem dem som er teoretisk sterke. Mange lærere vektlegger refleksjonsoppgaver og muntlige innleveringer i vurderingen. Dette er ironisk i et fag som burde handle om bevegelse og kroppslig utfoldelse. Det burde ikke være slik at du må være flink til å skrive eller analysere for å få en god karakter i kroppsøving.
Har lite for seg
Et annet spørsmål som melder seg, er hvorfor vi ikke kan sette karakter på konkrete tester i kroppsøving, slik vi gjør i andre fag. Svaret er enkelt: Det ville vært grovt urettferdig. Elever har ulike fysiske forutsetninger, og ikke alle kan løpe like raskt eller hoppe like høyt – uavhengig av innsats. Derfor gir det ikke mening å måle prestasjon i kroppsøving på samme måte som i matematikk eller norsk.
Alt dette peker mot én løsning: Kroppsøving bør vurderes som bestått eller ikke bestått. Dette vil redusere karakterpresset, gjøre vurderingen enklere og mer rettferdig og bidra til at faget handler mer om personlig utvikling og glede ved bevegelse, og mindre om å jakte karakterer.
Hva er egentlig målet med kroppsøving i skolen? Er det å utvikle konkurranseinstinkt og karakterjag eller å legge grunnlaget for en livslang fysisk aktivitet og god helse?
Svaret burde være åpenbart. Fjern karakteren. La elevene bevege seg uten å bli målt.