Flere etterspør fakta i innvandringsdebatten. Her er en gjennomgang.

Helhetsbildet er krystallklart: Innvandring er først og fremst en enormt positiv kraft, skriver Jonas Hjort. Foto: Privat

Forskningslitteraturen om konsekvensene av innvandring er svært stor.

Almir Martin, Ola Svenneby, Eivind Trædal, Shazia Majid og mange andre deltar i innvandringsdebatten og etterspør fakta – systematisk datagjennomgang og fagfellevurdert forskning, ikke anekdoter. Her kommer en kort gjennomgang.

Tydelige konklusjoner

Forskningslitteraturen om konsekvensene av innvandring – faktiske årsakssammenhenger – er svært stor. Mye om USA, en god del om europeiske land som Italia, Storbritannia, Sveits og Tyskland og noe om Skandinavia. Den er også tydelig i sine konklusjoner:

• Innvandring gavner i det store og hele lokale arbeidstagere. Negative effekter på det lokale arbeidsmarkedet er – når de i det hele tatt forekommer – som regel kortvarige og små. På sikt finner de fleste studier at lokal sysselsetting øker.
• En av grunnene er at innvandrere også etterspør varer og tjenester. Blant annet derfor øker de ofte den lokale inntekten, også i Norge. Globalt tilsier forskningslitteraturen at liberalisert innvandring kan øke velferden enormt.
• Denne konklusjonen er ikke basert på forskning om bestemte grupper innvandrere. Kun 4 av 46 verdensledende eksperter (som blant annet inkluderer syv nobelprisvinnere i samfunnsøkonomi) var uenige i at «Gjennomsnittsamerikaneren ville fått det bedre dersom et større antall lavt kvalifiserte utenlandske arbeidere lovlig fikk komme inn i USA hvert år». Positiv og ganske stor fiskal nettoeffekt på økonomien er påvist i blant annet Storbritannia og USA.
• 4 av 50 av europeiske professorer i samfunnsøkonomi ved verdens beste universiteter var uenige i at «personer som migrerte til Europa mellom 2015 og 2018 vil sannsynligvis – i løpet av de neste to tiårene – bidra med mer i betalte skatter enn de mottar i ytelser og offentlige tjenester». I desember gikk erkekonservative Wall Street Journal gjennom forskningslitteraturen og konkluderte med at flyktninger for eksempel sannsynligvis bidrar mer til statskassen enn de koster.
• Samlestudiene viser heller ingen systematisk effekt på kriminalitetsrater.
• Derimot er innvandring svært viktig for innovasjon og dynamikken i mottagerlandets økonomi.

Positiv kraft

Det finnes nyanser på tvers av studier. I noen kontekster kan svært høy innvandring selvfølgelig ha noen negative utfall i mangel av god integreringspolitikk, og det er fortsatt mye vi ikke vet.

Men helhetsbildet er krystallklart: Innvandring er først og fremst en enormt positiv kraft. Selvsagt for innvandrere selv, også for samfunnene de reiser fra, og ikke minst for land som Norge som – foreløpig i hvert fall – greier å tiltrekke seg dem.

Fra forskningens ståsted er det derfor kanskje ikke overraskende at innvandringsskeptikere svært sjelden baserer sine argumenter på forskning som dokumenterer kausale sammenhenger. Forsker Asle Toje argumenterer heller for at innvandring vil forårsake organisk samfunnskollaps. Noe som heller ikke har noen som helst underbygning i seriøs forskning, som forsker Tore Wig påpeker.