3 weeks ago
23
The Times avslører:
Rystende avsløringer fra en britisk avis har vekket sterke reaksjoner og økt frykt for russisk spionasje og sabotasje. – Kan ramme Norge, sier ekspert.
Publisert 08.04.2025 18:05 Sist oppdatert 51 minutter siden
Skjult under havoverflaten rundt Storbritannia skal det britiske sjøforsvaret ha funnet flere russiske sensorer, som mistenkes for å blant annet spionere på landets atomubåter.
Det fremgår av en stor granskning utført av den britiske avisen The Times, som skriver at funnene blir sett på som «en potensiell trussel mot nasjonal sikkerhet».
Sensorene antas å være en del av Russlands president Vladimir Putins «gråsone-krigføring», med mål om å overvåke, kartlegge og potensielt sabotere kritisk infrastruktur under vann, ifølge avisen.
Avsløringene har allerede vekket sterke reaksjoner, både i Storbritannia og her hjemme i Norge.
– Den kapasiteten som russerne har til å drive undervannskrigføring med skjulte midler kan også ramme Norge, og har muligens allerede rammet Norge, sier orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, til TV 2.
Spesielt ett norsk mål kan være særlig utsatt, ifølge ekspertene.
Aldri skjedd før
Gjennom tre måneders granskning har den britiske avisen snakket med et titalls høytstående tjenestepersoner, som inkluderer flere tidligere forsvarsministre, militæreksperter og personell i det britiske forsvaret.
The Times har valgt å anonymisere uttalelsene og har bevisst holdt tilbake visse detaljer, som for eksempel stedene hvor sensorene er oppdaget.
Avsløringene har aldri før blitt offentliggjort, ifølge avisen, som skriver at britiske myndigheter ikke har bekreftet at opplysningene stemmer.
– Dette er egentlig ting som vi har visst veldig lenge at foregår, men at det kom ut i det offentlige rom, det er kanskje litt mer overraskende, sier Strømmen.
– Hvorfor det?
– Vanligvis ønsker en jo ikke å avsløre hva en vet om motstanderens sine operasjoner i særlig detalj, svarer han.
Selv om myndighetene ikke har bekreftet informasjonen offentlig, så er det likevel grunn til å tro på avsløringene, ifølge norske eksperter som TV 2 har snakket med.
– Og det ville forundre meg stort om ikke russerne har gjort lignende eller tilsvarende, eksempelvis med innløpene mot Grøtsund i Tromsø, og for den del innløpene mot Bergen, sier orlogskaptein Strømmen.
Altså steder der både norske, og spesielt amerikanske, ubåter opererer.
Slik fungerer sensorene:
Utplasserte sensorer under vann vil kunne måle akustiske signaler og/eller magnetiske profiler, og dermed gjenkjenne og lokalisere ulike strategiske ubåter.
De akustiske signalene kommer fra drivkraftpropellsystemene til ubåtene og har en unik signatur, som dermed kan gjenkjennes dersom sensorene er gode nok.
Med gode akustiske signaler kan man effektivt lytte etter spesielle lydavtrykk, som nærmest kan sammenlignes med fingeravtrykk.
Dermed kan russerne hente inn, og samle på, hemmelig etterretningsdata fra de strategiske ubåtene.
På den måten blir det lettere og å finne dem, å følge med på dem og eventuelt nøytralisere dem eller senke dem, dersom det skulle bryte ut en krig eller oppstå en annen alvorlig situasjon.
Kort fortalt gir sensorene russerne bedre informasjon om de britiske ubåtene.
Kilder: Tor Ivar Strømmen / Sjøkrigsskolen, Tom Røseth / Stabskolen.
Flere store avsløringer
Strømmen forklarer at ved å bruke skjulte sensorer, så kan russerne føre en slags krig uten at det nødvendigvis betegnes som krigshandlinger.
– Dette for å forberede krigsoperasjoner, og for å svekke vår evne til å løse oppdrag når det eventuelt skulle dra seg til, sier han, og legger til:
– Slike sensorer skaffer «fingeravtrykk» av ubåtene sine akustiske og/eller magnetiske profil. De vet hvor de er når de går inn og ut av basene. Russerne skaffer seg dermed profiler som gjør det enklere å spore ubåtene på det åpne hav.
Flere av de russiske sensorene, som skal ha blitt oppdaget av det britiske sjøforsvaret, har enten blitt skylt i land eller vært plantet på havbunnen, ifølge The Times.
I tillegg til å kunne spionere på Storbritannias atomflåte, så viser avsløringene at ubemannede russiske undervannsfarkoster skal ha blitt oppdaget i nærheten av kommunikasjonskabler på havbunnen.
– Det er alvorlig. Det er jo den strategiske kapabiliteten til britene det er snakk om. Avskrekkingsevnen og annenslagsevnen, som handler om å gjengjelde et atomangrep, sier hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, til TV 2.
Han utdyper:
– Det å ha sensorer ute som avslører, eller kan avsløre, lokasjonen til disse fire strategiske ubåtene, det er jo urovekkende.
På samme tid er Røseth ikke overrasket, nettopp fordi Nato-alliansen også ønsker å oppnå samme informasjon om russiske ubåter.
– Det er jo sånne strategiske ressurser man søker å avdekke. Mest mulig for å få en fordel eller ha kontroll på trusselen og trusselbildet, sier han.
Det britiske forsvarsdepartementet skal også sitte på troverdig etterretning som tilsier at luksusyachter, eid av russiske oligarker, kan ha blitt brukt til undervannsspionasje, ifølge den britiske avisen.
Ekspertene påpeker at de mange avsløringene også kan ha stor betydning for Norge.
Slik kan det ramme Norge
Tidligere forsvars- og utenriksminister i Storbritannia, Tobias Ellwood, sier til The Guardian at de ferske avsløringene viser at Storbritannia nå er «i en gråsonekrig med Russland».
Røseth mener ikke nødvendigvis at utplasseringen av slike sensorer klassifiseres som en hybrid handling, og derfor betegnes som «gråsone-krigføring».
– Men det er klart at dette er på en måte et rom mellom fred og krig, hvor det utføres forskjellige handlinger som kan påvirke eller skade motstanderen – som er under terskelen for full krig, sier hovedlæreren.
Å overvåke strategiske ubåter er derfor en viktig virkemiddel.
– Dersom man har satt ut slike sensorer for at de ønsker at de blir funnet, for å skape frykt og en effekt. Ja, da er det hybrid krigføring, sier han.
– Tenker du at det også kan ramme Norge?
– Indirekte så rammer det Norge om våre allierte eventuelt blir sporet. Og at avskrekkingen som alliansen har overfor Russland blir redusert, gjennom at Russland har kontroll på avskrekkingen, forklarer Røseth.
– Om sensorene er reelle, og om sensorene fungerer på de strategiske ubåtene, så vil det være en svekkelse av alliansens avskrekking og indirekte norsk atomparaply, legger han til.
Bekymret for norsk gassrørledning
Ellwood nevner også spesifikt gassrørledningen mellom Norge og Storbritannia, som infrastruktur han mener kan være sårbar i møte med slike russiske trusler.
– Omfanget av skadene [de kan gjøre] er enorme, og det kan benektes og det er billig å utføre. Det er den bekymringsfulle dimensjonen i alt dette, sier Ellwood til The Guardian.
Han etterlyser derfor handling fra britiske myndigheter, samt økt fokus på midler til den britiske marinens overvåkingsevne.
Orlogskaptein Strømmen deler også bekymringen fra Ellwood om at den norske gassrørledningen kan være særlig utsatt for sabotasje i fremtiden.
– Det som er de mest interessante målene i Norge for denne type aktivitet, det er uten tvil energiinfrastrukturen på havbunnen. Det er den som virkelig kan gi strategisk effekt på Europa i tilfelle en krig, uten at det nødvendigvis kan attribueres som en reell krigshandling, sier han.
TV 2 har spurt Politiet sikkerhetstjeneste (PST) om de er bekymret for russisk sabotasje mot gassrørledningen, samt om det er gjort funn av lignende sensorer i norsk farvann.
Det ønsker PST ikke å kommentere på, men du kan lese hele svaret til PST i faktaboksen under.
Dette svarer PST om avsløringene:
TV 2 har spurt politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Norge en rekke spørsmål i forbindelse med avsløringene til The Times.
PST ønsker ikke å kommentere den konkrete artikkelen, men sier på generelt grunnlag at den sikkerhetspolitiske situasjonen har økt de russiske etterretningstjenestenes risikovilje i Europa.
– De russiske tjenestene benytter et bredt spekter av ulike virkemidler og metoder, både mot mål i Norge og i andre land, sier seniorrådgiver i PST, Eirik Veum, til TV 2.
Han ønsker ikke å svare på om det er gjort lignende funn av russiske sensorer i Norge, eller i nærhet til norske farvann.
– PST venter at det russiske etterretningstrykket mot Norge fra russisk territorium vil øke i omfang i tiden fremover. Det inkluderer blant annet digital påvirkningsaktivitet, signaletterretning, cyberoperasjoner og rekruttering av kilder i Norge via digitale kanaler, sier Veum, og legger til:
– Det ventes i tillegg at russiske etterretningstjenester vil være aktive på norsk territorium under diplomatisk dekke, som tilreisende eller mannskap om bord på russiske fartøy.
TV 2 har også spurt PST om de er bekymret for potensiell sabotasje mot gassrørledningen mellom Norge og Storbritannia, noe de ikke ønsker å kommentere på.
– PST samarbeider med en rekke andre aktører for å avdekke og forebygge russisk etterretningsaktivitet og eventuelle sabotasjeaksjoner mot Norge. Vi ønsker ikke å kommentere mer spesifikt på hva som gjøres eller hvilke metoder som tas i bruk, sier Veum.
English (US)