Flere i arbeid er velferd til alle

I dag er en altfor stor arbeidskraftreserve verken i skole eller jobb, samtidig som arbeidsgivere i en rekke bransjer har behov for flere hoder og hender. En av våre største samfunnsfloker består av to minuser, som sammen kan bli pluss: Får vi flere ubrukte ressurser i arbeid, blir jobbene gjort, verdiskapning i næringslivet øker og velferden finansieres. I tillegg forebygger det ulikhet, fremmer helse og bygger fellesskap.

Samarbeid på tvers: Vi har lett for å tenke at Norge er et rikt land fordi vi har olja. Vi er takknemlige for den, men det er ikke først og fremst olja som har bygget velferdssamfunnet vårt. Det er arbeidskraften som er den største formuen vår. Det er den som gir grunnlag for verdiskapningen i bedriftene våre og samfunnet i stort. Det er derfor viktig at vi klarer å forvalte arbeidskraftformuen vår godt i møte med demografiendringene.

Gjennom programmet Flere i arbeid har Kristiansand kommune sammen med Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Nav Agder, fylkeskommunen og UiA jobbet systematisk og på tvers for å øke sjansen for at unge fullfører skole og kommer i jobb. Initiativet og oppstarten av programmet var et resultat av modige politikere som forstår betydningen av samarbeid for å løse store samfunnsfloker. Etter snart fem år som program har Flere i arbeid fått en regional forankring som gir resultater, og en nasjonal synlighet og posisjon det er all grunn til å være stolte av. Regjeringen har vist til Kristiansand ved flere anledninger den senere tiden.

Næring og Nav: I Flere i arbeid har vi brutt ned siloer og forandret måten vi jobber på. Ved nyttår avsluttes satsingen som program og det forpliktende tverrfaglige samarbeidet om de gode løsningene videreføres i drift. De siste årene har vist oss at vi må endre arbeidslivet, virkemiddelapparatet og vår egen organisasjon. Det er årsaken til at Kristiansand kommune har fått et nytt direktørområde som samler næringsarbeidet og Nav under samme ledelse. En tettere kobling mellom næring og Nav i kommunen vil styrke det målrettede arbeidet med arbeidsgivere og bedrifter om å få flere i arbeid. Det kan også gi innbyggere og arbeidsgivere lettere tilgang til koordinerte tjenester, og en bedre forutsetning for å koble arbeidssøkere med næringslivets behov for kompetanse.

Neste generasjon: Å få til store samfunnsendringer tar tid, fordi strukturelle tiltak ofte retter seg mot dyptliggende årsaker til problemer og påvirker mange ulike faktorer samtidig. La oss bruke et eksempel fra trafikken: I fjor omkom 87 personer i trafikken i Norge. Det er seks ganger færre enn for 50 år siden da 539 personer mistet livet. Nedgangen i omkomne har skjedd til tross for en formidabel trafikkvekst. Årsaken til den kraftige reduksjonen er sammensatt, og et resultat av innsats og samarbeid på tvers over flere tiår. Statens vegvesen, politiet, kjøretøyprodusentene, politiske beslutninger om påbud av bilbeltebruk, barnestoler og mange andre ting, har alle bidratt til å redusere antall dødsulykker. Eksemplet viser at vi er sterkere sammen og får til samfunnsendringer når vi jobber systematisk sammen over tid.

Vi kan selvsagt glede oss over at systemendringene gjort gjennom Flere i arbeid allerede har gitt resultater, men full effekt av tiltakene er ofte ikke mulig å se før det har gått en generasjon. Dagens ungdom og unge voksne er morgendagens foreldregenerasjon. Ved å bidra til at de kommer i jobb, forebygger vi at utenforskap går i arv. Barn som vokser opp i familier hvor ingen av foreldrene er i jobb, har generelt færre muligheter og flere utfordringer. Det er også høyere risiko for at de ikke fullfører skole og kommer i jobb, sammenlignet med barn med minst én foresatt inkludert i arbeidslivet.

Tid og tålmodighet: Vi bor i en region i Norge som har en stygg statistikk på utenforskap, men vi er også en region som er ledende i å finne bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringen.

Gjennom Flere i arbeid er vi kommet ganske langt på kort tid, men vi er langt fra i mål. Vi kan neppe klappe oss selv på skulderen om 10 eller 20 år dersom vi ikke bygger videre på satsingen med å få flere utenfor innenfor. For vi øker ikke sysselsettingen og verdiskapningen som finansierer velferden vår uten å endre rutiner og regler som hindrer økt arbeidsdeltakelse. Samarbeid på tvers er helt avgjørende i arbeidet med å bryte trenden med et utenforskap som ofte går i arv. Vi har tro på at opprettelsen av direktørområdet Næring og Nav er en klok måte å føre stafettpinnen fra Flere i arbeid-programmet over i drift.