Flere tusen har flyttet tilbake: – Hjertet mitt var i Ukraina

Hun savner den norske naturen og fotturene. Og all fritiden hun hadde etter jobb.

Men etter to år som flyktning i Skien i Telemark begynte Liubov Railian (40) å føle seg maktesløs.

– Jeg klarte ikke sitte på sidelinjen lenger. Landet mitt er i krig og jeg måtte være der, sier Railian.

Som nærmere 7 millioner andre ukrainere har hun forlatt hjemlandet siden Russlands invasjon i februar 2022.

80.000 av dem oppholder seg i Norge på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse, ifølge tall fra juni.

Kun 1 av 10 ukrainere i Norge er fast bestemt på å returnere til Ukraina når krigen er over.

Men mange har allerede tatt den vanskelige avgjørelsen om å forlate trygge Norge for det krigsherjede hjemlandet.

Ville hjem for å bidra

Tobarnsmoren Liubov Railian er nå tilbake i hjembyen Odesa.

Hun har funnet tilbake igjen til sitt gamle yrke som regnskapsfører.

Som frivillig jobber hun med å reparere uniformer og produsere kamuflasjeutstyr til hæren.

Byen ved Svartehavet ligger bare noen titalls kilometer i luftlinje fra russisk-okkupert territorium.

For mindre enn en uke siden eksploderte en russisk drone i en boligbygning bare noen få kvartaler fra kontoret til Railian, forteller hun.

– Hver natt klokken ett eller to går rakettalarmen. Da må vi ned i bomberommet. Det er vanskelig for barna, for de trenger søvnen, sier Railian på prøvende norsk.

Selv om den lille familien ga avkall på tryggheten, var det andre faktorer som veide tyngre i avgjørelsen om å dra tilbake til Ukraina.

– I Norge er det bra. Det er fine mennesker og flinke politikere. Barna gikk på gode skoler, men de savnet hjemlandet.

Railian var i daglig kontakt med slektningene som ble igjen. Hun sendte hjem klær og penger, men det føltes ikke nok.

– Det var som om jeg levde, men ikke levde. Hjertet mitt var i Ukraina.

Så mange har vendt tilbake

Siden krigsutbruddet i 2022 har 3000 ukrainere returnert til Ukraina med tilbakevendingsstøtte, ifølge tall fra UDI som NRK har fått.

Støtten er på 17.500 kroner. Det samme beløpet gis for hvert barn som flytter sammen med den voksne.

Det reelle tallet på tilbakevendte ukrainere er trolig høyere fordi en del reiser tilbake uten å søke om støtte, slik Railian sier hun gjorde.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere varer til 2026, med mulighet for ett års forlengelse.

Norske myndigheter har vært klare på at ordningen ikke skal føre til permanent opphold.

– Det er en ordning som legger til grunn at når krigen er over, og det er trygt, skal de reise tilbake, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på NRK Nyhetsmorgen fredag.

EU har innført den samme ordningen, men Norge har vedtatt to innstramminger.

For det første har Ap/Sp-regjeringen opphevet kollektiv midlertidig beskyttelse for områder som UDI regner som trygge i Ukraina.

Dette gjelder seks fylker vest i Ukraina. Flyktninger fra disse områdene får en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet i henhold til ordinære asylregler.

For det andre strammet regjeringen inn ukraineres mulighet til å besøke hjemlandet. Brudd på forskriften kan føre til tap av oppholdstillatelse.

Den norske særforskriften fører til at færre ukrainere ønsker å vende tilbake, hevder forsker.

Besøk kan øke returvilje

– Vi ser at de som har reist til Ukraina under krigen, har et større ønske om å dra tilbake når krigen er over, sier Oleksandra Deineko, forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met.

Forklaringen er at reiser til Ukraina bidrar til å opprettholde en sterkere tilknytning til sosiale kontakter og arbeid i hjemlandet.

– På den måten skapes et grunnlag for å vende tilbake, sier Deineko, som selv er ukrainsk flyktning i Norge.

I en fersk studie har hun og kolleger ved NIBR forsket på hvilke faktorer som motiverer ukrainske flyktninger i Norge til å vende tilbake til Ukraina.

Dybdeintervjuer med tilbakevendte ukrainere avdekket tre hoveddrivere:

• Personlige forhold: Ønske om å gjenforenes med familie og venner

• Relevant arbeid: Utfordringer med å skaffe seg jobb i Norge i tråd med utdanning

• Hjemlengsel og nasjonalfølelse: Ønske om å føle seg hjemme og bidra til landets gjenoppbygging

Forskerne antok på forhånd at flyktningene ville bli møtt med en viss grad av stigmatisering og sjalusi fra de som ble igjen, men undersøkelsene indikerte det motsatte.

– De lokale var heller positivt overrasket over at flyktningene hadde forlatt en fredelig velferdsstat for å bo i Ukraina, sier Deineko.

Hun presiserer at studien kun snakket med kvinner, og at reaksjonene mot menn kan være annerledes.

Ingen av de seks informantene forskerne snakket med mottok finansiell støtte fra norske myndigheter til returen.

– De ville ikke vente i tre måneder på UDIs behandling av søknaden. De ville returnere raskt.