Flertallet av de involverte i drapsforbund-saken er «etnisk norske». Hvorfor er det et poeng?

KOMMENTAR: Enkelte som har meninger om drapsforbund-saken tror at dette er snakk om oppgjør mellom «utlendinger». Det er langt fra sannheten.

Bistandsadvokat Inger Marie Sunde og statsadvokat Geir Evanger. Sunde representerer den fornærmede 16-åringen og hans familie. Foto: Jarle Aasland

Opplysninger om etnisitet og landbakgrunn i kriminalsaker er et spørsmål som kan beskrives som et etisk minefelt. Og det er et område av presseetikken som har vært gjennom en utvikling de siste årene.

I dag oppgir for eksempel Aftenbladet (og flere andre medier) bakgrunnen til involverte i kriminalsaker der det er relevant. Et eksempel kan være at en person som er siktet i en voldssak, kom til Norge som asylsøker fra Syria. Eller at en dømt vinningsforbryter er litauisk statsborger.

Et visst ubehag

Det er et visst ubehag, om det er et dekkende ord, ved å gjøre dette. Hva har det egentlig med saken å gjøre hvor den siktede, eller foreldrene hens for den saks skyld, kommer fra? Men alternativet er at redaktørstyrte medier som Aftenbladet kan kritiseres for å underspille eller dekke over at en unforholdsmessig stor del av en viss type lovbrudd blir begått av personer med utenlandsk opphav.

Slik er det dessverre i noen tilfeller. Det ER en overrepresentasjon av lovbrytere med annen enn norsk opprinnelse på enkelte områder. Det må vi snakke om. Ikke minst for å kunne gjøre noe med det.

Når det gjelder saken om drapsforbund som går for Sør-Rogaland tingrett, har Aftenbladet opplyst at den ene av de tre tiltalte er født i Pakistan.

«Etnisk norsk»

Når det gjelder de to andre tiltalte, er begge født og oppvokst i Norge. Den hovedtiltalte «Lukas» har foreldre som begge er «etnisk norske», hvis det begrepet gir noen mening. Det samme har 18-åringen som sitter fengslet i England, men ikke er tiltalt i denne saken. Og det samme har 15-åringen som er fornærmet i saken.

Mitt poeng her er at det er en alvorlig feilslutning å anta at denne saken dreier seg om oppgjør mellom eller blant «utlendinger».

Denne saken dreier seg om tiltalte ungdommer med svært ulik bakgrunn. Utenlandsk og «etnisk norsk». Men som alle har fått en problematisk barne- og ungdomstid.

Den hovedtiltalte «Lukas» har vært i inngrep med barnevern og andre hjelpetiltak fra barneskolealder.

Alle foreldres mareritt

Det meste av rettsdagen torsdag gikk med til avspilling av tilrettelagte avhør av den fornærmede 15-åringen, som det var lagt en plan for å stikke med kniv utenfor hjemmet hans på Tasta. Dessuten forklarte 15-åringens far seg.

Disse avhørene og forklaringen ble lagt fram for lukket rett og med fullt referatforbud for mediene som var til stede.

Men jeg tror de fleste som har barn kan forestille seg hvordan det må føles å bli tatt ut av lunsjpausen på jobb med beskjed om at det er en pågående trussel mot livet til barnet ditt.

Familien er fortsatt sterkt preget av det som skjedde, og de mottar psykologisk hjelp.

Dramatikk i retten

Den ene av de to medtiltalte fikk ikke være til stede i retten da en tidligere kjæreste av ham skulle avgi forklaring torsdag. I stedet var det meningen at han skulle få følge med på skjerm fra et bakrom. Dette var han sterkt imot, og da han ble ført ut av rettssalen kastet han en kartong med sjokolademelk med stor kraft mot dommerbordet.

Han traff ingen, men det var ikke mye om å gjøre. Han kom også med en rekke verbale utfall, både mot politifolk og journalister.

Denne dramatikken gjorde at rettsforhandlingene ble avsluttet for dagen. Den tidligere kjæresten skal i stedet avgi forklaring fredag.

En nær slektning av 18-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 18-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.