Flyttet til øy med 12 fastboende: – Her er jeg en viktig del av samfunnet

Hun flyttet til en øy med 12 andre fastboende. Her har de et helt spesielt samhold.

Myken ligger utenfor Helgelandskysten. Foto: Julie Luneborg

Hun hadde reist verden rundt, vært reisemagasinredaktør i flere år og hadde sett mer av utlandet enn Norge. For seks år siden reiste hun med hunden Winston med scooter fra Oslo til Senja.

På turen forelsket hun seg i øya Myken. Den ligger 32 kilometer ut i havgapet fra Helgelandskysten.

Da hun kom hjem etter ferien, dukket det opp en melding på Facebook om å leie et hus på øya. Om vinteren.

– Det som bare skulle være et spesielt reiseprosjekt, ved å ha «hjemmekontor» på Myken noen måneder den vinteren, er nå blitt til selve livet, forteller Luneborg, som nå har bosatt seg fast på øya.

Selv om hun har vært i Mongolia, Senegal, Kenya og backpacket i Thailand, har hun aldri fått så mye oppmerksomhet som når hun forteller at hun bor på en øy i det norske havgapet.

– Jeg merker særlig engasjementet i sosiale medier. Denne drømmen om en øde øy, den lever, selv om den kanskje dreier seg mer om en tropisk øy. Å komme seg vekk fra hamsterhjul-tilværelsen tror jeg er forlokkende for mange. Og en øy i Norge er noe mer overkommelig enn en stillehavsøy, tross alt. Det er litt det samme som småbruksdrømmen, sier hun.

– Du må trives i ditt eget selskap, ellers går det ikke an å bo på en liten øy. Selv om jeg treffer naboene hver dag i to timer når butikken er åpen, blir det mange kvelder og dager hvor en er alene, sier Julie Luneborg. Foto: Julie Luneborg

Julie Luneborg og Winston har bodd delvis på Myken de siste årene. Nå er de fastboende. Foto: Julie Luneborg

Må tenke nytt

Øylivet er noe helt eget. Her må det samhold og gründerskap til for å holde koken. Dypdykket ned i øylivet ble nylig til boken «Øya – Myken, maten, menneskene» som hun skrev med en annen fastboende, Kerstin Marthinsen.

– Den handler om å skape et godt samfunn i små lokalsamfunn. Samles rundt matbordet, invitere naboen på middag, sier Luneborg som også jobber deltid for whiskydestilleriet på øya.

Vintermånedene er mørke. Ofte er det kraftige stormer og uvær, men Luneborg har forelsket seg i øylivet også på denne årstiden. Foto: Julie Luneborg

Trenger ikke være en «spesiell type»

Å flytte fra by til bygd er et stort steg som innebærer både praktiske og følelsesmessige endringer. Det handler ikke nødvendigvis om å være en «spesiell type», men om å være bevisst på egne behov, verdier og forventninger, mener Marianne Sleire Lundblad. Hun er psykolog og har skrevet boken «Natureffekten».

Hun og familien realiserte drømmen om livet på landet for noen år siden.

– Jeg tror å flytte til en liten øy eller et lite samfunn krever at man er såpass selvstendig at man kan tåle å være alene i perioder, eller eventuelt møte ensomheten man kjenner på med godhet. I tillegg trenger man en god dose åpenhet og nysgjerrighet for nye mennesker og kulturer, og måter å leve livet på.

Evnen til tilpasning er viktig når en skal ta et steg ut i et nytt liv, mener hun.

– I tillegg er det viktig å virkelig gå i seg selv og finne ut hva som trengs i livet for at du skal ha det bra. Er det et kokende sosialt liv, må du kanskje oppsøke frivillige lag og aktiviteter for å få tilfredsstilt det behovet.

Marianne Sleire Lundblad, mann og tre barn flyttet på landet i Bærum for noen år siden. – I en tid som oppleves urolig gir det mening å søke bort fra byens uro og til noe mer stabilt og håndfast. Jeg tror naturen kan være en motvekt til den uroen og pessimismen som rår i verden i dag. Den er ekte, og den gir ro, sier hun. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Hun tror det er noe ved det å bo på landet som treffer folkesjelen vår.

– Materialismen kan fort blir et jag som ikke tar slutt og som sliter oss ut. Kanskje drømmer vi om noe mer jordnært og enkelt. Jeg tror det ubevisst for mange av oss finnes et behov for å være tettere knyttet naturen – fordi det var slik våre forfedre levde, og fordi vi merker hvor bra det er for oss å være i den.

I boken viser Lundblad til forskning som beskriver hvordan rolige og naturlige omgivelser har en rekke positive innvirkninger på psykisk og fysisk helse.

– Bare det å ha utsikt til havet eller noe grønt gjør oss helsemessig godt.

Men steget fra drøm til virkelighet er ofte lang.

– Selv om det for mange bare er en drøm å flytte ut for å få et roligere liv, er det noen som våger å hoppe ut i det.

Lundblad tror det er lurt å gå en runde med forventningsavklaring. Hva er det egentlig en ønsker å oppnå med å flytte på landet eller til en liten øy?

– Motivasjon til endring kan være ønske om mer tid, ro, bedre økonomi – eller en endring fra noe, som stress, press og hamsterhjul. Det kan være fint å undersøke om forventningene dine kan innfris.

Ved å flytte langt av gårde og kanskje avsidesliggende, betyr det at nye praktiske og sosiale strukturer brytes og nye må lages.

På øya – i nuet

For Luneborg og de andre fastboende på Myken er den lille butikken et daglig samlingspunkt. Det er viktig for det sosiale. Den er åpen to timer hver dag.

– Da er det kaffe og skravling som gjelder. Det gjør godt for alle, sier øyboeren.

– Hvorfor blir du nå fastboende?

– Øylivet er å leve i en annen takt. I kontrast til bylivet føler jeg at jeg lever mye mer i nuet. Her er jeg en viktig del av samfunnet, tett på naboene – og tett på naturen. Hver dag får jeg et klyp-meg-i-armen øyeblikk ved å få fastlandsfjellene i syne. Selv om jeg ser de hver eneste dag. Det er en avhengighetsskapende følelse å leve ved havet, og selv om jeg også savner bylivet innimellom, så er det alltid hit jeg lengter tilbake, sier Luneborg.