Korrupte regjeringsmedlemmer tapper statskassen i Sør-Sudan, viser FN-gransking. Landet har fått milliarder i bistand fra Norge.
1 av 5Foto: AP / NTB
Publisert: 24.09.2025 06:02
Ifølge en rapport fra den FN-oppnevnte Menneskerettighetskommisjonen for Sør-Sudan har landets regjering hatt nærmere 250 milliarder kroner i oljeinntekter siden uavhengigheten i 2011, men nesten ingenting av dette er benyttet på grunnleggende tjenester som helse og utdanning.
– Vår rapport forteller historien om plyndringen av en nasjon, sa kommisjonens leder Yasmin Sooka da hun la fram rapporten tidligere i måneden.
– Dette har ført til sult, sammenbrudd i helsesystemene og forårsaker dødsfall som kunne vært unngått. I tillegg har det også fyrt opp under dødelige væpnede konflikter om ressurser, la hun til.
Norsk milliardbistand
Norge har bidratt med 8,1 milliarder kroner i øremerket bistand til Sør-Sudan siden uavhengigheten i 2011, viser en oversikt fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).
I fjor var bistanden på drøyt 618 millioner kroner, og rundt en tredel av dette gikk til «godt styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging».
– Norad er kjent med rapporten, og vi er glade for at korrupsjon avdekkes, sier Toril-Iren Pedersen, seksjonssjef i Norad for styresett.
– Norsk støtte går ikke til myndighetene direkte, men gjennom FN, humanitære organisasjoner og sivilsamfunnet, sier hun til NTB.
Tappet for milliarder
Menneskerettighetskommisjonen for Sør-Sudan ble opprettet av FNs menneskerettsråd, og deres rapport tegner et bilde av «systematisk korrupsjon i regjeringen og skamløs rovdrift».
– Omfattende korrupsjon har ført til at Sør-Sudans nasjonale rikdom har havnet i hendene på noen få, noe som gjenspeiler at staten overtatt av uansvarlige eliter, heter det i rapporten.
Ett av programmene som er tappet for milliarder, er det såkalte Olje for veier-programmet.
Dette programmet mottok mellom 2021 og 2024 nærmere 22 milliarder kroner, men kan ikke gjøre rede for nærmere 17 milliarder kroner av dette, ifølge rapporten.
Veiene som skulle bygges, ble enten ikke fullført, var ekstremt overpriset eller ble bygget med langt lavere standard enn forutsatt.
Arvtaker
Pengene i dette programmet ble kanalisert gjennom byggeselskaper eid av Benjamin Bol Mel, heter det i rapporten.
Han har steget raskt i rekkene i Sør-Sudan, ble i februar utnevnt til visepresident og omtales som den mest sannsynlige arvtakeren etter president Salva Kiir.
Nylig opplyste Bol Mel at han også var blitt forfremmet til general i landets sikkerhetstjeneste.
– Det er en ekstrem mangel på effektivt tilsyn og ansvarliggjøring for beslutninger om hvordan Sør-Sudans oljeressurser genererer inntekter, og hvordan disse fordeles og brukes, heter det i rapporten.
Uakseptabelt
Regjeringen i Sør-Sudan avviser granskernes rapport og anklager kommisjonen for å ha stolt på «ubekreftet informasjon» fra journalister, sivilsamfunnsgrupper og FN-organer.
Ifølge justisminister Joseph Gengs svar til kommisjonen bygger rapporten på tall «som ikke er i samsvar med regjeringens egne data».
Sør-Sudans økonomiske problemer skyldes ifølge ham konflikt, klimaendringer og fallende salg av olje.
– Sør-Sudans internasjonale partnere må gjøre det klart at denne situasjonen er uakseptabel, sier Carlos Castresana Fernandez, et av medlemmene i kommisjonen som har skrevet rapporten.
– Stor utfordring
Toril-Iren Pedersen er enig, men medgir at det er høy risiko for korrupsjon i sårbare stater og konfliktområder.
– Sårbare stater er ofte preget av stor ressursmangel, lav tillit og svake institusjoner til å følge opp og forebygge korrupsjon. Dette gjelder både offentlige og ikke-statlige, sier hun.
– Korrupsjon og ulovlig kapitalflyt er en stor utfordring for utvikling i land som Sør-Sudan. Det bidrar til at konflikter vedvarer og eskalerer, og det undergraver tillit og statsbygging, sier Pedersen.
– Norge har nulltoleranse for korrupsjon, og Norad følger opp organisasjonene som får tilskudd fra oss gjennom interne systemer for avdekking av risiko. Mislighold skal ha konsekvenser, sier hun.