FN-toppen: – Dette er en krise

Det siste året har vært en intens balansegang for FNs Tom Fletcher – mellom verdens brennpunkter, økende kritikk og stadig synkende tillit til det internasjonale systemet han representerer.

Fra Sudan til Gaza har han måtte håndtere noen av vår tids største humanitære katastrofer.

Samtidig har han selv havnet i kryssilden etter et feilslått dødstall.

Hvordan jobber FNs nødhjelpssjef for verdens mest sårbare – når verden selv vender blikket bort?

Påstanden som gikk viralt

VG møter en travel Fletcher i marmorglansen på Hotel Bristol i Oslo.

Alt etter håndhilsingen går fort. Vi haste-parkeres inne i et anonymt, klinisk møterom gjemt bort i et hjørne av hotellet, med et BBC-team i hælene.

Den erfarne diplomaten utstråler alvor – som om han har pakket verdens tilstand i stresskofferten og er klar til å pakke den ut. Punkt for punkt.

Men før Fletcher får si sitt om den alvorlige bistandskrisen som har vokst det siste året, er det én ting vi må få avklart.

Fordi: I mai fikk FN-toppen massiv kritikk da han advarte om at «14 000 barn kunne dø i løpet av 48 timer» i et intervju med BBC. Anslaget viste seg å være helt feil.

– Hvordan opplevde du reaksjonene som fulgte, og hva tenker du i ettertid om farene ved å bruke så dramatiske tall i en så betent situasjon?

– Jeg presiserte flere ganger at de 14.000 barna var i alvorlig fare, men over en periode på mer enn seks måneder – dersom vi ikke fikk inn nødhjelp. Da jeg uttalte meg, fryktet jeg at vi bare hadde 48 timer igjen med tilgang for å levere nødhjelp.

Men han innrømmer at uttalelsen, og kritikken som kom i etterkant, overskygget dramatikken som faktisk utspilte seg i Gaza.

For i dagene som fulgte døde flere barn av underernæring. Fletcher understreker også at sult er en sentral årsak til at minst 50.000 i dag er drept i krigen.

Ingen glamour bak kulissene: Et anonymt møterom, én FN-topp, to kaffekopper – og verdenskriser på bordet. VGs journalist rakk ikke engang å ta av seg jakken. Foto: Kyrre Lien / VG

– Tallene er allerede ekstreme, og de fortsetter å stige. For meg er det viktig å være presis med tall, men vi må også klare å få verdens oppmerksomhet – inkludert fra myndigheter og det internasjonale samfunnet.

Han er tydelig på at Israel ikke etterlever folkeretten.

– Vi ser ikke at internasjonal humanitærrett blir respektert. Vi burde ikke måtte be om tilgang – det skal vi ha. Men hjelpen som slippes inn er bare en dråpe i havet. Det er langt fra nok til å redde liv eller stanse sulten.

– Israel sier det selv

På spørsmål om de stadig sterkere anklagene mot Israel – også fra FN-hold – om at de bruker sult som våpen og har en strategi som ligner etnisk rensing, svarer han:

– Jeg har sagt i Sikkerhetsrådet at jeg er dypt bekymret for at sult brukes som et våpen mot sivilbefolkningen. Men det viktigste er ikke hva jeg sier – det er hva israelske ministre selv sier.

FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher (midten) ses på storskjerm under et møte i FNs sikkerhetsråd Foto: JUSTIN LANE / EPA / NTB

– Og de sier helt tydelig at de vil nekte mat til befolkningen i Gaza for å legge press på dem. Det er dypt foruroligende.

Han understreker samtidig at FN vil fortsette å levere nødhjelp – selv under ekstreme forhold.

Les også: Leger uten grenser-sjef raser mot nødhjelp-modell i Gaza

– Vi blir faktisk angrepet

Men det brenner flere plasser i verden. Blant annet i Sudan. Et land som huser verdens største humanitære katastrofe.

– Over 30 millioner mennesker i Sudan trenger akutt nødhjelp. Det er mer enn halvparten av befolkningen, sier FNs øverste humanitære ledere.

Det er en menneskeskapt katastrofe.

Situasjonen han beskriver, er dramatisk: Hjelpearbeidere angripes, forsyningslinjer bryter sammen – og internasjonal støtte svikter.

– Vi er overbelastet og underfinansiert. Og vi blir faktisk angrepet. I går mistet vi fem mennesker i en FN-konvoi som ble truffet av et luftangrep, forteller han.

Wiyuach Makuach (60) mistet armen i et luftangrep mot et sykehus drevet av Leger Uten Grenser. Her sitter hun i en sykehusseng i Akobo, Sør-Sudan, søndag 25. mai 2025. Foto: Joseph Falzetta / AP / NTB

Ifølge FN var konvoien på vei med mat og livsnødvendige forsyninger fra blant andre Unicef og Verdens matvareprogram til områder som Al-Fashar og Zamzam.

– Dette er folk som oppsøker fare for å redde andre. Og de blir selv mål.

I april 2023 brøt det ut kamper mellom Sudans regjeringshær under ledelse av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo. Krigen har siden april i fjor krevd titusenvis av liv og drevet 14 millioner mennesker på flukt. Rundt 3 millioner har flyktet til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.

FN anslår at rundt 24 millioner mennesker i Sudan er avhengige av matvarehjelp utenfra. FN og hjelpeorganisasjoner har i lengre tid advart mot det som kan bli verdens største sultkatastrofe. Begge parter i krigen anklages for å bruke mat som våpen og for å hindre at nok nødhjelp slipper inn. De anklages også for omfattende krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Les også: Minst 300 drept i massakre: – Jeg vet ikke hvor barna mine er

– Må være ærlige om kritikken

FN har fått kritikk fra hjelpeorganisasjoner for ikke å være synlige nok i Sudan, blant annet av Leger Uten Grenser-sjefen Chris Lockyear.

Det tar han på alvor.

– Jeg lytter nøye til kritikken, spesielt fra våre NGO-partnere og sivilsamfunnet. Mange opplever at vi burde være mer til stede fysisk, svarer Fletcher.

Foto: Amr Nabil / AP / NTB

Han viser til at FN allerede har flere hundre ansatte på bakken i Sudan – inkludert i noen av de hardest rammede områdene – og sier at han jobber aktivt med å utvide innsatsen.

– Vi har økt tilgangen, fått på plass flere humanitære knutepunkter og flyginger. Men vi må gjøre mye mer – og vi må gjøre det sammen med partnere som Flyktninghjelpen.

Les også: – En konflikt folk bevisst vender blikket bort ifra

– Norge er en smart donor

Tidligere samme dag hadde han møte med Norges utviklingsminister. Hans budskap innebar både ros og forventninger.

– Norge er en avgjørende donor – ikke bare sjenerøs, men også strategisk klok, bedyrer han.

Han peker på at Norge bidrar fleksibelt og langsiktig, og trekker frem felles innsats i kriser som Sudan, Gaza og Syria – og trekker frem Norge som en tydelige stemme i Sikkerhetsrådet:

– Etter mitt syn har Norge vært konsekvente, prinsippfaste og tydelige. Det betyr mye – og det ble også anerkjent av 14 av 15 medlemmer i Sikkerhetsrådet da jeg var der sist.

Aukrust om møtet: –

Inne på det sterile møterommet sitter også Norges utviklingsminister, Åsmund Aukrust.

– Vi gir sterk støtte til det viktige arbeidet han gjør for å sikre humanitær tilgang – slik at mennesker i nød får mat, vann og medisiner.

<-Åsmund Aukrust

Norges bistandsminister

I ett år har Norge hatt lederrollen i giverlandsgruppen for OCHA. For Aukrust har året og ansvaret vært «viktig», «meningsfylt» – og ikke minst «ekstremt utfordrende». Nå er stafettpinnen på vei videre til Tyskland.

Derfor haster Fletcher og Aukrust videre – inn på et større rom i Hotel Bristol, der FNs største humanitære givere allerede sitter rundt bordet.