Fnyser av klimakutt: – Sminking og misbruk

– Det er pynting av utslippsregnskapet til Norge, sminking av fossilindustrien og misbruk av verdifulle fornybare kraftressurser.

Det er dommen til Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, etter at Statistisk sentralbyrå fredag publiserte tall for norske klimautslipp. 

PYNTING: Truls Gulowsen, Leder i Naturvernforbundet, mener klimaministeren pynter på utslippsregnskapet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Utslippene fra norsk økonomisk aktivitet i Norge ble redusert med 3,5 prosent fra 2023 til 2024. 

Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og er foreløpige fram til endelige tall foreligger i november.

Selv om trenden med gradvis nedgang i klimagassutslippene fortsetter, mener Gulowsen årsakene er tilfeldige og ikke basert på effektive tiltak. 

Han viser til SSBs egne forklaring på utslippskuttene:

– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB.

– Det er pause i smelteverket i Salten. Det er elektrifisering av oljeplattformer med verdifull kraft fra land, og egentlig ingen reelle strukturelle tiltak som får Norge på rett kjøl, sier Gulowsen.

– Se partiene i kortene

Stephen Platt er forsker ved klima- og miljøinstituttet NILU. 

Han er også skeptisk til hvor tungt utslippskuttene hviler på elektrifisering av olje- og gassvirksomhet, samt driftsstanser. 

– Når det gjelder driftsstans og operasjonsproblemer, er jo det årsaker til kutt som vi må forvente øker igjen i fremtiden, sier han.

TVILER: Forsker ved klima og miljøinstituttet NILU, tror ikke Norge når målet vi har forpliktet oss til i Parisavtalen. Foto: Privat

– Og hvis elektrifiseringen av olje- og gassvirksomhet hjelper Norge å fortsette lengst mulig med utvinningen, så er det jo marginalt hvor mye det har å si i totalregnskapet. Norsk fossil brensel vil jo likevel føre til utslipp både her og der vi eksporter, sier Platt. 

– Tror du Norges forpliktelse til å oppfylle Parisavtalen, ved å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, fortsatt er mulig?

– Nei, personlig tror jeg ikke det, sier Platt.

Forskeren viser til at det har vært en nedgang på 12,4 prosent i klimautslippene siden 1990.

– Nå er det mindre enn fem år igjen til å nå 55 prosent, sier Platt.

Han mener nordmenn burde være opptatt av å se på klimapolitikken til de ulike partiene frem mot valget. 

– Jeg skal ikke være politisk på noen som helst måte, men de store endringene vi kan få til, er å se på de store strukturelle problemene. Det er alltid bra å gjøre personlige tiltak, som å kjøre elbil og spare strøm, men de store endringene kan kun gjøres på myndighetsnivå. Da er det viktig å se partiene i kortene inn mot valget, sier Platt.

– Gode nyheter

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), sier han er enormt glad for at kuttene i utslippene fortsetter, og mener det viser at tiltakene virker.

ENORMT GLAD: Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, er enormt glad for at utslippene går ned. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Vi ser at det nytter å satse på grønn teknologi og omstilling. Siden 2021 har utslippene blitt redusert med 8,8 prosent, men vi er fortsatt ikke i mål. For å nå klimamålet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030, må vi fortsette å styrke innsatsen, sier Bjelland Eriksen.

Han er uenig i at elektrifiseringen av olje- og gassvirksomheter er sminking av utslippene.

– Jeg syns ikke det er negativt at olje- og gassnæringen tar på alvor at de må kutte utslipp. Det er helt avgjørende at de for eksempel elektrifiserer plattformene for at de skal være konkurransedyktige i framtiden, sier Bjelland Eriksen.

– Så er jeg enig i at hvis du ser på tallene siden 1990, så har for lite av omstillingen skjedd i Norge og i norsk næringsliv. Der haster det å få opp takten. Jeg skulle gjerne ønsket meg at vi hadde gjort mer på et mye tidligere tidspunkt, men av de 12,4 prosentene siden 1990, har altså 8,8 prosent skjedd på denne regjeringens vakt, sier han.

Etterlyser konkrete tiltak

Gulowsen er enig med klima- og miljøministeren i at arbeidet må fortsette, men savner en helhetlig klimapolitikk. 

– Det må komme tydelige nasjonale mål og tiltak som virker. Vi må omstrukturere det norske samfunnet. Vi kan ikke bare pynte på utslippssektorene vi allerede har, slik som elektrifiseringen av olje- og gassektoren gjør, sier han.

PLAN: Gulowsen savner en tydelig plan for økning av CO₂-avgiften og utfasing av olje- og gassvirksomheten. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Han bekymrer seg nå for at Stortinget kan komme til å forkaste ideen om nasjonale utslippsmål.

– Det må sørges for et jevnt trykk på alle sektorer i Norge for å bli omstilt til lavutslippssektorer. Vi savner en tydelig plan for økning av CO₂-avgiften. Vi savner en tydelig utfasingsplan for olje- og gassvirksomheten, hvor vi i dag har en grønnvaskingsplan med sterkt fokus på elektrifisering, sier Gulowsen.

Klimaministeren viser på sin side til at CO₂-avgiften vil øke, og mener det foreligger en omstillingsplan for norsk olje og gass.

– Det er et bredt flertall på Stortinget om at vi skal trappe opp CO₂-avgiften frem mot 2030. Der ligger det en opptrappingsplan allerede i dag, sier Bjelland Eriksen.

– Når det gjelder olje og gass, er det en del av kvotesystemet i Europa. Kvotemarkedet går til null i 2040, både for de som produserer olje og gass i Norge, men også for de som bruker oljen og gassen vår ute i det europeiske energisystemet. Det betyr at vi har en omstillingsplan for norsk olje- og gass, og for alle andre sektorer i økonomien vår, sier han.