– Folk håper amerikanerne endelig kommer

6 hours ago 1



Cubansk journalist hevder mange på øya ønsker innblanding fra USA velkommen.

 Rebecca Blackwell / AP / NTB
VELKOMMEN USA: Flere eksilcubanere støtter en amerikansk intervensjon. Onsdag 20. mai samlet demonstranter seg i Miami i protest mot det cubanske regimet, i forbindelse med USAs siktelse av Cubas tidligere president, Raúl Castro, for nedskyting av to amerikanske fly i 1996. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB

Publisert 28.05.2026 10:09 Sist oppdatert 8 minutter siden

– Mange cubanere er villige til at USA griper inn militært på Cuba. Folk har nådd et punkt hvor de foretrekker enhver fremtid fremfor virkeligheten med dette regimet. Lederne lever som borgerskapets elite, mens folket dør av sult. 

 Norlys Perez / Reuters / NTB
REGJERINGSVENNLIGE: Medlemmer av Cubas væpnede styrker samler seg til en regjeringsvennlig markering mot USAs Cuba-politikk. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

Stemmen på telefonen lyder resignert. Fra Santiago de Cuba rapporterer journalisten Yadira om realiteten for de fleste på øya. 

Denne dagen har hun tatt seg tid til å fortelle TV 2 hvordan livet på bakken faktisk er i et lydopptak. 

– Det er ikke mulig å beskrive i en talemelding hvor vanskelig situasjonen er. Det går ikke an å forstå omfanget av krisen. Majoriteten av cubanere lever i helt ekstrem fattigdom. 

– Gjennomsnittslønnen for en lokal cubaner er under 6000 cubanske pesos, og et halvt kilo kjøtt kan fort koste 1000 pesos. Her i Santiago de Cuba er vi også  avhengige av private drosjer, fordi det ikke finnes offentlig transport. Men én liter bensin koster 4000 pesos.

 Ramon Espinosa / AP / NTB
UTEN STRØM: Innbyggere spiller domino med lyset fra telefonen. Strømmen er nå kun tilgjengelig noen timer om dagen, hvis de er heldige. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB

Videre forteller hun at befolkningen i praksis lever uten strøm. 

– De fleste går mellom 20 og 22 timer i døgnet uten elektrisitet. Med dagens enorme inflasjon kan man ikke engang kjøpe det helt grunnleggende. 

 Norlys Perez / Reuters / NTB
FRI FRA FANGENSKAP: En løslatt fange omfavner en pårørende utenfor La Lima-fengselet i Havanna den 3. april i år. Løslatelsen skjer etter at Cuba kunngjorde et amnesti for over 2000 fanger under samtaler med Trump-administrasjonen. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

TV 2 skrev nylig om den dramatiske situasjonen på øya. Cuba-ekspert Ståle Wig sa da at cubanerne er presset til bristepunktet og gjør alt de kan for å overleve

Og det er ikke bare levevilkårene som er forverret. 

 Elizabeth Frantz / Reuters / NTB
MENNESKERETTIGHETSBRUDD: En amerikansk senator peker på en plakat av en cubansk fange som ble løslatt i april, etter å ha sonet en femårig fengselsstraff på øya. Bildet er tatt under en pressekonferanse om siktelsen mot Raúl Castro i Washington D.C. onsdag 20. mai. Foto: Elizabeth Frantz / Reuters / NTB

Det cubanske regimet kveler all politisk motstand, advarer Freedom House og Amnesty. Med totalforbud mot politisk mangfold tyr myndighetene til vilkårlige arrestasjoner, brudd på menneskerettighetene og tortur for å kneble kritiske stemmer.

Å stå opp mot regimet, kan være ensbetydende med å havne i fengsel.

 Rebecca Blackwell / AP / NTB
KREVER FRIHET: En ung gutt bærer håndjern under en protest i Miami for å symbolisere kravet om frihet for politiske fanger. Ved siden av står hans mor og veiver med et flagg som viser politiske fanger på en fjelltopp, skuende utover fengslene nedenfor. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB

Ofte er det vanskelig å finne kilder som tør å dele. Mange lokale, men også eksilcubanere, er for redde for represalier til å fortelle hvordan de har det. Flere frykter fengsel eller alvorlige konsekvenser for familiemedlemmer dersom de snakker med utenlandske medier.

 Norlys Perez / Reuters / NTB
FOLKEMASSER: Regjeringsvennlige cubanere strekker seg så langt øyet kan se under demonstrasjoner i Havanna. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

– Hvordan er støtten til den nåværende regjeringen?

– Den offisielle retorikken fra myndighetene forsøker å skape et bilde av at folket aksepterer elendigheten de lever i. Men sannheten er at majoriteten av cubanere er likegyldige til hvilken forandring som kommer - så lenge det er en grunnleggende, politisk forandring. Også hvis USA griper inn militært.

– Hvordan ser folk på Cuba på en potensiell innblanding fra USA?

– Folk forventer det. De klamrer seg til USA som det siste halmstrået. På uavhengighetsdagen vår, den 20.mai, var det som om folk gikk rundt med et merkelig håp. Jeg vet ikke om det bare skyldtes sladder, men det svirret rykter om at amerikanerne endelig skulle komme. 

 Adalberto Roque / AFP / NTB
USA IKKE VELKOMMEN: Flere cubanere støtter tilsynelatende regjeringen. Her er demonstranter i Havanna avbildet under en samling til støtte for Raúl Castro. Foto: Adalberto Roque / AFP / NTB

– Det virket som om regimet visste noe, som om de hadde blitt advart. Politibemanningen var styrket og overvåkningen opptrappet. Nesten som om Trump hadde gitt beskjed på forhånd om at han skulle komme for å fjerne disse diktatorene - som om Trump ville ha gjort det. 

 Adalberto Roque / AFP / NTB
SAMLET UTENFOR AMBASSADEN: Cubas president Miguel Díaz-Canel (nummer to fra høyre) og andre toppolitikere under en støttemarkering for Raúl Castro utenfor USAs ambassade i Havanna 22. mai. Foto: Adalberto Roque / AFP / NTB

Journalisten avslutter bestemt: 

– Med hjelp utenfra, i dette tilfellet fra USA, kunne vi definitivt satt en stopper for dette diktaturet som ødelegger oss. 

Read Entire Article