Folk var ekle mot Eleah: – Sa jeg ikke var bra nok

Historien om 14 år gamle Eleah Tysdal er en gladsak om den gaminginteresserte tenåringsjenta som oppnådde det utrolige i Holmenkollen, sammen med et lag.

Men sånn har det ikke alltid vært.

– Synes du det er vanskelig å snakke om, spør pappa Guttorm Tysdal der han sitter på den ene siden av sofaen i huset deres i Stjørdal.

– Nei, svarer Eleah. Men hun drar på det, mens hun fikler med noe i faren sin krage.

Det blir stille en liten stund.

– Det synes jeg, svarer Guttorm. Han tenker på hvordan det har vært for Eleah i oppveksten. Hvordan det er å være utenfor og hvordan folk har behandlet henne.

For Eleah har ikke alltid hatt det så greit. Hun har lett psykisk utviklingshemming og en alvorlig grad av ADHD, noe som har gjort hverdagen utfordrende.

Vi kjenner henne fra Team Pølsa, men Eleah har kjent på hvordan det er ikke å ha dette laget.

Flere har vært ekle med Eleah. Hun husker spesielt en gang en gutt sa at ingen likte henne.

– Han rakk fingeren til meg og gikk rundt og sa at jeg ikke var bra nok. At ingen liker deg, sier hun og fortsetter:

– Jeg var lei meg, trist, redd og stressa.

Faren ser preget ut mens datteren forteller. Kanskje er det kommentaren om at «ingen liker deg» som tente en glød i dem begge? Gløden etter å finne laget sitt.

Havnet utenfor

Da Eleah var yngre, drev hun med turn. Men de var en stor gruppe, og det ble laget mye lyd og gitt beskjeder i øst og vest. Det var mye hun skulle forholde seg til, noe som ble vanskelig for noen som har en så alvorlig grad av ADHD.

Samtidig ble det en større og større forskjell mellom henne og de andre på hennes alder, slik at hun måtte slutte.

– Det kjentes rart og ikke så hyggelig ut. Og så var det litt trist at jeg måtte slutte på masse ting, sier Eleah.

– Det ikke å ha noen fritidsaktiviteter fører ofte til at man havner utafor, sier Eleahs mor Siv-Tonje.

Og det er en del unge som kjenner på ensomhet, slik som Eleah. Hele 9 prosent av norske ungdommer kjenner på ensomhet, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

Team Pølsa

Eleah er en del av Team Pølsa, sammen med Synne, Kornelius, Benjamin, Alva og Erik. Under verdenscupen i Holmenkollen skulle de gå på ski og skyte på blink.

Og Team Pølsa sesong 1 var en stor favoritt hjemme i Stjørdal.

– Det åpnet en del muligheter for at vi fikk til noen fine samtaler om det å føle seg litt utenfor og ikke ha et lag. Det traff oss begge, sier Eleahs mor Siv-Tonje.

Utenforskap er noe som har engasjert alle i denne familien.

Noen kilometer fra huset til Eleah, like ved bowlinghallen i Stjørdal, står det et litt slitent murbygg. På veggen ser man den karakteristiske linnormen som er i Stjørdal sitt kommunevåpen, med et litt mer moderne preg.

Inne i bygget finner man eFiKs Gaming, en ungdomsklubb med over 300 medlemmer. Kveldene der består av mangt, men hovedvekten ligger på dataspill.

De beskriver seg selv som et inkluderende gamingsenter, der målet er å bekjempe utenforskap. Og sjefen; Eleahs far Guttorm.

– Engasjementet bunner jo litt i egne barn, det er ikke til å stikke under stol.

Dataspill som relasjonsbygger

Guttorm jobber til vanlig som lærer, der han har tatt med seg gaming inn i undervisninga. Dette ble populært og lagt merke til ved flere skoler.

Det førte til at han grunnla gamingklubben eFiKs.

– Vi skal være non-profit, ideelt. Og det skal være for ungene. Spesielt de ungene som tilhører underrepresenterte grupper, som kanskje ikke har noe tilbud ellers, sier Guttorm.

Ungdom som Eleah. Hun har vært med på eFiKs siden dag én.

– Jeg var med siden det ikke var noe der, sier Eleah.

– Helt fra det vare et hull i veggen, sier Guttorm.

– Helt siden det «stinkestanka» der, ler Eleah, som refererer til at det lukta fælt i det gamle bygget.

I tillegg til å vinne Trøndelag fylkeskommunes inkluderingspris, var eFiKs også nominert til Ibelinprisen. Ibelinprisen deles ut til unge rollemodeller som bidrar til en trygg, inkluderende og positiv dataspillkultur.

Prisen deles ut til minne om Mats Steen, in-game kjent som Ibelin.

Guttorm forklarer at hos dem kan man komme som man er. Og med det mantraet har han også møtt mye ungdom med forskjellige historier om utenforskap.

– Vi har mange historier. Vi har det.

Og Guttorm er klar i sin tale når det gjelder hvor viktig gaming kan være i dette arbeidet.

– Jeg aksepterer ikke at gaming skal være en sovepute når vi ser det så potent som en relasjonsbygger.

Han sier at i gaminga, så går man inn i ungdommenes verden. Inn i noe de er eksperter på.

– Et lett offer

Guro (21), Even (18), William (16) og Emilian (15) er noen av de ungdommene som har fått utbytte av gamingtilbudet i Stjørdal.

De har også kjent på utenforskap.

William Rømma flytta til Stjørdal for ikke så lenge siden og hadde heller ikke mange venner. Han forteller om at han ble mobba i oppveksten.

– Da jeg var liten hadde jeg lyst på YouTube-kanal. Jeg spilte inn videoer hvor jeg spilte og hadde det artig, filma videoer med kompiser. Etter hvert som jeg begynte på ungdomsskolen, fant folk den YouTube-kanalen, sier William og fortsetter:

– Da var jeg et lett offer, for å si det sånn.

Even Nordfjellmark kom også flyttende til Stjørdal for ikke så lenge siden. Det var vanskelig å komme seg inn i en gruppe.

Men hos eFiKs følte han seg inkludert.

– Det var et veldig inkluderende miljø, og et veldig sterkt fellesskap, sier Even.

Emilian Litangen sier at han kommer ut av skallet sitt når han får være med gjengen.

Måtte slutte på skolen fordi hun var syk

Guro Kvarving forteller at hun var prega av mye sykdom da hun var ungdom. Hun brukte mye tid hjemme og var for syk til å dra ut med venner.

– Men så ble jeg ringt opp av Guttorm og spurt om jeg og noen andre jenter ville starte opp en liten jentegruppe her på eFiKs, sier Guro.

Hun tok turen og forteller at hun møtte på en god gjeng.

Det var ikke alltid hun klarte å være med på alt, nettopp på grunn av sykdom.

– Men når du har det fellesskapet videre med hjem, hvor du kan ha fellesskapet på voicechat, så kan jeg slappe av mens jeg er med vennene mine, sier Guro.

Hun sier det var fint at Guttorm tok kontakt.

– Har vi redda en ungdom, så kan en jo sette et nummer på det også. Det er jo snakk om mange millioner, sier Guttorm og fortsetter:

– Hvis vi har redda bare én, så tenker jeg at det er så sykt verdt det.

Får representere

Guttorm sier at når man kanskje får en mening med tilværelsen når man har noe å gå til.

Det føles godt når ungdommen sier at de får anerkjennelse hjemme fordi de får ansvar hos eFiKs, som arrangør.

– Det skjer noe når ungdommen får på seg eFiKs-drakta og kan representere, ta på seg en rolle.

Man blir en del av et lag.

Hos eFiKs får ungdommene gjøre hva de ønsker. Eleah har blant annet laget mat, tegnet, laget skilt og ordnet negler når hun har vært der.

– Hun er i en posisjon der hun får representere. Det er hun som inviterer inn og setter agenda for møtepunktet, sier Guttorm.

Og når man selv er sjef, så kjenner man på mestring. Og når folk er med, så har man et lag.

De nådde målet

Eleah fant laget sitt i Team Pølsa.

– Jeg tenkte at dette ikke var ekte, det må ha vært en drøm, sier Eleah om da hun fikk beskjed om at hun var med i andre sesong.

Målet var å gå på ski under verdenscupen i Holmenkollen, i tillegg til at de skulle skyte.

Foran 10.000 i Holmenkollen greide de nettopp dette. De kom seg over målstreken til jubelrop fra publikum.

Tre runder og to skytinger.

– Det her er det beste laget. Jeg kunne aldri hatt noe bedre enn det her. Jeg føler bare vi er en stor familie. Jeg har blitt så glad i dem. Det har betydd alt for meg å være med, sa Eleah da de var kommet i mål.

Og programleder Øystein «Pølsa» Pettersen var klar på hvor viktig det var å ta vare på laget.

– Når dere drar hjem nå, ta vare på hverandre. Sånn på ekte, ta vare på hverandre. Denne gjengen her er fantastisk, men de adresserer vonde ting, og jeg vet at det er mange der ute som kjenner på det samme.

Viktig å ha et lag

Vi er tilbake i sofaen til Siv-Tonje, Guttorm og Eleah.

– Du har sagt hjemme at folk har sagt eller ment at du har vært dum og at du ikke klarer de og de oppgavene, sier Guttorm og fortsetter:

– Det får du ikke høre fra laget nå.

Eleah og kaptein Erik Tomter fra Team Pølsa ringer hverandre hver dag.

De pleier å spille Roblox sammen.

– Det er trygt og godt å ha noen som kan backe og passe på meg når det trengs, sier Eleah.

Noen som kan legge en arm på ryggen hennes og passe på henne.