Folkeavstemning? Roooooolig nå

KOMMENTAR: Vet du egentlig ditt eget beste? Ville du stemt «ja» eller «nei» til bompenger?

Her jubler Pål Morten Borgli etter å ha sikret seg en plass på Stortinget, som tillitsvalgt. Hvor lurt er det at han ber om en folkeavstemning om bomringen på Nord-Jæren? Foto: Jarle Aasland

Det er egentlig juks å begynne med Winston Churchill, for mannen snakket bare i overskrifter, i tillegg til å drikke noe aldeles kolossalt. Et par flasker champagne, seks-sju whisky og soda om dagen – og tre daglige konjakker – så rant perlene ut av den engelske statsministeren. Om demokratiet kom dette ut av hans velvæta strupe:

– Det beste argumentet mot demokrati er en femminutters samtale med den gjennomsnittlige velger.

Ydmykt og fint, fra en mann valgt av de samme folkene han så elegant uttrykte sin forakt for. Churchill hadde neppe vært den første til å be om flere meningsmålinger av folkets klokskap. Likevel finnes det knapt en mer direkte måte å teste den på enn å sende hele befolkningen til urnene og spørre dem rett ut: Hva mener dere? Det er nettopp det vi gjør når vi holder folkeavstemninger.

Så hvorfor har vi nesten aldri folkeavstemninger?

Bom – ja eller nei?

Sandnes Frp og Pål Morten Borgli vil ha folkeavstemning om bomringen på Nord-Jæren. I kommunestyret på mandag ble Borgli hisset opp av sin nemesis, MDG-politiker Erlend Kristensen. De to er ikke enige om når julaften er, men plutselig oppsto et nesten amorøst øyeblikk mellom de to kamphanene. Kristensen foreslo først en folkeavstemning om rushtidsavgiften. Miljøets Sandnes-solist er overbevist om at folk vil ha dyr bom i rushtiden, og gratis resten av døgnet, en overbevisning han deler med omtrent ingen andre.

Kristensen foreslo en folkeavstemning for å få svar, til lett humring i salen.

Da ba Frp-erne i Sandnes om en time out, samlet seg i en stor ring, og etter en kort taktisk rådslagning gikk Borgli med raske skritt mot mikrofonen, høynet MDGs bud og gikk all in.

– Frp vil foreslå en folkeavstemning om hele bomringen på Nord-Jæren.

Ja, er ikke det en god idé da? Vi lever tross alt i et demokrati. Fol-ke-sty-re! Fol-ke-sty-re! Fol-ke-sty-re!

Argumenter for

Folkeavstemninger gir velgerne direkte innflytelse i viktige saker. Mange mener det er riktig at befolkningen får si sitt når beslutninger har store konsekvenser. EU, for eksempel, har det norske folket avvist to ganger.

Når folk har fått stemme, kan resultatet bli lettere å akseptere – også for dem som taper. Det kan dempe politisk konflikt. Store avstemninger kan dessuten skape debatt og øke interessen for politikk. Velgere setter seg – kanskje? – mer inn i saken. Hvis du skal stemme «ja» eller «nei» til bompenger, vil du forhåpentlig vite hvilke konsekvenser resultatet har.

En ting som virkelig er i vinden nå er avstanden mellom «politikere» og «folket», mellom «eliter» og «vanlige». Vi setter begrepene i klammer, for dette er ikke absolutte størrelser. Noen politikere minner faktisk litt om folk, og noen åpenbare elite-politikere snakker om eliten som «De i eliten» når de burde sagt «Vi i eliten».

Uansett, en folkeavstemning kan fungere som en sikkerhetsventil, som en kompassjustering. Politikere skal tross alt representere folkeviljen. Så da er det vel bare å gønne på med en folkeavstemning om de bompengene?

Nei, dessverre. Det er mer komplisert enn som så.

Argumenter mot

Argumentene mot å pøse på med folkeavstemninger er like mange, og minst like gode, for argumentene for. De fleste politiske spørsmål er komplekse. Et ja/nei-spørsmål kan bli en grov forenkling av et sammensatt problem. Bompenger, for eksempel, er djevelens verk, men kan også ha noen himmelske bivirkninger. Mindre bilbruk, bedre klima, bedre folkehelse hvis flere sykler, inntekter til bygging av både vei og sykkelstier.

Folkeavstemninger kan også bli påvirket av kløktige kampanjer, slagord eller enkeltsaker, heller enn grundig politisk vurdering. Hvis alternativene er «ja» eller «nei» til bompenger, forsvinner alternativene «litt», «noen ganger», «i en periode» og «ja, men du noen igjen i andre enden».

I et parlamentarisk system er politikere – våre tillitsvalgte – valgt for å sette seg grundig inn i saker og ta beslutninger. Hun Høyre-dama du stemte på skal lese alle de papirene, veie fordeler og ulemper og se hele bildet, ikke bare det utsnittet de fleste av oss ser. Folkeavstemninger kan svekke denne modellen.

Bokmål og storkommuner

Hvis denne typen avstemningen bare er rådgivende, ikke bindende, kan politikere i teorien ignorere resultatet. Det kan skape frustrasjon og svekke tilliten til politikken. I Stavanger ble det gjennomført rådgivende folkeavstemning for å finne ut om elevene på Sjernarøy oppvekstsenter skulle ha bokmål eller nynorsk som målform. «Bokmål», svarte et lite flertall, og de politikerne som ville ha nynorsk, etter en totalvurdering, var satt sjakk matt.

Hvis utredninger og fakta viser at det er lurt at Klepp kommune slår seg sammen med Time, men 84 prosent av de på Klepp likevel sier nei, hva skal man da gjøre? Alle vil jo ha politikere som våger å ta nødvendige, men upopulære avgjørelser, helt til de tar nødvendige, men upopulære avgjørelser.

Udemokratisk?

Å si nei til folkeavstemninger kan virke udemokratisk, en måte å hindre folk i å få bestemme. Men det er også en måte å få det uperfekte demokratiet til å fungere på. Vi har enorme folkeavstemninger annethvert år – lokalvalg og stortingsvalg – der vi peker ut hvem som skal ta disse vanskelige, komplekse og viktige avgjørelsene for oss, etter at vi har pekt ut en retning for dem.

En folkeavstemning om bomringen på Nord-Jæren hadde endt med et «NEI» på søndagen, og nedsaging av bommene på mandagen, med pauker, basuner og marsipankake. Hva skjer da på tirsdagen? Når inntektene uteblir, køene vokser, luften blir dårligere og det viser seg at folkeavstemningen bare var et «ja» eller «nei» til en liten bit av noe veldig komplisert?