9 hours ago
4
Hormuzstredets enorme betydning gjør at amerikanske bakkestyrker kan bli nødvendig, mener professor. – Norge skal ikke delta i krigen, understreker utenriksminister Espen Barth Eide.
Publisert 21.03.2026 13:59 Sist oppdatert 58 minutter siden
Idet krigen i Midtøsten går inn i sin fjerde uke, varsler Israel en opptrapping av angrepene mot Iran. Samtidig kan tusenvis av amerikanske soldater bli utplassert i Midtøsten for å sikre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet. Det melder nyhetsbyrået Reuters denne uken.
Samtidig er Europa forberedt på å bidra til å sikre trygg passasje gjennom stredet. Det kom frem i en felles uttalelse fredag kveld, signert av Norge og en rekke andre land.
Det er derimot uaktuelt å bistå militært, slik Donald Trump har ønsket. Det understreker utenriksminister Espen Barth Eide.
– Det er ikke snakk om å delta med norske militære styrker, og Norge skal ikke ta del i krigen mellom USA, Israel og Iran, skriver utenriksminister Espen Barth Eide i en epost til TV 2 lørdag.
Han sier Norge er i kontakt med «nærstående land» om hvordan vi kan bidra til fri og sikker skipstrafikk gjennom stredet.
Bare USA har mulighet
Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet, mener det uansett er USA som må ta den tunge militære jobben dersom Hormuzstredet skal åpnes igjen.
– Det er USA som rent operativt må åpne dette stredet. Inntil det har skjedd, vil Iran ha veldig mye innflytelse på denne krigens videre gang, sier Mjelde.
Han peker på at USA allerede har oppnådd flere av sine militære mål i krigen mot Iran.
– USA har rammet Irans militære hovedkvarter, missilvåpen, våpenproduksjon, lagringsområder og den iranske marinen, som de også har senket, sier professoren.
Flaskehals og akilleshæl
Likevel kan ikke Donald Trump avslutte krigen før Hormuzstredet er åpnet igjen. Årsaken er stredets enorme strategiske betydning.
– Her har Iran funnet flaskehalsen, eller akilleshælen, for USA og Israel. Verdensøkonomien vil ikke gå som normalt uten normal oljeforsyning. Det gjør dette helt avgjørende, og veldig vanskelig, sier Mjelde.
For å sikre trafikken, mener Mjelde at USA sannsynligvis må ta kontroll over et betydelig landområde på begge sider av stredet. Og for å gjøre det, må de sette inn bakkestyrker.
– USA må nok ta kontroll over en buffersone på kanskje 80 kilometer på hver side av stredet, og 150–160 kilometer inn i Iran. Da må de inn med bakkestyrker, sannsynligvis. Det er der det står, sier han.
– Norge bør bidra politisk
Norge og andre land kan likevel spille en viktig rolle, mener Mjelde.
– Norge og andre land kan gi bidrag, og jeg tror det vil være smart politisk å gjøre det. Men det er USA alene som har kapasitet til å gjøre dette militært, sier han.
Utenriksministeren understreker på sin side at Norge ikke skal dras inn i selve krigen, og gjentar kravet om deeskalering.
– Denne konflikten må deeskaleres, og det må skapes rom for diplomatiske løsninger. Havrettens prinsipper om fri ferdsel til sjøs må respekteres. Løsninger må finnes i tråd med FNs sikkerhetsråds resolusjon 2817.
– Jo lengre denne krigen varer, jo større blir de regionale og globale konsekvensene, sier Eide.
– Må trå forsiktig
Samtidig som USA ber Nato-land om mer støtte, har Donald Trump langet ut mot allierte som ikke engasjerer seg nok. Nylig kalte han Nato en «papirtiger» uten USA, altså noe som ser farlig ut, men ikke er det.
Mjelde advarer europeiske ledere mot å svare for hardt tilbake.
– Europeiske statsledere skal trå veldig forsiktig nå. Dette handler ikke bare om Hormuzstredet og Iran-krigen, der Europa har sterke sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser.
Han sier det også handler om Natos- og Ukrainas framtid, og viser til at EU-topper har uttalt at «dette ikke er vår krig».
– Når EUs utenrikspolitiske leder sier at «dette er ikke vår krig», kan Trump svare: «Vel, Ukraina er ikke vår krig». Her står det langt mer enn Iran-krigen og Hormuzstredet på spill, sier Mjelde.
English (US)