For første gang forbereder han oss på krig

Blir det krig eller krise, har Forsvaret en liste over privatbiler de bare kan ta. Staten kan også kreve eiendommen din, mat, drivstoff og så videre.

Og den kan kreve deg.

– Vi må igjen være forberedt på at krig kan ramme Norge, sier Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv.

Det sier han i forbindelse med ny, nasjonal sikkerhetsstrategi som legges frem 8. mai, 80 år etter frigjøringen fra Nazi-Tyskland.

SNAKKER OM KRIG: Alle svensker fikk i fjor høst tilsendt en brosjyre om krig. Norges befolkning fikk brosjyren «Slik bidrar du til Norges beredskap.» Foto: Claudio Bresciani/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Tidligere denne uken vedtok Stortinget at det blir obligatorisk å bygge tilfluktsrom igjen.

De vil også utvide personellet i Sivilforsvaret og øke selvforsyningsgraden i Norge.

BRUKER T-BANEN SOM BOMBEROM: Folk i Kharkiv i Ukraina under et droneangrep i mars i fjor. Foto: Violeta Santos Moura / Reuters / NTB

De siste ukene har vi debattert hvor vide fullmakter regjeringen skal ha i krig og krise. Sentrale jurister har advart mot å gi regjeringen for vide hjemler.

Den diskusjonen fikk også fram noe annet:

Hvor lite forberedt vi er.

I sosiale medier var mange sjokkert over at vi kan bli kommandert til rydding, helsetjeneste eller reparasjon i en krig.

– Noe av det dummeste du kan gjøre er å begynne å flytte rundt på folk og gi folk masse nye arbeidsoppgaver. Du kan tenke deg det kaoset, sa en av dem som har engasjert seg i debatten, jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, på besøk hos Wolfgang Wee.

I BOMBEROM: Erna Solberg måtte under sitt opphold i Kyiv i bomberommet en times tid da flyalarmen gikk. Foto: Gisle Oddstad / VG

Og hun har rett i at planene er for dårlige. Men i de som finnes, er det å kunne flytte på folk viktig.

Forsvaret er i en krig avhengig av sivile.

Er du sjåfør i for eksempel Bring, kan de beordre deg til oppdrag i uniform. Er du plastisk kirurg kan du ende i Forsvarets sanitet.

I tillegg kan sivilsamfunnet trenge deg i en krise. Rundt om i bygdene er ofte en og samme person lærer, frivillig i brannvesenet og i Heimevernet.

Da må andre kanskje drive barnehage og velferdstjenester.

Hva som er kritiske funksjoner, er nå definert.

Har du ikke en slik jobb, kan du i en alvorlig krise bli bedt om å jobbe der du trengs.

STADIGE ANGREP: Folk i Ukrainas hovedstad Kyiv søkte tilflukt i mars i år. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Som i pandemien, kan det være nok å be helsepersonell stille opp frivillig. Men hva om arbeidsfolk stikker av for eksempel til hytta i Sverige?

Det er argumentet for at staten i ytterste konsekvens bør ha mulighet for å bruke tvang om det trengs for eksempel en IT-ekspert eller mekaniker.

Totalberedskapsmeldingen nevner behov for å sette opp flyktningleirer for internt fordrevne i Norge og at noen må ta seg av barn som flykter alene.

Rasjonering av varer som drivstoff og strøm er aktuelt, sammen med portforbud. Tvangsflytting av folk og internering, nevnes også.

Her har Ukraina gjort mange små og store erfaringer.

Hvem skal for eksempel vaske og rydde tilfluktsrom?

Sivile har stilt opp. Men når den norske dyrebeskyttelsen krever plass til kjæledyr i bomberom, så kan det avvises.

Dagens tilfluktsrom er bygget for opphold i minimum seks timer.

Selv om bomberommene er mye brukt i Ukraina, er de fleste opphold kortere enn det. Dyrene må klare seg selv.

Pandemien, men særlig den russiske invasjonen, er i ferd med å endre vårt tankesett.

En av de mest interessante delene av den nye boken «Fyrsten» om Jonas Gahr Støre skrevet av journalist Emil A. Erstad, handler om da krigen kom.

Støre og medarbeiderne var svært bekymret («likbleke»). For å ikke spre panikk, ble mye tonet ned offentlig.

– Ville krigen nå Norge, spurte Støre seg selv, ifølge boken.

Nå er filteret fjernet.

Det er gått over tre år. Russerne blør materiell, penger og soldater.

Likevel utgjør landet en trussel.

Hele Russland er lagt om til en krigsøkonomi, mens amerikanerne trekker soldater ut av Europa og svekker NATO.

I forrige uke kom opplysninger om at russerne bygger nye toglinjer langs den finske og norske grensen og utvider militærbaser i området.

Ifølge vestlige etterretningskilder som Wall Street Journal snakket med, er planen et nytt hovedkvarter for titusenvis av soldater som skal til byen Petrozavodsk etter Ukraina.

For Norges del er ikke frykten en regelrett okkupasjon. Men russerne har atomvåpen rett nord for norskegrensen.

Forsvarskommisjonen skriver om russernes behov for å beskytte disse anleggene.

Om bufferen føles for liten, kan de ønske å gå inn i Finnmark for å passe på egne anlegg.

Når GPS-jamming i dag rammer Finnmark, handler det like gjerne om et russisk ønske om å beskytte egne anlegg mot GPS-styrte droner som om å ramme norsk passasjertrafikk.

NORSKE TILSTANDER: St. Hanshaugen tilfluktsrom i Oslo har plass til 1130 mennesker. Nå skal nybygg igjen pålegges å bygge tilfluktsrom. Foto: Lise Åserud / NTB

Og i Finnmark er folk mer realitetsorientert. Søk etter «tilfluktsrom» har eksplodert på nett, meldte iFinnmark etter invasjonen. Noen krever til og med grensegjerde mot Russland.

I resten av landet er det mye som henger etter.

Det sies at det er i fredstid vi kan lage gode planer.

Folk i Kyiv hadde ikke en gang ladet mobilene sine da russerne kom. Mange ble tatt på senga.

Her i Norge kan vi i hvert fall starte med å kjøpe ekstrabatterier.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.