Forbanna forbud

3 hours ago 1



Historisk sett har Norge hatt mange merkelige forbud. Men vi har fortsatt noen politikerne vil bli kvitt.

Barn og unge måtte gjøre det i skjul. De gjemte utstyret, og beinet fra politiet.

På 1980-tallet var det nemlig forbudt å stå på skateboard i Norge. Eller rullebrett, som de eldre kalte det.

En 18-åring kunne kjøre bil, drikke og røyke, men hun fikk ikke lov til å skate. Derfor holdt ungdommen på i det skjulte, på brett som var smuglet inn i landet. De bygde ramper i skogen, i skjul for myndighetene.

I 1989 ble forbudet opphevet.

Kardemommeloven

Et velfungerende samfunn trenger lover, regler – og forbud, selv om ikke alle alltid virker logiske.

Det enkleste hadde kanskje vært som i «Kardemomme by», hvor politimester Bastian regjerte med sin milde pisk.

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Norsk forbudshistorie er sammensatt. I gamle dager var det mye som var forbudt, som ikke henger på greip i dag.

At det er enveiskjørt og innkjøring forbudt i en smal gate, gir mening.

Men samtidig finnes det gjenlevende forbud noen reagerer på:

Stortinget er Norges lovgivende makt. Nå på tampen av valgkampen løper politikerne landet rundt, for å lokke velgere med hva de vil endre etter valget.

NRK har derfor spurt dem om hvilket forbud de vil bli kvitt. Her kan du sveipe og lese svarene deres:

  • en kvinne med langt hår

    William Jobling / NRK

    Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

    Lov om helligdagsfred. Jeg vil klippe gresset i pinsa og male husveggen i påsken, det er da jeg som pendler har tid. Loven skal «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og gi høytiden ro og verdighet». Noe av det rareste i loven er at det ikke er lov å arrangere forestillinger og sportsevenementer før klokka ett. Unødvendige, gammeldagse og dumme begrensinger!

  • Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet utenfor Kuben videregående skole.

    Hallgeir Braastad

    Kamzy Gunaratnam (Ap)

    Det er på tide at vi fjerner forbudet mot at homofile kan gi blod. Vi trenger at flere kan bidra og det er rett og slett urettferdig, både overfor homofile og de som trenger blod, at dette er forbudt i dag. Det som i praksis er et forbud, er lite hensiktsmessig på individnivå, folk føler seg diskriminert og det er heller ikke fornuftig for fellesskapet, siden vi må styrke blodberedskapen vår.

  • Jon Helgheim hjemme i Drammen.

    Henning Rønhovde

    Jon Helgheim (Frp)

    Det er meningsløst at det ikke er lov til å sitte på en strand eller i en park å kose seg med en øl eller noen glass vin. Dette forbudet synes jeg vi bør fjerne da de aller fleste er fullt i stand til å ta vare på seg selv og oppfører seg fint.

  • Frøya Skjold Sjursæther utenfor Stortinget

    Privat

    Frøya Skjold Sjursæther (MDG)

    Forbudet mot cannabis er utdatert og skadelig, og gir kriminelle gjenger full kontroll over markedet. Forbud har aldri fungert, og ved å regulere cannabis kan vi sikre at det som brukes ikke er tilsatt farlige stoffer. Med aldersgrenser og åpningstider kan politiet i stedet gå etter de som selger farligere stoffer. I Canada forsvant 70 prosent av det kriminelle markedet da de legaliserte cannabis.

  • En mann står foran Stortinget

    Nadir Mohammad Alam / NRK

    Andreas Sjalg Unneland (SV)

    Vi mener kommuner bør fratas retten til å innføre tiggeforbud. Å kriminalisere at folk kan be andre folk om penger, er en menneskefiendtlig politikk som jeg mener hører fortiden til.

13 års forbudstid

Forbudstida var perioder i ulike nasjoner hvor det var ulovlig å selge og servere brennevin. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble et midlertidig forbud innført i Norge.

Det var også ulovlig å brygge øl og lage brennevin av korn og poteter.

I 1921 ble det innført et endelig brennevinsforbud, som først ble opphevet i 1927.

Valgplakater fra forbudstida

Folk ble desperate, og det var omfattende smugling i forbudstida. En lege ble dømt for å ha skrevet ut 48.657 brennevinsresepter i løpet av ett år.

I USA varte forbudstida i 13 år fram til 1933, og en av dem som tjente enorme penger på illegalt salg av alkohol, var mafiabossen Al Capone.

Kontroversiell konverteringsterapi

Sex har alltid tiltrukket seg ulike forbud. I Norge var sex før ekteskap strengt forbudt på 16- og 1700-tallet, og de som løsnet for mye på beltet, risikerte bøter, gapestokk eller et opphold i tukthuset. Homofili ble avkriminalisert først i 1972, men loven var sovende og lite håndhevet.

Forbudet førte likevel til mye trakassering av skeive.

Først i 2023 ble det forbudt med konverteringsterapi av ikke-heterofile i Norge.

Men når det gjelder hud, var de mer sensitive før. Noen eksempler på det er Jens Bjørneboes «Uten en tråd» (1966) og Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin» (1956), som endte begge i rettssystemet.

Det var for fuktig og frekt for mange på den tida.

Forfatteren Jens Bjørneboe ved skrivemaskinen.

«Og han fortsatt å massere clitoris. Det ble til ild alt sammen. Så skjøv han på. Det gjorde litte granne vondt, mens jeg merket at den gled inn. Jeg stakk den ene hånden ned, og følte etter. Hele hodet var inne nå.»

Jens Bjørneboe
«Uten en tråd»

Oslo september 1957. Myklesaken. Rettssaken om boken

«Under den tynne silkekjolen kjenner han hennes venusbjerg, det er mykt og hvelver seg smukt under silken, han presser sin hånd rundt det, presser så langfingeren inn i hennes kjønnsspalte»

Agnar Mykle
«Sangen om den røde rubin»

Farlige farger

I nyere tid forsøkte mange å komme seg rundt pornosladden som var påbudt på voksenfilmer som ble sendt via kabel-TV og parabol i Norge. TV-en gikk i sort, og det var bare så vidt litt hud synlig i kantene.

På slutten av 1960-tallet gikk ikke TV-en i sort, men alt var fortsatt i sort-hvitt, selv om det var mulig å sende i farger.

Først i 1972 innførte NRK fargefjernsyn, som siste land i Europa.

– Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar, sa en ironisk Ap-politiker Einar Førde på Stortinget.

Norge har et representativt demokrati, hvor folket velger politikere som skal styre på vegne av dem på Stortinget.

Derfor er det opp til politikerne om noen av forbudene de misliker, faktisk blir fjernet.

  • Hvilke forbud mener du bør forsvinne i Norge? Si din mening i kommentarfeltet.
Read Entire Article