Forberedt på det verste

– Vi visste at risikoen for en ny krig var høy. Vi måtte gjøre oss klar for det, og for å gjøre det alene, forklarer Axel Hagelstam, direktør for plan- og analyseavdelingen ved Finlands nasjonale etat for forsynings­beredskapforsynings­beredskapForsyningsberedskap handler om å ha nødvendige ressurser og forsyninger tilgjengelig for å kunne opprettholde samfunnets funksjoner i en krisesituasjon. .

Ingen liten oppgave for fem millioner mennesker å skulle forsvare sin selvstendighet mot den mektige naboen i øst.

– Derfor ble det skapt en veldig omfattende beredskapsorganisasjon. Den lever videre. Den grodde egentlig inn i bevisstheten hos hele befolkningen, særlig på grunn av verneplikten, sier Hagelstam.

– Jo mer beredt vi er, desto mindre sannsynlig at det skjer.

I Finland er beredskap ikke bare noe som planlegges i kontorer i Helsingfors – den leves.

Uten at noen spurte ham, ble gårdbruker «Tassu» Finlands første forsvarslinje mot Russland.

De finske grensevaktene ved den sørøstlige byen Vaalimaa kommer stadig innom for å sjekke med 77-åringen om noe utenom det vanlige har skjedd.

– Jeg har bodd her i 70 år og har aldri vært bekymret. Hadde jeg vært det, ville jeg ha flyttet, sier Tassu.

Bonden har denne klisjéaktige finske stoiske roen. Men han er faktisk inne på noe.

For mens andre vestlige land har jobbet på spreng med å styrke forsvaret sitt siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina, har Finland i grove trekk fortsatt som før.

Det 3,5 meter høye grensegjerdet toppet med ytterligere én meter piggtråd som går langs Tassus tomt, er bare siste tilskudd til en kontinuerlig styrket beredskap mot Putins aggresjon.

På den ene siden er EU og Nato. På den andre ligger Russland.

Gjerdet i sin helhet skal stå ferdig innen utgangen av året.

I årevis ble Finland kritisert for å være paranoide. Men etter Ukraina-invasjonen er det finnene som peker ut retningen.

VG spør om bonden føler at naboskapet med Russland har endret seg siden invasjonen startet for snart fire år siden.

Tassu peker østover, drar en linje mot vest.

– Solen går fortsatt opp der – og ned her på kvelden.

Én kilometer inne på andre siden av grensegjerdet ligger det som var bondens besteforeldres gård. Den ble liggende på russisk side etter krigen.

– Det eneste som har endret seg på disse årene, er gjerdet.

Foto: Owen Humphreys / Pa Photos / NTB

Kort oppsummert har forløpet i mange vesteuropeiske land siden andre verdenskrig vært slik:

Krig friskt i minne ga fokus på beredskap mot ytre fiender. Under den kalde krigenden kalde krigenDen kalde krigen er betegnelsen på den intense politiske konfrontasjonen som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i perioden 1945–1991, etter andre verdenskrig. Den kalde krigen delte Europa i to leirer, hvor USA hadde en ledende rolle i Vest-Europa, mens Sovjetunionen kontrollerte Øst-Europa. De vestlige landene inngikk i 1949 forsvarsalliansen NATO, mens Øst-Europa fulgte opp med Warszawapakten i 1955. Konflikten førte til en massiv militæropprustning på begge sider, også med atomvåpen. fryktet vesten angrep fra atommakten Russland – og styrket forsvaret.

Men rundt årtusenskiftet ble Russland vurdert som mindre truende. Militærberedskapen ble derfor omstilt fra et stort mobiliseringsforsvar til et mindre innsatsforsvar.

Resultatet var en betydelig nedbygging av strukturen. Europa senket guarden.

Unntaket var Finland: Når andre håpet på det beste, planla Finland for det verste.

De bygget en beredskap på vissheten om at geografien ikke forandrer seg: En grense mot Russland på 1340 kilometer.

Statsminister Petteri Orpo har kalt Finland en «supermakt i beredskap».

Og beredt er de. Finnene opprettholdt beredskap under hele den kalde krigen, frem til 1994–1995, for at landet kunne bli isolert i opptil tolv måneder.

I Norge skalerte vi ned kornlagrene og stoppet byggingen av tilfluktsrom rundt årtusenskiftet. Finland fortsatte med stø kurs.

– Det vi har lært av krigen i Ukraina, er at seks måneder ikke rekker, fastslår beredskapsdirektør Axel Hagelstam.

Nå kan Finland forsyne hele landets befolkning med mat for ni måneder, brensel for omtrent knapt seks måneder – og legemidler for mellom tre og ni måneder, avhengig av hvilke det er snakk om.

I tillegg har det finske landbruket grokorn for en hel vekstperiode; altså kan de gjenplante grøden for en hel sesong.

– Planleggingen nå går ut på at lagerhold og materiell beredskap dekker de første seks til tolv månedene. Da har du tid til å legge om produksjonen og legge om konsumet, sier Hagelstam.

Den finske modellen handler om å spre ansvaret ut i befolkningen. Staten skriver kontrakter med individuelle bedrifter som forplikter dem til å kunne produsere et visst produkt til et visst volum ved kriser. Betaling får de på forhånd.

Å være beredt handler også om å kjenne sine svakheter, minner Hagelstam om.

Finland er veldig klar over sitt svakeste punkt. Han sier at Finland logistisk sett er en øy.

– 99 prosent av alt som vi importerer og eksporterer, kommer per sjøfart, påpeker han.

– Østersjøen er vårt «single point of failure»«single point of failure»Dette er et konsept der en enkelt svakhet eller feil kan føre til at et helt system svikter, ofte brukt i teknologiske og logistiske sammenhenger.. Hvis Østersjøen ikke er tilgjengelig, hverken på overflaten eller på havbunnen, blir vi avskåret.

Derfor har Finland utviklet et beredskapssystem uten sidestykke i Europa. Derfor har de planlagt alt.

Finland kaller inn omtrent 80 prosent av hvert årskull til førstegangs­tjeneste, langt høyere enn Norges 15–20 prosent. I Finland inngår de fleste som avtjener verneplikt,verneplikt,Verneplikt er en lovpålagt tjeneste der borgere må gjennomføre militær trening og tjeneste for å kunne forsvare landet i tilfelle krig. i reservene etterpå.

Og mens Norge har en mobiliseringsstyrke på rundt 70.000, har jevnstore Finland fire ganger så mange.

I tillegg går mange voksne finner på flere ukers kurs i helhetlig sikkerhet. Deltagerne – som blir personlig valgt ut og invitert fordi Forsvars­departementet regner dem som særlig innflytelsesrike i sin sektor – kan være alt fra politikere til rappere og næringslivsledere.

De får opplæring av rundt 100 spesialiserte lærere og sveises sammen som et studiekull, slik at de holder på dette unike sikkerhetsnettverket livet ut.

Spør du finske politikere eller næringslivsledere om de har vært med, svarer de som regel ja – gjerne med et stolt smil. Slik har det vært siden 1961.

Jussi Kosonen – med 750 fallskjermhopp i beltet – underviser kontinuerlig beredskap til nye kull av «svært innflytelsesrike mennesker».

– I Finland er sikkerhet alles ansvar – ikke bare myndighetenes, sier Kosonen.

Alt fra bedriftsledere til kommuneansatte kalles inn, øves og kobles på totalforsvarettotalforsvaretTotalforsvaret er en strategi der hele samfunnet, inkludert sivile og militære ressurser, samarbeider for å forsvare landet mot trusler.. Slik har Finland gjort sårbare organisasjoner til en samlet beredskapsmaskin.

Siden kursene startet i 1961, har 10.000 personer deltatt.

På den brede finske motorveien mot Russland-grensen kjører VG helt alene: For finnene er det ikke lenger noen grunn til å dra hit.

Grensestasjonen har gått fra å fasilitere 3,5 millioner grensepasseringer i året, til null.

Ved grensen blir VG frarådet å ta oversiktsbilder med droner, fordi de «med sikkerhet vil bli jammet og forsvinne for godt over på russisk side».

Det ferske 200 kilometer lange grensegjerdet ved Vaalimaa inneholder det siste innen KI-teknologi:

Den varsler kun om det er mennesker, og ikke dyr, som forsøker å krysse grensen fra Russland. Hver 50. meter er det satt opp høyteknologisk kamera. Gjennom høyttalere kan grensevaktene snakke med inntrengere på et hvilket som helst språk.

Foto: Sergei Grits / AP / NTB

Den utløsende faktoren for gjerdet ble da store mengder migranter i 2023 forsøkte å ta seg over fra russisk side.

– Vi vet at Russland testet oss da de satte i gang instrumentaliseringen av migranterinstrumentaliseringen av migranterDette refererer til når migranter brukes som et politisk verktøy eller pressmiddel av en stat for å oppnå spesifikke mål.. Men vi var svært besluttsomme i den situasjonen, og de har ikke prøvd igjen, sier øverste sjef for grensesikkerhetsenheten hos grensevakten i Finland, Jussi Napola, til VG.

Han forteller at russiske militærfly har krenket finsk luftrom fire ganger bare i 2025. De utfordres også stadig av den russiske SkyggeflåtenSkyggeflåtenSkyggeflåten refererer til en uoffisiell eller hemmelig flåte som opererer i det skjulte, ofte for å utføre militære eller strategiske oppdrag. i Østersjøen, undersjøiske kabler blir ødelagt – og grensevaktene opplever en kontinuerlig jammingjammingJamming er en teknikk der radiosignaler forstyrres med intensjon om å hindre kommunikasjon, ofte brukt i militære sammenhenger. fra russisk side.

– Det viser jo at de tester oss av og til. Men vi er klare, sier Napola til VG.

Han mener at stengningen av grensepasseringspunktene har stabilisert situasjonen.

– Men det er åpenbart at situasjonen kan forverres raskt.

Så langt virker det avskrekkende: Det siste året har under en håndfull prøvd seg over grensen til Finland. Det er bemerkelsesverdig få sammenlignet med for eksempel Polens grense mot Belarus.

– Akkurat nå er det rolig, sier major Antti Virta, nestkommanderende i Finlands grensevakt.

– Men hva som skjer i morgen, er det bare Russland som vet.