I Noreg var det i fjor 21 kvinner som fødde planlagt heime utan hjelp frå autorisert helsepersonell. Det viser tal frå medisinsk fødselsregister.
På sosiale medium, både i Noreg og internasjonalt, oppfordrar eit stort nettverk kvinner til å føde heime utan nærvær av helsepersonell.
Under slike fødslar er det vanleg å ha med seg ein person som er mental støtte før, under og etter fødselen. Det blir kalla ein doula.
Ein doula skal gi emosjonell, fysisk og praktisk støtte under fødselen, men er ikkje helsepersonell.
Forbrukarjurist Thomas Iversen som jobbar hos Forbrukarrådet reagerer generelt på måten fleire av desse kvinnene marknadsfører tenestene sine på.
Thomas Iversen
- forbrukarjurist, Forbrukerrådet
– Risikoane ved heimefødslar må ikkje underkommuniserast i verken marknadsføring eller annan informasjon.
Frifødselsnettverket har tidlegare fortalt NRK at dei ikkje stoler på helsepersonell, og at kvinner som ønskjer å føde utan dei må få lov til dette.
Iversen meiner alle som snakkar fram frifødslar må vere opne på at det også er ein risiko knytt til desse.
– Det vil vere villeiande marknadsføring dersom informasjonen gir inntrykk av at sjukehusfødslar er farlege.
Også Jordmorforbundet åtvarar mot informasjon som blir delt i sosiale medium.
Hanne Charlotte Schjelderup
– Desinformasjon er eit aukande problem, og på helsefeltet er desinformasjon direkte livsfarleg.
Ho noterer seg at fødselsinfluensarane har sett ei kommersiell moglegheit dei nå tilbyr gravide i lys av nedskjeringar i norsk fødselsomsorg.
– Desinformasjon blir spreidd som eld i tørt gras i sosiale medium, i studiesirklar og konsultasjonar gravide kvinner betaler mange titusen for.
Det har ikkje lukkast NRK å få ein kommentar på dette frå Norsk doulaforeining.
Vil ikkje avvise uassisterte heimefødslar
Dei fleste doulaene er med i Norsk doulaforeining.
Denne foreininga seier dei har medlemmer som anbefaler og gjennomfører planlagde uassisterte heimefødslar. Altså fødslar utan helsepersonell til stades.
– Vi i Norsk doula foreining anbefaler ingen å planlegge ein fødsel utan helsepersonell til stades. Ein fødsel er knytt til risiko, og det er ingen tvil om at det beste er å ha med seg ei kompetent jordmor, seier Kristina Moe-Hellman, styreleiar i foreininga.
– Vi anerkjenner at det er utfordrande om nokon utan medisinsk kompetanse er med på uassisterte fødslar, at det kan gi falsk tryggleik, seier ho.
Forbrukarjurist Thomas Iversen seier det er eksempel der doulaer har framheva sine behandlingstenester som betre enn det ordinære helsetilbodet.
– Det er viktig at dei som tilbyr slike tenester er opne om kompetansen sin og kor denne sluttar. Tilbydarane må ikkje gi inntrykk av å ha fagkompetanse dei ikkje har.
Han seier det same vil gjelde dersom informasjonen speler på manglande kunnskap eller usikkerheit.
Midwife som tittel
I Noreg er jordmor ein beskytta tittel. Det finst doulaer både nasjonalt og internasjonalt som bruker tittelen midwife. Iversen meiner det er ein misvisande tittel.
– Viss tenesteytar ikkje er jordmor, så vil det vere villeiande å kalle seg for «midwife» eller på anna vis gi inntrykk av å ha ein fagkompetanse som ein ikkje har.
I Storbritannia er midwife ein beskytta tittel.
Iversen seier ein ikkje kan omsette tittelen til eit anna språk.
– Jordmor er ein beskytta tittel, og det vil vere ulovleg å gi inntrykk av å vere jordmor utan å ha nødvendig utdanning og sertifisering.
Kan straffeforfølgast
Jusprofessor Anne Kjersti Befring seier personar som ikkje er helsepersonell og hjelper til ved heimefødslar ber eit strafferettsleg ansvar om hen hjelper under ein uassistert heimefødsel dersom det oppstår komplikasjonar.
Anne Kjersti Befring
- Jussprofessor i helserett ved Universitetet i Oslo.
– Så lenge dei tilbyr fødselshjelp utan at anna fødselshjelp er til stades, må det dei gjer vurderast på bakgrunn av lov om alternativ behandling, seier jussprofessor Anne Kjersti Befring.
Ho er ein av Nordens leiande juristar innan helserett, og snakkar om fødselsrettleiarar utan medisinsk kompetanse, kjent som doulaer.
Ifølge Kristina Moe-Hellman, styreleiar i Norsk doulaforeining (NDF), fråskriv medlemmene seg medisinsk ansvar under fødselen ved å inngå kontraktar med dei fødande kvinnene før fødselen.
Nettsida til Norsk doulaforeining.
Faksimile: Norsk Doulaforening– Vi har ikkje som foreining nokon standard mal, men det skal alltid gjerast tydeleg at ein som doula verken kan erstatte helsepersonell eller ta på seg noka form for medisinsk ansvar, seier Hellmann.
– Må vurderast som alternativ behandling
Befring meiner at doulaers praksis fell inn under lov om alternativ behandling, fordi fødslar blir rekna som «behandling» i samsvar med lova.
Lova har krav for å hindre alvorleg helserisiko, som også gjeld doulaer når kvalifisert helsepersonell ikkje er til stades ved komplikasjonar.
– Dersom det er ei autorisert jordmor til stades, og det er klart at dei ikkje bidrar i fødselen, vil ansvaret primært ligge hos jordmor, seier ho.
Lova, som erstatta kvakksalvarlova i 2003, tillèt alternativ behandling med visse minstekrav for pasientsikkerheit. Dersom risikoen for kvinna og barnet er høg, kan både straffelova og lovas straffeføresegner nyttast.
Dette gjeld altså i dei tilfella det ikkje er jordmor eller anna kvalifisert helsepersonell til stades når komplikasjonen oppstår.
Ei jordmor må overhalde helsepersonellova, seier ho.
Både VG og Aftenposten har tidlegare i år sett på det juridiske rundt uassisterte heimefødslar.
Ønsker tydelegare lovverk
Helsetilsynet meiner doulaer kan straffast etter lov om alternativ behandling og ønsker ei tydeleggjering av lovverket, spesielt rundt omgrepet «alvorleg sjukdom» og korleis det gjeld svangerskap og fødsel.
– Ein del av dei nærare reguleringane i lova omtaler «alvorleg sjukdom», og det kan gjerne gjerast tydeleg om og når dette kan omfatte svangerskap og forløysing, seier Sjur Lehmann, direktør i Statens helsetilsyn.
Direktør i Statens helsetilsyn, Sjur Lehmann, meiner at lovverket bør bli tydelegare.
Foto: Morten Andersen / NRKHelse- og omsorgsdepartementet bekreftar at det kan medføre straffeansvar for doulaer i tilfelle der komplikasjonar oppstår utan nødvendig helsepersonell til stades, det seier statssekretær Karl Kristian Bekeng.
– Det kan medføre straffansvar dersom pårørande eller alternativ behandlar ikkje sørgjer for nødvendig bistand frå helsepersonell.
Publisert 02.05.2025, kl. 21.09