Foreldre om «smarttelefon-forbud»: – Skremselspropaganda

– Det er skremmende at de fleste støtteerklæringene jeg får, kommer fra foreldre som ikke ønsker å vise meningen sin i det offentlige rom, sier Jan Slåtto-Jensen, som bor i Asker.

Gjennom 2025 har det vært en kraftig økning i antall barneskoler som fatter FAU-vedtak om at foreldrene skal jobbe for at barn ikke får smarttelefon før ungdomsskolen.

Det foreldredrevne initiativet Smarttelefonfri barndom har vært en sterk pådriver i kampen mot smarttelefonene, og de har fått mye støtte.

• Les også: Foreldreopprør mot smarttelefon

Slåtto-Jensen er derimot svært kritisk.

Og selv om de fleste støtteerklæringene kommer anonymt, er det noen unntak.

– Vegrer meg for å si meningen min

Ken Sivertsen har et barn i første klasse på Høvik skole i Lier.

– Jeg har lyst å si at jeg står rakrygget, men det gjør jeg ikke. Jeg vegrer meg for å si meningen min fordi det ikke er risikofritt, sier Sivertsen.

Sønnen har arvet en gammel smarttelefon, som er foreldrekontrollert og alltid i huset.

Telefonen brukes blant annet til å ta bilder og spille sjakk med, og Sivertsen mener smarttelefonen blir demonisert i debatten i stedet for at man diskuterer hvordan telefonen brukes.

– Jeg gjør meg noen tanker: Skal jeg for eksempel instruere mitt barn til ikke å si at han har en smarttelefon hjemme, spør han.

Jannicke Almenning fra Ski mener mange vegrer seg for å kritisere Smarttelefonfri barndom åpent.

– Nå har vi et klima der det egentlig ikke er rom for debatt, og det gjør at få tør å stå fram, sier trebarnsmoren.

– En smarttelefon kommer ikke med TikTok og Snapchat. I stedet for skremselspropaganda, bør vi ha en ordentlig diskusjon om hva dette handler om, legger Almenning til.

De tre mener foreldre bør ha kontroll på barnas mobilbruk, og de støtter aldersgrensene på sosiale medier.

Men de er grunnleggende uenige i at forbud er veien å gå.

– Vi lever i 2026 og kan ikke holde barna utenfor den digitale hverdagen. Vi bør heller gå inn i den sammen med barna, hånd i hånd, og tilby en fornuftig og trygg opplæring, sier Slåtto-Jensen.

ER JEG VIRKELIG SÅ ALENE SOM JEG FØLER MEG, I «SMARTTELEFONFRI BARNDOM»-DEBATTEN?

Slik starter Facebook-innlegget der han går ut mot måten Smarttelefonfri barndom jobber på. Både Ken Sivertsen og Jannicke Almenning ga sin støtte i kommentarfeltet under innlegget.

Hard retorikk

Slåtto-Jensen reagerer kraftig på det han mener er hard retorikk og skremselspropaganda. Han viser til informasjon som står på nettsiden:

«Å utsette bruk av smarttelefon gir barn muligheten til å utvikle viktige ferdigheter, bygge ekte vennskap og delta i aktiviteter som fremmer kreativitet, nysgjerrighet og selvstendighet. Det gir dem sjansen til å oppleve lek, natur og meningsfulle fysiske interaksjoner uten forstyrrelser fra endeløse varsler og algoritmestyrt innhold.»

– Med andre ord, så vil du hindre barnet ditt i å oppnå dette dersom du gir en smarttelefon. Så svart-hvitt er det jo ikke, og derfor er dette provoserende, sier han.

Smarttelefonfri barndom peker på at til og med foreldre som legger ned mye tid og innsats, sliter med å gi barna en trygg, digital hverdag.

– Smarttelefonene er i en særstilling fordi de ofte er med der det ikke er voksne. Da er det heller ingen som kan veilede, støtte og trøste barn som opplever ugreie ting, sier Cathrine Tangen Adams.

Lenger nede kan du lese mer av svaret deres.

Slåtto-Jensen viser til hvordan han selv har tilpasset smarttelefonen slik at den kan brukes trygt og sikkert, tilpasset en niåring sitt nivå.

Ifølge Medietilsynets undersøkelse «Foreldre og barn», var det 5–10 prosent økning i bruk av foreldrekontroll-funksjoner fra 2022 til 2024.

Reagerer på anonym støtte

Facebook-innlegget har ført til mye respons, men Slåtto-Jensen syns det er svært problematisk at de fleste støtteerklæringene kommer i form av direktemeldinger.

– Foreldre opplever at debattklimaet er blitt så vanskelig at det koster for mye å stå imot presset om en smarttelefonfri barndom. Det har blitt for svart-hvitt, sier han.

Slåtto-Jensen har hørt om eksempler på at foreldre ikke lar barn bli med hjem til venner som har smarttelefon.

– Da blir det for ekstremt. Det bør ikke være slik at barn straffes på grunn av voksnes uenighet, sier Slåtto-Jensen.

Forsker: Polarisert debatt

Pedagogikkprofessor Hildegunn Fandrem tilhører Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskningen viser at skjermbruk blant barn kan ha negative effekter, og Fandrem tror dette påvirker diskusjonen.

Hun mener Jan Slåtto-Jensen har et poeng i at det er lite rom for å diskutere nyanser.

– Det blir vanskelig å mene noe når debatten blir så polarisert. Enten skal man være for eller imot, sier Fandrem.

Ifølge forskeren vil god veiledning fra foreldre om fornuftig bruk av smarttelefon, være viktig for å unngå at det går galt.

Dette gjelder uavhengig av når barna får telefon.

– Steile fronter kan imidlertid hindre at man ser helhetsbildet som trengs for å finne de gode løsningene, sier Fandrem.

Mener engasjementet taler for seg

Nylig ble de nye skjermrådene presentert, der smarttelefon og barn er et sentralt tema.

Cathrine Tangen Adams i Smarttelefonfri barndom opplyser at de gjennom sitt arbeid er i kontakt med svært mange FAU-er, skoler og engasjerte foreldre.

Noen av de vanligste problemstillingene er at foreldre sliter med å holde tritt i den raske utviklingen, samt at barn klarer å «lure» foreldrekontrollen.

Et eksempel er at barn låner andre sin Apple-ID for å laste ned sosiale medier på iPhone.

– Grensesetting og foreldreinnstillinger er tiltak som har vært tilgjengelig lenge, men det viser seg at flertallet av foreldre sliter med å få dette til å fungere tilfredsstillende, sier hun.

Adams viser til at apper stadig endrer brukergrensesnitt, innstillinger og funksjonalitet. Det legges blant annet til chattefunksjoner, nye spill og konsepter.

Dette fører til at en app fort går fra å være trygg til utrygg.

Hun nevner dessuten den populære spillplattformen Roblox som ett eksempel. Først ble chattfunksjonen stengt for å hindre nettovergrep, og deretter åpnet den igjen.

Roblox bruker ansiktsgjenkjenning for å vurdere barns alder, men praksisen har fått kritikk både på grunn av personvernhensyn og at aldersgrensen relativt enkelt kan omgås.

Eksempelet viser hvor vanskelig det er å henge med på alle endringer som skjer, mener Adams.

– Vi har ikke klart å skjerme barna godt nok mot innhold som ikke er alderstilpasset, sier hun.

Ifølge Adams er de fleste kritikerne av Smarttelefonfri barndom, foreldre som vil bestemme selv uten å ta hensyn til fellesskapet og hverdagen til barna.

Dette baserer hun på den omfattende dialogen som har vært med foreldre og FAU-er i hele Norge siden nettverket startet opp for cirka ett år siden.

– At over 600 barneskoler og tusenvis av foreldre har valgt å engasjere seg, er ikke et uttrykk for manglende selvstendig vurdering, men for det motsatte: Foreldre har satt seg inn i forskning, delt erfaringer og kommet til en felles erkjennelse, sier Adams.