Forhåndsstemmegivning svekker valgdagen som en felles dag for mobilisering

Forhåndsstemmegivning svekker valgdagen som en sosial begivenhet og en felles dag for mobilisering, skriver tre forskere. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB

Vår studie tilsier at det ikke er tilfellet, snarere tvert imot.

Fra mandag 11. august og frem til fredagen før valgdagen mandag 8. september kan velgere som ønsker det, avgi forhåndsstemme. Å delta i valg er enkelt i Norge. Vi har en forhåndsstemmeperiode som er lengre enn i de fleste andre land, og over halvparten av velgerne stemmer nå før selve valgdagen.

Bidrar den lange forhåndsstemmeperioden til å utjevne sosiale forskjeller i valgdeltagelsen og til at flere bruker stemmeretten? Vår studie tilsier at det ikke er tilfellet, snarere tvert imot.

Tanken bak forhåndsstemming og andre tiltak for å øke tilgjengeligheten ved valg er at det å gjøre det både enklere og mer praktisk, vil øke valgdeltagelsen.

Til tross for en jevn økning i andelen som forhåndsstemmer i Norge, kan vi likevel ikke observere en systematisk økning i den totale valgdeltagelsen i stortingsvalg. Det utelukker ikke en positiv effekt av forhåndsstemming hvis det for eksempel skulle være en sterk underliggende negativ trend i valgdeltagelsen som motvirkes av forhåndsstemmingen. Men forskning finner ingen entydig sammenheng mellom forhåndsstemming og valgdeltagelse.

Noen finner en positiv effekt, noen en reduksjon, mens andre viser til økte sosiale forskjeller mellom deltagere og hjemmesitterne.

Svekker kontrollfunksjonen

Hvorfor gir ikke forhåndsstemming en økning i valgdeltagelsen?

Én forklaring er at det fungerer som en forsikringsmekanisme for velgere med høy sosial status. Dette er velgere som er motiverte til å stemme i utgangspunktet. Hvis de ser at de av ulike grunner kan bli forhindret fra å stemme på valgdagen, så sørger de for å stemme på forhånd.

Velgere som er mindre interessert i politikk, mangler denne motivasjonen, og de er derfor mer sårbare for mer eller mindre tilfeldige forhold som forhindrer dem fra å stemme.

En ny svensk studie har demonstrert dette ved å studere gravide par med termin rundt valgdagen. Den finner at par med høy utdanning forhåndsstemmer for å sikre at de får stemt, mens par med lav utdanning gjør dette i mindre grad.

En annen forklaring er at forhåndsstemming reduserer valgdeltagelsen fordi den sosiale kontrollfunksjonen som ligger i å avgrense deltagelsen til valgdagen, undergraves. Argumentet er at hvis normen om å stemme står sterkt («du bør stemme»), kan en motivasjon for å stemme være at andre (naboer/venner) faktisk kan observere at du deltar.

Utstrakt forhåndsstemming svekker en slik kontrollfunksjon, som i sin tur kan redusere valgdeltagelsen.

Sosiale nettverk

I vår studie tar vi utgangspunkt i at slike motiver spiller en rolle, og at de kanaliseres gjennom sosiale nettverk.

Velgergrupper med lav valgdeltagelse, som innvandrere og stemmeberettigede med lav utdanning, stemmer hyppigere på selve valgdagen, og da oftere sammen med den de bor sammen med (partner/ektefelle).

I stortingsvalget i 2021 var sannsynligheten for å stemme sammen med partneren sin rundt 14 prosentpoeng lavere blant velgere som forhåndsstemte, sammenlignet med velgere som stemte på valgdagen.

Grupper med lav valgdeltagelse har mindre kunnskap og forståelse av politikk. Deres beslutning om å stemme kan være betinget av om partneren stemmer eller ikke: Hvis partneren forhåndsstemmer istedenfor å stemme på valgdagen, påvirker det valgdeltagelsen til den gjenværende partneren?

To grupper

For å undersøke dette ser vi på par (ektefeller/partnere) i stortingsvalget 2021, og hvorvidt partnerens forhåndsstemmegivning påvirker grupper med ulike deltagelseshistorikk. Basert på tidligere deltagelseshistorikk deler vi parene i to grupper.

Den første gruppen består av par med lav valgdeltagelse i et tidligere valg. Hvis partneren forhåndsstemmer, vil den gjenværende partneren i denne gruppen miste en å stemme sammen med på valgdagen. Dette er en velgergruppe som ikke stemte i foregående valg, og vi antar at normen om deltagelse som en borgerplikt derfor ikke er sterkt fremtredende. Tapet av en person å stemme sammen med kan i seg selv medføre at den gjenværende partneren ikke deltar i valget.

Den andre gruppen består av par med høy valgdeltagelse i et tidligere valg. Denne gruppen består av velgere som vanligvis deltar i valg. Det er lett å forestille seg at hvis partneren forhåndsstemmer, kan det for den gjenværende partneren være en sterk påminnelse om å stemme. Det at partneren din har stemt, kan i større grad «pushe» den gjenværende partneren til å ta samme beslutning. Det kan føre til diskusjoner om politikk i husholdningen, noe som kan ha en mobiliserende effekt.

Resultatene viser at i gruppen av par som ikke deltok i det foregående valget, reduseres den gjenværende partnerens valgdeltagelse når den andre partneren forhåndsstemmer.

Vår tolkning er at for denne velgergruppen har deltagelsen en sosial og mobiliserende side («noe vi gjør sammen»). Tapet av en å gå til valglokalet sammen med på valgdagen gjør at man blir hjemme.

Det motsatte, om enn i mindre grad, ser ut til å være tilfellet i gruppen av par der begge deltok i det foregående valget. I denne gruppen er det en svak økning i sannsynligheten for at den gjenværende partneren stemmer hvis den andre har forhåndsstemt. Dermed øker de sosiale forskjellene.

Vårt forskningsdesign kan ikke fastslå at det er en årsakssammenheng mellom partnerens forhåndsstemming og egen deltagelse, men vi finner ikke tilsvarende mønster for par som skiller seg mellom to valg, hvor partnerne dermed ikke påvirker hverandre.

Forhåndsstemmer alene

Vår forskning er et innspill til diskusjonen om hvorvidt en stabil og høy valgdeltagelse kan sikres ved å gjøre deltagelsen stadig enklere for den enkelte velgere.

Det enkleste er ofte det beste, men ikke for alle.

Forhåndsstemmegivningen svekker valgdagen som en sosial begivenhet og en felles dag for mobilisering. Velgere som forhåndsstemmer, gjør det gjerne alene. Mens de som stemmer på valgdagen, stemmer oftere sammen med sin partner, og noen sosiale forskjeller i deltagelse kan øke.

Det er behov for mer kunnskap om hvordan ulike tiltak for å øke tilgjengeligheten påvirker forskjellige grupper av velgere ulikt.