Forsker advarer: – En utfordring vi bare ser begynnelsen på

Hvert år fødes det rundt 55.000 barn i Norge. 

Rundt fem prosent av disse er blitt til etter assistert befruktning, ifølge Bioteknologirådet.

Det er særlig barn som kommer til verden ved hjelp av sæddonasjon som har økt markant de siste årene. 

Nå kan økningen få uventede konsekvenser, forteller professor Gunilla Sydsjö ved Linköpings universitet.

FOR MANGE: Professor Gunilla Sydsjö mener den samme donoren kan brukes av for mange. Foto: Linköpings universitet

– Flere forteller meg at de er urolige. På en barneskole kan for eksempel to enslige kvinner, som ikke kjenner hverandre, se på barna sine og tenke: «oi, så like de er».

Økt risiko for innavl 

Sydsjö ble nylig intervjuet av svenske Dagens Nyheter. Der advarte hun om at risikoen for innavl har økt i Sverige. 

Professoren liker ikke å bruke ordet «innavl», men mener at utviklingen må tas på alvor.

– Mange av kvinnene som velger sæddonasjon bor i storbyer, er i samme miljø og bruker samme behandlingssted. Da blir risikoen større, selv om ingen har regnet på den enda, sier hun til TV 2.

Sydsjö er en av Nordens fremste forskere på assistert befruktning, og har vært med på å utvikle dagens regelverk. 

PÅ FRYS: Mange av de private fertilitetsklinikkene sier til TV 2 at de opplever stor pågang. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

I 2015 bestemte de nordiske etikkrådene at én donor kan brukes av seks familier i ett land. Det ble ikke satt en øvre maksgrense på tvers av landegrensene. 

På dette tidspunktet var sæddonasjon langt mindre vanlig enn i dag. 

I 2020 åpnet man for at også single kvinner i Norge kan få sæddonasjon. Siden det har etterspørselen eksplodert. 

– Antall behandlinger har økt, og da må vi tenke oss om. Grensen vi har i dag er trolig altfor høy, og det blir for mange barn per donor, sier Sydsjö. 

Utfordrende situasjon i Norge

Det norske Bioteknologirådet er ikke kjent med at det finnes forskning som viser økt risiko for innavl i Norge med dagens begrensning. 

– Men hvis forskere som professor Sydsjö, som er en av de mange vi har basert våre vurderinger på, nå mener at grensen bør være lavere, så må vi kanskje vurdere dette på nytt, sier leder Marianne Aasen. 

RISIKO: Leder i bioteknologirådet, Marianne Aasen, mener risikoen for innavl bare vil bli større i årene som kommer. Foto: Bioteknologirådet

Aasen forteller at Bioteknologirådet allerede har sett at det kan være utfordringer knyttet til innavl i grupper i Norge hvor det er mindre geografisk spredning. 

Det gjelder for eksempel i enkelte minoritetsgrupper, samt i fellesskap der enslige mødre som har fått barn gjennom sæddonasjon finner hverandre for støtte og kontakt med andre i samme situasjon. 

– Disse barna vil da møtes, og det er en utfordring om barna er genetiske halvsøsken uten å vite om det, sier Aasen. 

– Kan risikoen for innavl øke i årene som kommer?

– Ja, dette er en utfordring vi bare ser begynnelsen på, sier hun. 

Kan ha 50 halvsøsken 

Sydsjö er bekymret for at man ikke har forstått kompleksiteten og konsekvensene ved at samme donor brukes igjen og igjen. 

Professoren viser til at det i noen grupper har skjedd at ett donorbarn kan ha opptil 40 eller 50 halvsøsken.

– Selv om noen opplever at dette ikke er et problem, blir det også en bekymring for en del. Det er vanskelig å forholde seg til, sier Sydsjö.

Samtidig understreker hun at det kan få uheldige konsekvenser dersom man strammer inn regelverket. 

– Ventetidene kan bli lengre, men det kan også hende at vi får flere donorer. Det er nok en del som ikke ønsker å gi opphav til så mange barn, sier Sydsjö. 

POSITIVT: Sydsjö mener det er positivt at flere kan benytte seg av assistert befruktning, men etterlyser bedre kontroll. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Vil ha nye regler

Bioteknologirådet er spesielt bekymret for at det ikke er tydelige regler for bruk av donorsæd og donoregg på tvers av landegrenser. 

I Norge har man to nasjonale sædbanker, men de fleste bruker fortsatt donorsæd og donoregg fra utlandet. 

Derfor har Bioteknologirådet, sammen med de andre nordiske etikkrådene, bedt EU og Europarådet om regler for hvor mange genetiske halvsøsken én enkelt donor kan bli opphav til.

– Innavl er én av grunnene til det, men vi ser også at det kan være en belastning for donorunnfangede å finne ut at de har flere titalls genetiske halvsøsken. I neste generasjon vil det kunne være veldig mange søskenbarn som ikke aner at de er i slekt, sier Aasen. 

Bioteknologirådet har også bedt norske myndigheter om at donorunnfangede skal kunne få finne sine genetiske halvsøsken i det offentlige registeret for egg- og sæddonorer, hvis begge parter samtykker til det. 

– Men vi trenger også internasjonale regler. Der må norske myndigheter komme på banen, sier Aasen.