På visse områder må vi tilbake til kald krig-tankegang, mener beredskapsforsker. – Vi har fått så mange advarsler at nå må vi ta tak, sier han.
Delta i samtalen
Publisert 21.04.2026 23:35
– Om det er naiv tankegang... Det er hvert fall en tankegang som er tilpasset utviklingen vi har hatt de siste 20 årene etter den kalde krigen, sier Per Martin Norheim-Martinsen.
Han er dekan og professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk ved NMBU og redaktør av boken «Totalberedskap», og uttaler seg om drivstoffberedskap.
For fredag advarte NHO-sjef Ole Erik Almlid om at Norge kan stoppe opp i en krise som følge av manglende drivstoff.
Her til lands lagrer vi diesel og flybensin til 20 dagers forbruk. Til sammenligning er kravet i Sverige og Finland 90 dager.
– Man kan si at dette er gjennomgående for måten vi har tenkt på beredskap i Norge i lang tid, sier Norheim-Martinsen, og fortsetter:
– Innen matsikkerhet, drivstoffsikkerhet, medisinlagring og andre ting, har vi valgt å stole på at internasjonale markeder kan tilby oss det vi trenger.
Tilbake til kald krig
Men verdensbildet har endret seg. De siste årene har man sett at man ikke alltid kan belage seg på internasjonale markeder.
Forskeren trekker frem legemiddelmangel under koronapandemien som et eksempel.
– Situasjonen har endret seg, så nå må vi kanskje gå tilbake til tenkemåten vi hadde under den kalde krigen rundt beredskapslagring av enkelte vitale varer, sier han.
Han understreker at Norge egentlig aldri har avviklet totalforsvarssystemet som vi hadde gjennom den kalde krigen, men at man i realiteten ikke har vedlikeholdt det.
TV 2 Nyheter: Bak overskriftene
TV 2 Play
– Jeg tror vi bare må innse at vi har fått noen vekkere. Vi har fått noen ganske tydelige korreksjoner på at den typen strategi vi har hatt på beredsakpsområdet i lang tid ikke holder stand mot trusselbildet vi nå står overfor, sier han, og fortsetter:
– Nå må vi begynne å tenke mye mer systematisk rundt disse tingene. Vi må bare innse at nå er det alvor. Nå har vi fått så mange advarsler at nå er vi nødt til å ta tak på disse områdene.
Han mener vi bør se til våre naboland.
– Jeg tror vi skal følge de 90 dagene som våre naboland i dag følger, og som i dag også er anbefalingen fra Det internasjonale energibyrået. Så vi må øke den til 90 dager, mener jeg.
Økonomen bekymret
En drivstoffkrise har spesielt blitt aktuelt etter at Hormuzstredet ble steng, og det snakkes om den største energikrisen noen sinne.
– Jeg er bekymret, for dette er en veldig spesiell situasjon. Vi har aldri sett liknende før, sier sjefanalytiker for Global Sustainability i Nordea, Thina Saltvedt.
Hun poengterer at det ikke er problematisk i dag å få tilgang på drivstoff i Norge, men at det faktisk er det i andre deler av verden.
– Mye av oljen som blir produsert i Persiagulfen blir hovedsakelig sendt til Asia, og i en del av de asiatiske landene har de allerede måttet begynne å begrense sin bruk, sier hun, og fortsetter:
– Det tar ikke så lang tid før dette også merkes veldig godt i Norge. Vi merker prisendringen nå, men så langt har vi vært skånet for tilgangen på de fysiske produktene.
Åpner for tiltak
– Det kan jo handle om mer bruk av hjemmekontor, andre typer tiltak. Men blir det riktig alvorlig, så må vi sørge for at vi prioriterer å bruke ressursene der samfunnet trenger det for å holde hjulene i gang.
Frp-leder Sylvi Listhaug fnyser av Støres forslag, og kaller det ansvarsfraskrivelse.
– Det vil være en total fallitterklæring hvis Norge, som er et oljeproduserende land, kommer i en situasjon der det er drivstoffmangel, sa hun fredag.
Advarer mot privat lagring
På spørsmål om folk selv bør ta grep, som å opprette et diesellager, sier Per Martin Norheim-Martinsen:
Per Martin Norheim-Martinsen mener for bør bente på en eventuell strategi fra regjeringen før man begynner å opprette et privat diesellager.
– Diesel er jo en type vare som kan være farlig å lagre for enkeltpersoner hvis man ikke gjør det på rett vis, så det vil jeg advare mot. Og hvert fall ikke begynn med det nå, sier han.
Samtidig poengterer han at enkelte næringer, som landbruksnæringen, har blitt bedt om å tenke på nettopp drivstofflagring.
– Der vil jeg ønske at våre myndigheter spesifiserte litt tydeligere hva man egentlig mener med det, og hva slags tidshorisont det er snakk om.
Nyhetskompaniet
TV 2 Play



.jpg)





English (US)