Forsker knuser elfly-drømmen: – Kommer til å ta mer enn 30 år

Det er både oljekrise, klimakrise og sommerferien nærmer seg.

Når kan vi egentlig fly til Syden uten å kjenne på flyskam?

I 2017 spådde Avinor at de første elflyene ville bli satt inn i rutetrafikk innen ti år. Slik gikk det ikke.

Og trolig må vi vente noen tiår til, ifølge Bright Appiah Adu-Gyamfi, som er Norges første doktor i luftfart og har forsket på elfly.

– Vi har vært altfor optimistiske. Det kommer til å ta svært lang tid før elfly kan gå i rute med passasjerer, mener han.

Halvparten av kapasiteten til dagens drivstoff

Med bakgrunn fra Luftforsvaret, og med to mastergrader stusset Adu-Gyamfi over det han synes var mange uoverensstemmelser i beregningene av hvordan elektriske fly vil kunne fungere.

I sin ferske doktorgrad fra UiT Norges arktiske universitet undersøkte han hva som kreves for at elektriske fly skal fungere i daglig drift.

Bright Appiah Adu-Gyamf samlet inn data fra blant annet Widerøes Embraer E190-E2 på flyruten mellom Bodø og Tromsø.

Forskerne brukte dataene til å simulere en elektrisk versjon av flyet. De testet også hva som skjer hvis man bytter ut en motor med batterier.

Hva fant han ut?

Batterikapasiteten mange hevder elektriske fly har, er dårligere enn det myndighetene ofte tror.

– Totalt sett, hvis du ser på en strekning fra A til B, så vil du ha cirka 50 prosent mindre batterikapasitet enn dagens drivstoff.

– Må nok vente 30 år

Likevel er ikke teknologien i seg selv den største flaskehalsen, mener han.

Den virkelige utfordringen for elektrisk luftfart ligger i alt det usynlige: nye sikkerhetsstandarder, ladeplasser på flyplassene og helt nye rutiner for pilotene.

– Det er ikke motorene som bremser oss, men papirarbeidet. Skal vi fly elektrisk hver dag, trenger vi et helt nytt system for sertifisering og lading, sier luftfartsdoktoren.

Kravene for å få sertifisering tar også veldig lang tid å fullføre.

– Det kan ta mellom 5 og 6 år å få én enkelt komponent – for eksempel en sensor – sertifisert av IASA.

Bright Appiah Adu-Gyamfi mener derfor at det vil ta svært lang tid før elfly kan gå i rute med passasjerer.

– Hvis vi ikke lemper på regelverket og har den samme standarden, vil det ta lang tid. Jeg tror det kommer til å ta mer enn 30 år, sier Adu-Gyamfi.

– Vanskelig å spå om framtiden

I 2017 var Jan Otto Reimers elfly-revolusjonens ansikt utad i Norge. Som spesialrådgiver i Avinor lovet han elektrisk rutetrafikk innen 2030 og sammenlignet utviklingen med elbilens suksess.

I dag erkjenner han at veien fram er brolagt med krevende sertifiseringer og endrede planer. Men han nekter å slippe troen på at Norge skal være testarenaen som endrer luftfarten.

– Det er vanskelig å spå om framtiden og det vi presenterte i 20217 var et scenario. Optimisme er nødvendig og er grunnlaget for endring. Det er svært vanskelig å forutse tiden det tar å etablere nytt regelverk parallelt med teknologiutviklingen.

– Var Avinor «selger» av en umoden drøm?

– Jeg vil heller si at Avinor og Norge tok en internasjonal synlig rolle som pådriver for noe man mente var riktig retning.

Det mener han er en legitim rolle for en samfunnsaktør.

– Det at Norge tok ledertrøyen er en viktig grunn til at internasjonale aktører har sett til Norge som testarena. Det hadde ikke skjedd uten at noen turte å være tidlig ute med tydelige ambisjoner, mener han.

Luftfartstilsynet optimistisk

Også Luftfartstilsynet er mer optimistiske enn forskerne.

For et par uker siden ble resultatet av seks måneders prøveflyvning med et elfly mellom Stavanger og Bergen lagt fram.

Testene viser at elfly trygt kan operere side om side med annen luftfart. Nå vil Avinor vurdere hvordan elfly kan integreres godt i norsk luftrom.

Myndighetene tror på kommersiell trafikk om få år.

Jan Petter Steinland er leder for innovasjon og utvikling i Luftfartstilsynet. Han er enig i at det tar lang tid, men at de regner med at etter 2030 blir flere fly sertifisert.

– Det vi gjør fra norsk side nå er å prøve flyene ut, slik at vi kan være med å fjerne barrierer og se til at resten av systemene er klar.

– Banebrytende

Professor Vegard Nergård har vært veileder for Adu-Gyamfi doktoravhandling. Han beskriver forskningsresultatene som banebrytende.

– Adu-Gyamfi gir oss et mer nyansert bilde av den grønne omstillingen. Hans poeng er enkelt: Vi har vært for optimistiske, for tidlig. Vi er rett og slett ikke så langt fremme som mange håper på.

– Konklusjonen er at det kan gå. Men vi er mer realistisk, enn optimistisk. Teknologien verken er sikker nok eller økonomisk bærekraftig ennå, sier Nergård.