Forsker mener det vil ta lang tid å få til gruvevirksomhet på Grønland

I over 100 år har folk drømt å utnytte ressurser som skal finnes inne i Grønlands fjell og under innlandsisen.

Lang historie med gruvedrift

Og det er ingen tvil om at det skjuler seg mye verdifullt under Grønlands overflate. Gull, sjeldne jordmetaller og mer vanlige mineraler er blant funnene.

– Grønland er en av verdens mer interessante geologiske provinser. Det er det bred enighet om, sier miljørådgiver Bård Bergfald i Bergfald & co.

Han sier at historisk har det vært en betydelig gruveindustri på Grønland.

– Langs både vest- og østkysten ligger det flere titalls tidligere gruver som ble drevet frem til 1970-, 80- og til dels 90-tallet, sier Bergfald.

Blant annet har Grønland den tredje største kjente ressursen av sjeldne jordmetaller. Det er den såkalte Kvanefjeld-forekomsten, som ligger nesten helt sør på øya.

Grønland har også drivverdige forekomster av gull og verdens største kjente forekomst av grafitt. Det siste brukes når man lager stål.

• Les også: Steinmel fra Grønland kan lagre karbon og gjøre jorden mer fruktbar

Isen smelter

I 29 år på rad har det blitt mindre is på Grønland. 1995–96 var det siste året ismassen på Grønland vokste, viser tall fra Danmarks meteorologiske institutt,

Bare i de tolv månedene frem til slutten av august i fjor, forsvant 105 milliarder tonn is.

Det er tall for innlandsisen, den store iskappen som dekker det meste av øya.

• Les også: Ny forskning: Grønlandsisen kan ha smeltet 20 prosent mer enn vi trodde

Samtidig blir områdene rundt Grønland som er omringet av havis, mindre år for år.

– Generelt så blir det jo mindre is i hele Arktis. Det er en av utviklingene som går veldig fort. Det har vært en av de mer synlige effektene av klimaendringer lenge, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.

Viktige mineraler

Samset sier at det er lettere å drive industriell aktivitet i de arktiske områdene når det blir mindre is. Dermed blir også Grønland mer åpent og attraktivt som et industrimål

Jordartene og andre mineraler som finnes på Grønland, kan være viktig for overgangen til fornybar energi, mener Samset.

– En del av det geopolitiske bildet vi ser nå er at fornybar energi- og IT-industrien, som begge er store økonomiske motorer, trenger disse ulike mineralene. Og USA, som alle andre stormakter, ønsker seg mer av dem, sier han.

Starter fra null

Selv om mindre is fører til at naturressursene er lettere tilgjengelig, er det flere faktorer som gjør det krevende å drive med industri på øya.

Bergfald sier at mindre havis kan bidra til lettere logistikk, men at mangel på infrastruktur gjør det dyrt å starte opp industridrift.

– Uansett hvor du ønsker å utvikle en mineralforekomst på Grønland, starter du på null. Det er ikke noen havner, veier, strømforsyning, det er ingenting, sier han.

Det å bygge opp gruvedrift i øde områder er ikke uvanlig. Gruver i Australia, Afrika og Canada ligger ofte langt fra bebodde områder.

– Prisene ble for lave

Likevel mener Bergfald at det er en høyere terskel for å etablere noe på Grønland enn andre steder, både på grunn av tid og penger.

– Hvis du gir noen 10 milliarder norske kroner – en milliard dollar – så vil de ha kommet i gang med å bygge en gruve på Grønland i løpet av ti år. Men den får ikke noe «cashflow» på ti år.

Det er nemlig en grunn for at de fleste gruvene på Grønland ikke lenger er i drift.

– De sluttet ikke fordi det gikk tomt for metaller, de sluttet fordi prisene på metallene ble for lave. Mange av de prosjektene som nå presenteres i markedet som «nye» er basert på gamle data og til dels tidligere drift, sier Bergfald.

Mer effektiv utvinning

Selv om Grønland har rikelig med naturressurser, er ikke dette det eneste stedet de kan utvinnes.

Både i Norden og på fastlandet i USA kan de samme metallene utvinnes mer effektivt, mener Bergfald.

– Det er ingen grunner til å gå over bekken etter vann. Grønland kan bli en spennende gruveregion, men den bør bli det på basis av ressursenes kvalitet og tilgang til fremtidig vannkraft – ikke på basis av en gal manns innfall, sier Bergfald.

– Hva kjenner du til av amerikansk interesse for Grønland og mineraler?

– La oss si det sånn at jeg har blitt forespurt av noen om å bistå, og takket nei.