Forsker: – Oppsiktsvekkende om europeiske land blir med i Trumps «fredsråd»

Donald Trump har invitert en rekke land til å ta del i hans «fredsråd», men premissene har endret seg veldig underveis.

Torsdag under Verdens økonomiske forum i Davos, signerte flere av statslederne som har takket ja til å melde seg inn i fredsrådet under på opprettelsesavtalen.

Men flere har valgt å takke nei.

Av de 60 inviterte landene er det bare 35 som har takket ja, signert, ifølge Reuters.

17 av disse var på scenen i Davos.

Tidligere denne uken annonserte Trump at Russland hadde takket ja til å delta i rådet. Kort tid etter avviste Putin dette, men sier utenriksdepartementet ser på forslaget.

«Fredsrådet» ble opprinnelig til som en del av en 20-punkts fredsplan for Gaza.

Utgangspunktet var at fredsplanen skulle få slutt på krigen mellom Hamas og Israel. Videre var det ventet at det såkalte fredsrådet skulle overvåke situasjonen i og gjenoppbyggingen av Gaza.

FNs sikkerhetsråd godkjente planen i november, men siden den gang har «fredsrådet» blitt svært omdiskutert.

Den amerikanske regjeringen ser nå for seg at rådet får en bredere rolle enn kun å gjelde Gaza, og hinter om at det snart kan megle i andre internasjonale konflikter.

Det er usikkert om Trump mener at hans «fredsråd» skal erstatte FN. Da han ble spurt om dette tidligere denne uka, svarte han «kanskje det».

– Dersom det blir et alternativ til FNs sikkerhetsråd, så vil det jo undergrave FN som sådan i enda større grad enn det Trump allerede har gjort, sier direktør ved fredsforskningsinstituttet Prio, Nina Græger, til NRK.

Leder på livstid

Trump sier at han vil være rådets leder på livstid, og at han vil ha makt til å invitere dem han vil.

– Det at lederen for dette «fredsrådet», Donald Trump, har vetorett og nærmest fullmakter, som går langt utover det man ellers kunne tenke, er en annen konstruksjon enn det vi pleier å se, sier Græger.

Donald Trump har vært tydelig på at han synes det er for mye byråkrati og ting går for sakte.

– Det er nok noe av det som ligger under, at han her kan få bredere fullmakter og skaffe seg en eller annen legitimitet for måten han opererer i verden på, sier Græger.

Hun forklarer at en del av de fredsavtalene og våpenhvilene han selv sier han har fått i stand, har innebåret å bruke økonomiske sanksjoner og press.

Som leder av et fredsforskningsinstitutt ser hun betydningen av å få til en bærekraftig fred, som har lokal forankring. Det er tidkrevende prosesser.

– Jeg er usikker på om president Trump har stamina til å stå det løpet ut i konflikter, sier Græger.

Kan straffe seg å avslå

Ifølge utkastet skal rådsmedlemmer kunne være med i tre år, og de skal bidra til å betale for det.

Ifølge utkastet vil medlemmer som betaler «mer enn 1 milliard dollar i kontanter» i løpet av det første året, få en permanent plass, skriver The Independent.

Flere enn 10 land har takket ja til å være med, ifølge CBS News.

Israel, De forente arabiske emirater, Pakistan, Belarus, Marokko, Vietnam, Ungarn, Kasakhstan, og Argentina har godtatt invitasjonen, skriver The Independent.

Også Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt, Jordan, Indonesia, Pakistan og Qatar, har godtatt invitasjonen.

Lederne av India, Slovenia, Thailand og toppledelsen i EU har også fått invitasjoner, uten at svarene deres er offentliggjort. Canadas invitasjon skal imdlertid ha blitt rukket tilbake av Trump.

Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike har takket nei, men Trump har ikke lagt skjul på at det kan straffe seg å avslå.

– Jeg påfører ham en toll på 200 prosent for hans viner og sjampanjer, og da vil han bli med, men han må det jo ikke, sa Trump om Frankrikes president.

– Oppsiktsvekkende

Nupi-forsker Ole Jacob Sending mener det hadde vært overraskende dersom ledere i Europa hadde akseptert Trumps invitasjon.

– Når det defineres på denne måten, med Trump med permanent sete, at man skal betale seg inn, at Putin er invitert med, samtidig som det er en konflikt i Ukraina som pågår, så hadde det jo vært oppsiktsvekkende, synes jeg.

Han tror også at Trumps krav om å overta Grønland preger europeiske lederes villighet til å inngå øvrige samarbeid.

– Det primære nå, for europeiske ledere, er å håndtere den situasjonen. Man sender et signal ved å takke nei til en invitasjonen fra USA, sier han til NRK.

Haster med fred

Norge understreker at å takke nei til «fredsrådet» nå ikke rokker ved målet om skape fred.

– Vi har samtidig understreket at Norge deler president Trumps mål om varig fred i Ukraina og Gaza. Norge vil fortsette vårt nære samarbeid med USA og andre partnere for fred, skriver Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor.

Den kanadiske statsministeren påpeker at det er flere sider ved rådets struktur, som er uavklarte. Han mener også at det er flere sider ved beslutningsprosessen og styringen av rådet, som kan forbedres.

Samtidig haster det med å skape fred i Gaza.

– Vi vil jobbe sammen med andre, selvsagt med USA, for vi vil gjøre alt vi kan for å forbedre situasjonen, den forferdelige situasjonen der, og komme videre i retning en tostatsløsning, sier Mark Carney, ifølge Globe and Mail.

Flere råd

«Fredsrådet» skal ha et styre som skal sette dets visjon ut i livet, sier Det hvite hus, ifølge The Independent.

Flere av Trumps nærmeste medarbeidere skal sitte i dette styret: USAs utenriksminister Marco Rubio, Trumps utsending Steve Witkoff, Trumps svigersønn Jared Kushner, og Trumps vise-sikkerhetsrådgiver, Robert Gabriel.

I tillegg skal Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair være med. Det skal også direktøren for Apollo Global Management, Marc Rowan, og Verdensbankens leder, Ajay Banga.

Det hvite hus har også lansert et annet råd, kalt «Gaza executive board», der flere av de samme personene, men også en rekke andre, skal være med.

Deres oppgave skal være å følge opp våpenhvileavtalen for Gaza, se til at internasjonale styrker blir utplassert, gjenoppbygge området, og avvæpne Hamas.

Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: