2 hours ago
2
Saken oppsummert
- Forskere mener ultraprosessert mat har likheter med sigaretter og bør reguleres strengere.
- Produktene er designet for å øke lysten på mer og påvirker kroppens belønningssystem.
- Debatten om ansvar skifter fra individet til matindustrien, med forslag om advarsler og skattlegging.
- Det er uenighet om hvorvidt regulering bør ligne tobakkskontroll eller fokusere på kostholdskvalitet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Ultraprosessert mat har flere fellestrekk med sigaretter enn med frukt og grønnsaker, og bør reguleres langt strengere, ifølge en ny studie.
Det skriver den britiske avisa The Guardian, som omtaler en fagartikkel fra forskere ved Harvard, University of Michigan og Duke University.
Forskerne peker særlig på at produktene er utviklet for å øke både lysten på mer og hvor mye folk faktisk spiser.
Påvirker belønningssystemet
Ultraprosessert mat er industrielt framstilte produkter som ofte inneholder emulgatorer, kunstige fargestoffer og smaksstoffer.
Kategorien omfatter blant annet brus og snacks som potetgull og kjeks.
I helsetidsskriftet Milbank Quarterly, publisert i februar, beskriver forskerne hvordan produsenter finjusterer doser og sammensetning for å påvirke kroppens belønningssystem raskest mulig.
De advarer også mot det de kaller «helsevasking» i markedsføringen – påstander som «lavt fettinnhold» eller «sukkerfri». Slike merkelapper kan ifølge forskerne forsinke strengere regulering.
Hva er ultraprosessert mat?
• Industrielt framstilte produkter med mange ingredienser og tilsetningsstoffer.
• Inneholder ofte emulgatorer, smaksforsterkere, fargestoffer og søtstoffer.
• Er laget for lang holdbarhet, sterk smak og høy «spisbarhet».
• Eksempler: brus, energidrikker, potetgull, kjeks, godteri, ferdigretter, pølser og frokostblandinger.
• Definisjonen bygger på det såkalte NOVA-klassifiseringssystemet.
Kilde: nofima.no
De sammenligner det med sigarettfiltre på 1950-tallet, som ble markedsført som tryggere uten å gi noen reell helsegevinst.
– Mange ultraprosesserte matvarer har mer til felles med sigaretter enn med frukt og grønnsaker, og bør reguleres etter den betydelige risikoen de utgjør for folkehelsa, skriver forskerne.
– Legger ansvaret på den enkelte
En av forfatterne, professor Ashley Gearhardt ved University of Michigan, sier pasientene hennes trekker samme parallell.
Hun forteller at flere beskriver det som et bytte av vane fra tobakk til matvarer som brus og smultringer.
Hun mener debatten følger et kjent mønster fra andre avhengighetsfelt:
– Først legges ansvaret på enkeltpersonen, før man etter hvert ser hvordan industrien kan lage produkter som «hekter» folk, forteller hun.
Forskerne understreker samtidig at mat, i motsetning til tobakk – er nødvendig for å overleve.
Nettopp derfor mener de preventive tiltak blir ekstra viktige, fordi det er vanskelig å velge seg bort moderne mat.
Artikkelen argumenterer for at ultraprosessert mat oppfyller flere kriterier for avhengighet, med designelementer som kan drive tvangspreget bruk.
Samtidig skriver forskerne at skadevirkningene er tydelige uansett om man kaller det avhengighet eller ikke.
De mener erfaringene fra tobakkspolitikken kan gi en pekepinn, og trekker fram virkemidler som søksmål, markedsføringsbegrensninger og andre strukturelle grep.
Målet bør være å flytte ansvaret fra individet til industrien, ifølge forskerne.
Likheter med tobakksindustrien
Ernæringsbiolog Marit Kolby mener matindustrien bruker mange av de samme taktikkene som tobakksindustrien.
– Det er lønnsomt for dem og ikke bra for oss. Det er der likheten ligger, ikke i selve produktene, sier hun.
Kolby mener matindustrien begynner tidlig med sansemanipulasjon som gjør at vi foretrekker produktene deres framfor tradisjonell mat fra råvarer.
– De manipulerer barnegrøten sånn at den er søtere, slik at barn skal foretrekke den framfor hjemmelaget barnegrøt, sier ernæringsbiologen.
Dette foreslår forskerne:
- strengere regulering av industrien.
- begrense markedsføring.
- mulig avgifter eller advarselsmerking.
- flytte ansvar fra forbruker til produsent.
- Skattelegging av ultraprosesserte produkter.
Hun mener ikke at ultraprosesserte varer skal behandles som sigaretter, men at de bør underlegges noen av de samme reguleringene.
– En start kunne vært å merket ultraprosesserte produkter med en advarsel, og så skattlagt dem, sier hun.
Kolby ønsker en skatteveksling der usunne produkter får høyere avgifter, mens inntektene brukes til å subsidiere matvarer vi bør spise mer av.
Uenig
Professor Martin Warren ved Quadram Institute mener det finnes paralleller, men advarer mot å trekke sammenligningen for langt.
Han stiller spørsmål ved om ultraprosessert mat er «farmakologisk avhengighetsskapende» på samme måte som nikotin, eller om det først og fremst handler om lærte preferanser, belønning og bekvemmelighet.
Ifølge Warren er det også viktig å avklare om helseskadene skyldes selve innholdet i maten, eller at den fortrenger mer næringsrik mat.
Det kan avgjøre om reguleringen bør ligne tobakkskontroll – eller heller handle om bedre kostholdskvalitet og et mer variert matsystem.
English (US)