Forskere slår alarm om at Elon Musks Starlink-satellitter kan ødelegge ozonlaget

I en verden med en jevn strøm av dårlige klimanyheter, står kampen for ozonlaget frem som et hederlig unntak.

På 1980-tallet ble verden rystet av opplysninger om ozonhullet, som da ble beskrevet som en gigantisk, menneskeskapt katastrofe som potensielt truet alt liv på jorden.

I løpet av få år ble alle verdens land enige om å begrense utslipp av gasser som kunne ødelegge ozonlaget.

• Les også: Ozonlaget på vei mot å heles

– Ozonlaget er veldig viktig. Det beskytter oss mot farlig UV-stråling. Både mennesker, dyr og planter. Det sier klimaforsker ved Cicero, Øivind Hodnebrog, som forsker på ozonlaget.

Truet på nytt

Nå viser forskning at ozonlaget igjen er truet. I en artikkel i Geophysical Research Letters peker en gruppe forskere på at satellitter kan være en fare for ozonlaget.

De aller fleste satellitter er designet slik at de brenner opp i atmosfæren når deres levetid er over. Ved at de brenner opp, unngår man at deler treffer jorden og kan skade mennesker.

Forskerne viser at når satellittene brenner opp, utvikles det store mengder støv av aluminium. Nettopp det støvet er fare for ozonlaget.

– Vi er helt i begynnelsen av et stort forskningsprosjekt. Det er for tidlig å si sikkert at det er en negativ virkning, men vi har begynt å se deler av bevis. Det sier José Pedro Ferreira, en av forskerne bak studien, til New York Times.

Blir lenge i atmosfæren

Støvet fører til at ozonlaget svekkes. Og støvet blir lenge i atmosfæren.

– Det tar lang tid før aluminiumet kommer ned til ozonlaget. Det kan dreie seg om flere tiår, sier Hodnebrog.

Resultatet er at det vil ta lang tid før en ser effekten på ozonlaget.

– Hvis det er en stor effekt på ozonlaget av disse satellittene, vil det ta lang tid før vi oppdager det, sier Hodnebrog.

Eksplosiv vekst

Selv om menneskene har skutt opp satellitter i verdensrommet siden 1957, har det vært en enorm vekst de siste fem årene.

På ti år er det en tidobling i antall objekter som skytes opp i verdensrommet.

De aller fleste satellittene som nå skytes opp, tilhører Starlink. Det er et selskap grunnlagt av Elon Musk som gjør internett tilgjengelig via satellitt.

Ifølge Space.com var det 27. februar i år totalt 7086 Starlink-satellitter i omløp rundt jorden.

En vanlig Starlink-satellitt veier rundt 250 kilo. Når den brenner opp i atmosfæren utvikles det rundt 30 kilo aluminiumsstøv.

Starlink-satellittene har en beregnet levetid på rundt fem år. Det betyr at mange nå har begynt å falle ned.

Bare i januar i år falt rundt 120 av satellittene ned. Det sier astronom Jonathan McDowell, ved Harvard-universitetet til SpaceWeather.

– Pøser på med satellitter

Starlink planlegger å erstatte satellittene som går ut på dato. Selskapet har fått tillatelse til å skyte opp 12.000 og planer om 42.000.

I tillegg kommer at Amazon og andre selskaper har planer om å skyte opp mellom 3000 og 13.000 satellitter.

Også EU har planer. De undertegnet før jul en kontrakt om å utvikle et system kalt IRIS².

Alle disse satellittene vil føre til langt mer skadelig aluminium i atmosfæren i fremtiden. Forskerne har regnet seg frem til 650 prosent mer enn naturlige nivåer.

– Det er bekymringsverdig at vi pøser på med satellitter og fortsetter med det over lang tid. Uten at vi vet om det har negative konsekvenser. Når vi så finner det ut, kan det være for sent til å gjøre noe med det, sier Øivind Hodnebrog.

Han etterlyser at de som gir tillatelse til å skyte opp satellitter er mer klar over problemstillingen.

– Jeg vil ikke si at hvermannsen skal gå rundt og være bekymret for dette, men i hvert fall de som jobber med satellitter. Og myndigheter. De bør absolutt tenke på dette. Særlig de som gir godkjenninger til selskaper som Starlink og Amazon, sier han.

En sjelden suksess

– Kampen for å redde ozonlaget har vært en kjempesuksess, sier Hodnebrog.

Han viser til at verden på få år samlet seg om løsninger. Nå er det klimaendringene som er trusselen.

– Det er forhåpentligvis noe en kan lære av nå med alle de andre klimaproblemene vi har, men det er jo mer komplekst og mer sammensatt, sier Øivind Hodnebrog.