Forskeren i «Europas stekepanne»: – Farlig når hetebølgene kommer tidlig

Europa har vært herjet av en hetebølge i mai. Denne helgen er Sevilla kontinentets varmeste by. Hetebølgen som har truffet blant annet Ungarn, Frankrike og Storbritannia er hverdagskost for menneskene her.

I «Europas stekepanne» er det ikke uvanlig at temperaturen bikker 40 grader. Det gjør den også lørdag. Det som er uvanlig, er at det skjer i mai.

– Det blir veldig varmt i Sevilla. Men temperaturene vi ser nå, er vanlige i juli. Nå blir det varmt tidligere, sier fysiker ved Universitetet i Sevilla, José María Martín Olalla, til VG.

José María Martín Olalla sier at heten kommer tidligere og tidligere. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Det er tre år siden VG møtte ham sist. Som da, møter vi ham utenfor Universitetet i Sevilla.

Heten ligger som et teppe over byen. Olalla tar oss raskt inn på universitetet slik at vi unnslipper varmen. Bygget er fra 1500-tallet – det er bygget for å holde varmen ute.

Yrs temperaturkart viser temperaturene i Sør-Europa søndag kl. 16. I Sevilla er det varslet blodrødt.

Afrikanske vinder

Hetebølgene som ruller inn over Sevilla er hovedsakelig en konsekvens av varme vinder som blåser opp fra Afrika og varme som bygger seg opp i atmosfæren.

I byen ser vi effektene av det. Rundt klokken 17 har de fleste trukket inn fra gatene for å søke ly. Olalla tåler temperaturen godt, men anerkjenner at det er varmt.

For to skandinaver er temperaturen nesten uutholdelig.

Det er stadig kø ved drikkefontenene i Sevilla by. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Sist VG snakket med Olalla, ledet han et prosjekt for å navngi hetebølger på samme måte som man navngir ekstreme stormer og orkaner.

Prosjektet gikk fra 2022 til 2023.

– Det varte altså ikke lenge. Vi trodde ikke at vi skulle gi navn til mange hetebølger i løpet av prosjektet, men bare i 2023 var det fem hetebølger som kvalifiserte seg til å få et navn, sier han.

Både 2022 og 2023 var spesielt varme år. I de to følgende årene, var det ingen av hetebølgene som ville ha kvalifisert seg til å få et navn, ifølge ham.

Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Olalla sier at forskere nå er bekymret for at de får utslag tidligere på året enn før.

– Det betyr ikke at vi frykter hetebølger som begynner i mai og varer til september, men at de første ekstreme værfenomenene begynner tidligere. Når de første hetebølgene kommer tidlig, er det farlig, forklarer han.

Når hetebølgene kommer midt på sommeren, har kroppen hatt tid til å akklimatisere seg og bli vant til å håndtere høyere temperaturer. Når de kommer tidlig, kan det gi kroppen et slags sjokk.

– Det er særlig farlig for eldre mennesker og små barn, sier han.

– Sterkere og hyppigere

Olallas værforskning har fokus på Sevilla. Men observasjonene hans gjelder for hele kloden. Gunnar Myhre er forskningsleder for atmosfæreforskningatmosfæreforskningAtmosfæreforskning er studiet av jordens atmosfære, inkludert vær, klima og luftforurensning. ved CiceroCicero Cicero er et norsk forskningssenter som jobber med klima- og miljøforskning.. Han sier til VG at hovedårsaken til tidlige hetebølger og ekstrem nedbør er global oppvarmingglobal oppvarmingGlobal oppvarming refererer til den gradvise økningen i jordens gjennomsnittstemperatur, hovedsakelig på grunn av utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet..

– Jo mer den globale temperaturen stiger, jo mer ekstremt vær får vi. For eksempel dobles antallet av de sterkeste tilfellene av ekstrem nedbør, for hver grad den globale temperaturen stiger, forklarer han.

Men hetebølger har man alltid hatt i større og mindre grad, sier han. I hvert fall i sørlige deler av Europa.

– Men nå kommer de sterkere og hyppigere.

Gunnar Myhre

Forskningsleder for atmosfæreforskning ved Cicero.

– Vi har siden 1980-tallet gjort en stor innsats for å redusere partikler som forurenser luften. Det har vært viktig fordi de skapte store helseskader. Både Europa, USA og Kina har gjort en stor innsats der.

Men luftrensingen har hatt en annen effekt. De helseskadelige partiklene hadde nemlig en avkjølende effekt på klimaet. Da luften ble renset, ble effektene av klimagassutslipp forsterket. Og det er mange gasser i klimaet, ifølge forskningslederen.

– Prognosene er at økningen vi ser i globale temperaturer nå, ikke vil avta før vi reduserer utslippene av drivhusgasserdrivhusgasserDrivhusgasser er gasser i jordens atmosfære som fanger varme, som for eksempel karbondioksid og metan, og bidrar til global oppvarming. kraftig.

I Sevillas smale søker folk ly i skyggen. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Det betyr at vi vil få høyere temperaturer og at hetebølgene vil bli hyppigere og kraftigere fremover. Med høyere temperaturer blir det også mer ekstremnedbør, forklarer han.

– Ekstrem varme og ekstremnedbør blir det mer av fremover. Det har klimaforskerne vært sikre på lenge.

En kraftig El Niño

El NiñoEl NiñoEl Niño er et værfenomen som oppstår i Stillehavet og kan påvirke værmønstre over hele verden, som for eksempel økt nedbør eller tørke. er et naturlig værfenomen som skjer i Stillehavet omtrent hvert annet til syvende år. Enkelt forklart, blir havoverflaten i Stillehavet varmet opp.

Når vannet i den østlige delen av Stillehavet blir varmere enn normalt, påvirker det vinder og luftstrømmer over havet, som igjen påvirker været mange steder i verden.

Langs vestkysten av Sør-Amerika kan det bli mer regn og flom. I Australia og Sørøst-Asia kan det bli tørke og skogbranner.

Men det kan også føre til endringer i både temperatur og nedbør andre steder i verden.

– Det ligger an til å bli en kraftig El Niño i 2026. Den vil sannsynligvis påvirke været mot slutten av sommeren i år og 2027. Det er et naturlig værfenomen, men effektene fra det kommer oppå værendringer som er forårsaket av global oppvarming, sier Myhre.