Breforsker Thomas Schuler trodde modellen hans hadde gått bananas. Men da han kom til Svalbard, fikk han sjokk: – Mer enn to meter var borte.
Publisert: 18.08.2025 21:00
Kortversjonen
- Isbreforsker Thomas Schuler oppdaget at over to meter is hadde smeltet på Kongsvegen-breen på Svalbard.
- I fjor forsvant 61,7 milliarder tonn is, tilsvarende Jostedalsbreen. Smeltingen er svært uvanlig.
- Årsaken er rekordhøye temperaturer og fastlåste værmønstre. Dette påvirker global havnivåstigning.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– Jeg trodde at noe var blitt endret, eller ikke stemte, sier isbreforsker Thomas V. Schuler.
I flere år har han overvåket bresmeltingen på Svalbard med en modell som beregner ismengden på Svalbard ved hjelp av meteorologiske data.
I fjor hadde den ligget nede noen måneder. Da han satte den i gang igjen, skjønte han ingen ting. Plutselig var resultatene milevis unna alt han hadde sett tidligere.
Måtte klatre
Det var først da han kom til Svalbard i august, at han innså alvoret:
Måleinstrumentene hans på Kongsvegen-breen, som han vanligvis rekker fint fra bakken, var nå plutselig nesten tre meter over bakken.
Stedet ligger på 500 meters høyde, og vanligvis smelter det knapt noe is der i tillegg til vintersnøen.
– Nå var mer enn to meter is borte, sier han.
– Da skjønte jeg at dette helt åpenbart er veldig uvanlig, sier Schuler.
Da han kom hjem, tok han kontakt med forskerkolleger ved Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt og Kartverket for å finne ut akkurat hvor spektakulær smeltingen var.
Nå er de iskalde faktaene klare:
- 61,7 milliarder tonn is forsvant fra Svalbard i fjor.
- Det tilsvarer nesten hele ismengden på Jostedalsbreen.
- Til sammenligning forsvant det 55 milliarder tonn fra Grønland i samme periode, selv om Grønlandsisen er 50 ganger større enn breene på Svalbard.
- Smeltingen utgjorde rundt 1 prosent av ismassen på Svalbard.
Så hvor unormalt var dette?
Forskerne har funnet ut at smelting i et slikt tempo er noe man bare vil se én gang i løpet av flere hundre, kanskje tusen år.
– Så det er veldig, veldig uvanlig, sier Schuler.
23. juli i fjor slo smeltingen alle rekorder. Avrenningen fra Svalbards isbreer var fem ganger større enn normalt den dagen.
Den ekstreme smeltingen skyldes rekordhøye temperaturer, kombinert med fuktig luft og varmt hav. Et fastlåst værmønster med lavtrykk sørvest for Svalbard og høytrykk i øst holdt luftmassene på plass, forklarer klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
– I hele seks uker strømmet varm og fuktig luft nordover, sier han.
– Veldig ekstremt
Også i august i år har isen på Svalbard smeltet i rekordhøyt tempo. Men denne gangen har ikke den intense sommervarmen vart like lenge, og i vinter kom det mye snø. Dermed er det totale tapet av ismasser i år mer som normalt.
Fremover venter forskerne at smeltingen vil variere fra år til år. Likevel er forskerne bekymret for at Svalbard er i rask endring.
Av de fem årene med størst ismassetap fra breene på Svalbard de siste 50 årene, har fire kommet de siste fem årene.
– En rekord avløser den neste. Men fjoråret sto ut som veldig ekstremt, sier Schuler.
Les også
Sjokkert av isbre-målinger på Svalbard
Vises på havnivå
Havet stiger med ca. 3,7 millimeter i året. Halvparten av dette skjer fordi vannet utvider seg når det blir varmere. Den andre halvparten skyldes at is og snø smelter og renner ut i havet.
Forskerne har beregnet at hele 10 prosent av denne bredelen fra smeltingen kom fra Svalbard i 2024.
Det tilsvarer 0,16 millimeter havnivåstigning.
– Det er veldig mye, bare fra én liten øygruppe i nord, sier Schuler.