2 hours ago
1
Det har vært kjent lenge: Vi blir hekta på fett og sukker.
Stoffene i mange av de fete og søte produktene stimulerer lystsenteret i hjernen, og får oss til å ville ha mer.
Og det er ikke tilfeldig.
De store mat- og drikkegigantene har stor kunnskap om hvordan kjemiske forbindelser trigger forholdet vårt til det vi spiser og drikker.
Lyst og avhengighet
– Det må skilles mellom avhengighet og «craving». Det er der særlig de store, internasjonale næringsmiddelkonsernene har denne kunnskapen og kan bruke den til å fremme salget på sine produkter, sier seniorforsker John-Erik Haugen ved matforskningsinstituttet Nofima.
Stoffer som skaper craving, kan være fenyletylamin, serotonin, gamma-aminosmørsyre, dopamin, beta-casomorfin og tyramin.
– Ved å bruke denne kunnskapen til å lage produkter med ingredienser som skaper lyst og avhengighet, og eventuelt tilsette noen av disse kjente stoffene, kan produsentene få oss forbrukere til å øke lysten på produktene. Men det finnes regelverk som stiller krav til hvilke stoffer og mengder som kan tilsettes, sier Haugen.
Han har bakgrunn som kjemiker, og forklarer hvordan stoffene fungerer.
Dopamin gir motivasjon og lyst.
Serotonin påvirker humør og appetitt.
Fenyletylamin kan gi en mild euforisk (lykke) følelse.
Gamma-aminosmørsyrer har en beroligende effekt.
Han forklarer at disse stoffene har molekylstrukturer som er beslektet med molekylene i kjente rusmidler, men at disse stoffene i mat- og drikkevarer er helt lovlige.
Det er vagusnerven som henter stoffer fra mage- og tarmsystemet til hjernen.
Denne nervebanen går opp til den som kalle «lykkesenteret» i den lille og primitive reptilhjernen, som ligger like under menneskets hovedhjerne.
Sukkerfritt
Her skapes craving, og lysten på mer.
– Craving er ikke det samme som fysisk sult eller tørst. Det handler mer om sug og sterk lyst, som er koblet til hjernens belønningssystem. Dette systemet er designet for å motivere oss til å gjøre ting som er bra for overlevelse, som å spise, drikke og sosialisere. Men i dagens samfunn med overflod, kan dette systemet bli overstimulert, forklarer Haugen.
Det har vært kjent at fett og sukker har trigget lystsenteret, og skapt former for avhengighet.
Hekta på Pepsi Max
Men ikke få er hekta også på sukkerfrie alternativer.
For eksempel brus, som Pepsi Max, helt uten fett og sukker. En rekke mennesker har de siste årene fortalt om sitt intense forhold til denne brusen i mediene.
TV 2 har sendt en rekke konkrete spørsmål til Ringnes, som produserer Pepsi Max i Norge. Spørsmålene dreier seg blant annet om innholdet i basesirupen for drikken, og om denne inneholder noen av stoffene som trigger lystsenteret i hjernen.
Det er kommunikasjonsdirektør Johanna Ellefsen Rostad som svarer på epost.
– Vi som bransje må forholde oss til gjeldende råd og vurderinger fra fagmyndighetene, også rundt disse spørsmålene. De baserer sine beslutninger på gjennomgang av et bredt sett med forskningsresultater, lyder svaret.
Samtidig skriver hun:
– Fenyletylamin kan dannes fra fenylalanin fra søtstoffene som er benyttet. Vi er pålagt å merke med «inneholder en kilde til fenylalanin» på grunn av søtstoffer. Dette fordi mennesker med enkelte alvorlige sykdommer kan få alvorlige skader ved å innta fenylalanin, skriver Rostad.
Fenyletylamin er helt lovlig. Det har en molekylstruktur som er beslektet med amfetamin, men regnes ikke som legemiddel eller narkotika. Det er en nevrotransmitter som påvirker lystsenteret i reptilhjernen vår. Fenyletylamin står oppført på WADA og Anti doping Norge sin dopingliste.
Forskning: Sukkerfritt gir fedme
Også de sukkerfri alternativene skaper avhengighet og cravings, sier forskerne.
– Det er søtsmaken som trigger belønningssystemet i hjernen vår. Når vi får i oss mat eller drikke med kunstig søtningsmiddel, trigger vi nervesystemet som belønning, men uten at vi får i oss kalorier.
Det sier biokjemiker og matforsker Gjermund Vogt.
– Pepsi Max, for eksempel, kan føre til økt søtsug og føles som avhengighet. Det er eneste måten kroppen da tror den får i seg kalorier på, sier han.
Mange har valgt disse sukkerfrie produktene for å leve sunnere og lettere. Sukkerfrie alternativer har tatt store markedsandeler etter utviklingen av søtningsmidler som saccharin og aspartam.
Pepsi: – Ikke av bekymring
Johanna Ellefsen Rostad i Ringnes mener inntaket av kunstige søtstoffer er godt innenfor det som er forsvarlig.
– Søtstoffer er blant de grundigst undersøkte ingrediensene som er tillatt brukt i mat og drikke. I den siste vurderingen som ble gjort i 2023 konkluderte Vitenskapskomiteen for mattrygghet på vegne av Mattilsynet at inntaket av aspartam i den norske befolkningen er under verdiene for akseptabelt daglig inntak og derfor ikke av bekymring, skriver hun til TV 2.
Forskning viser imidlertid at bruken av sukkerfrie alternativer ikke har ført til at folk har blitt sunnere og lettere. Tvert imot har fedmeproblemet samtidig gått i været.
– Stagger ikke sukkerfrie alternativet søtsuget?
– Nei, tvert imot, det har vært et betydelig bidrag til overvektsproblemet, sier Haugen.
Han viser til flere forskningsartikler som beskriver hvordan vekt i en befolkning øker med bruken av kunstige søtningsstoffer.
Biokjemiker Gjermund Vogt sier at inntak av sukkerfri brus vil føre til at vi spiser mer.
– Verdens mat må avsøtes
– Etter å ha drukket slik brus, vil kroppen kreve kalorier. Hva gjør man da? Drikker mer brus med kunstig søtning. Så havner man inn i en ond sirkel. Slik sult kan føre til at vi spiser mer annen mat og blir overvektige. Pepsi Max, for eksempel, kan føre til økt søtsug og føles som avhengighet. Det er eneste måten kroppen da tror den får i seg kalorier på.
Dr. Qing Yang ved Yale-universitetet i Connecticut beskriver det slik i sin forskningsartikkel:
«Mennesker søker mat for å tilfredsstille behovet for søtstoff, selv uten at det gir kroppen energi. Mangelen på inntak av energi, trigger behovet for mat. Mangelen på slik energibelønning kan bidra til fedme»
Hun skriver i sin artikkel i Yale Journal of Biology and Medicine at kunstige søtningsstoffer, nettopp fordi de er søte, oppfordrer til craving for mer søtt og sukkeravhengighet.
Når slike handlinger gjentas trener det lysten på søt mat. Hun mener at verdens mat må avsøtes om man skal bekjempe verdens fedmeepidemi.
English (US) ·