– Uansett hvordan disse pengene plasseres, så er det risiko, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Publisert 28.01.2026 16:20
– Jeg mener vi har forvaltet oljefondet på en veldig god måte over flere tiår. Så er ikke det noen garanti for at vi kommer til å gjøre det bra, selv om vi går på akkurat samme måte de neste tiårene.
Det sier finansminister Jens Stoltenberg som nettopp hadde sjarmert norsk finanselite fra scenen på DNB-konferansen onsdag.
Der minnet han dem om at det sto null kroner på konto i det vi i dag kaller Oljefondet, da han var finansminister i for 30 år siden.
En tid preget av optimisme, i motsetning til dagens situasjon.
Vil splitte fondet
Mandag denne uken kom tidligere finanspolitisk talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski, med et oppsiktsvekkende forslag om en ny strategi for Oljefondet, i et innlegg i E24.
Forslaget er et svar på den urolige tiden vi er inne i, og er tredelt:
Bruke mer penger av fondet, men i utlandet på klima og bistand
Minke aksjeandelen, og heller investere mer i infrastruktur
Dele fondet i flere ulike fond med ulike mandater.
Særlig det siste skaper oppmerksomhet.
– Uansett hvordan disse pengene plasseres, så er det risiko. Det er ikke mulig å plassere over 20.000 milliarder, enten du gjør det i et eller flere fond, uten at det er risiko, sier Stoltenberg.
– Syns du det er et dårlig forslag?
– Jeg tror ikke det løser hovedproblemet, men vi ønsker velkommen en debatt. Det er helt i orden med debatt om pensjonsfondets framtid og hvordan det beste organiseres.
– Er det størrelsen som er problemet?
– Det er ikke et problem at vi har et stort fond, men det er en stor fordel. For nå er det slik at hver fjerde krone på statsbudsjettet potensielt er den avkastningen til det fondet. Det skal være vi glad for, at vi får de ekstra pengene, sier Stoltenberg.
Ubehagelig stort
Men fondets størrelse skaper til tider ubehagelig oppmerksomhet om den rikdommen naturressursene har gitt Norge.
Kort tid etter utbruddet av Russlands fullskala krig mot Ukraina kom også de første spørsmålene om Norge var en krigsprofitør siden vi tjente mye penger på at olje- og gassprisene skøyt i været.
Og da Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre var i Det hvite hus og pressen spurte Donald Trump om toll mot Norge, kontret han med at Norge med sitt enorme Oljefond hadde råd til å betale toll.
– Vi lever i en mer uforutsigbar verden. Vi
lever i en verden hvor det er mindre respekt for lov og rett for avtaler. Og
det er en del av den usikkerheten vi står for. Det er den politiske
usikkerheten, det er den økonomiske usikkerheten, sier Stoltenberg.
Og til tross for en endret verden mener han den gjeldende strategien fortsatt tjener fondet best.
– Den måten vi håndterte det på, er jo å spre oss på veldig mange selskaper i veldig mange land. Og da er det fortsatt ikke slik at du nuller ut usikkerhet, men å ha veldig mange plasseringer i veldig mange selskaper i mange land, det reduserer usikkerheten. Og det har vært en strategi som har fungert veldig bra fram til nå, sier Stoltenberg.
Folk flykter USA
I forrige uke skrev NRK at den gjengse fondssparer nå dropper fond med amerikanske selskaper.
Nesten hver fjerde krone har forsvunnet ut av nordamerikanske fond i 2025, kunne Verdipapirfondenes forening, fortelle NRK.
Det bekymrer tilsynelatende ikke Stoltenberg.
– Hvorfor gjør ikke oljefondet det samme? Er det ikke en stor risiko å være investert i USA nå?
– Det vi i hvert fall skal passe på, er at vi er veldig forutsigbare og langsiktige. Andre kan kjøpe seg ut og inn med kort varsel. Vi ønsker ikke å være der. Vi har vært godt tjent til å være langsiktige og forutsigbare.





English (US)