Forslaget for Nationaltheatret har fått overveldende respons. Her er vår appell til regjeringen.

Slik ser forslagsstillerne for seg hvordan Nationaltheatret kan utvides og rehabiliteres. Foto: LPO Arkitekter/Handout/NTB

La oss nå virkelig utforske mulighetene med åpent sinn!

Se nederst for navn på innleggsforfatterne.

Den manglende rehabiliteringen av det 125 år gamle teateret har gjennom flere tiår utgjort en voksende verkebyll i norsk politikk.

På oppdrag fra tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) leverte Statsbygg i fjor sommer både en ny utredning om den nødvendige rehabiliteringen og en tilknyttet utredning om et nytt teaterbygg på Tullinløkka.

Konklusjonen var: Før rehabiliteringen overhodet kunne begynne, måtte Nationaltheatret være sikret et nytt, fullverdig teaterbygg under bakkeplan på Tullinløkka som også tar i bruk Nasjonalgalleriet.

Protestene kom

De samlede kostnadene ble anslått til nærmere 10 milliarder kroner og gjennomføringstiden til totalt 18 år. Etter hvert som kunnskapen om denne utredningen spredte seg gjennom medier over hele landet, kom protestene: Det kunne ikke være riktig at hovedstaden ble tilgodesett med enda et statlig kulturbygg til flere milliarder kroner og med tilhørende store driftskostnader i fremtiden.

Representanter for flere partier på Stortinget sluttet seg til denne kritikken. Det begynte i høst derfor å bli tydelig at selve hovedsaken – rehabilitering og fornyelse av det gamle teateret – enda en gang kunne komme i stampe.

Også landets finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i den daværende Støre-regjeringen intervenerte og tok sterkt avstand fra Tullinløkka-prosjektet. Da var det åpenbart at dype politiske uenigheter tårnet seg opp og gjorde utsiktene for teaterets fremtid virkelig mørke.

Et troverdig alternativ

I denne situasjonen spurte nok mange seg selv: Kan det slås en bro over disse tilsynelatende fastlåste motsetningene? Kan noe gjøres?

Dette var bakgrunnen for at enkeltpersoner fra forskjellige fag på nyåret dannet arbeidsgruppen «Ny fremtid for Nationaltheatret» for om mulig å bringe opp et troverdig alternativ.

Et felles utgangspunkt var at fokus måtte ligge på den gamle teaterbygningen selv og dens muligheter: Kan ikke Nationaltheatret, i likhet med teatre og operahus over hele verden, rehabiliteres og moderniseres gjennom en skjønnsom påbygning?

Et mulig tilbygg har vært skissert og diskutert mange ganger før. La oss nå virkelig utforske mulighetene med åpent sinn!

Etter en grundig analyse la arbeidsgruppen frem sitt hovedforslag 13. mars. Et tilbygg på 2500 kvadratmeter, med plassering og utforming langs Karl Johan vis-à-vis Universitetets aula, er essensen i forslaget.

Tilbygget bidrar først og fremst til realiseringen av flere scenerom. Det tar også hensyn til sentrale tekniske krav og behov for heiser, auditorium og formidlingsareal med videre.

Vår appell til regjeringen

Mottagelsen av forslaget gjennom mediene og annen respons har vært overveldende og gledelig. Det har vært preget av stor lettelse og varm anerkjennelse. De fleste har merket seg at kostnadene er halvparten av Tullinløkka-alternativet, og at den samlede gjennomføringstiden utgjør en tredjedel.

Forslaget ble før lanseringsmøtet lagt frem til orientering for embetsverket i Kulturdepartementet, medarbeidere hos Riksantikvaren og ledende representanter for teateret. Etter en ytterligere bearbeidelse og konkretisering av sceneromløsninger med videre vil forslaget med hele materialet bli oversendt Kulturdepartementet i nær fremtid.

Vår appell til regjeringen er følgende:

• Legg til rette for et bredt politisk forlik på Stortinget i denne sesjonen med sikte på en rask og kostnadseffektiv plan for finansiering og gjennomføring av Nationaltheatrets rehabilitering og tilbygg.
• Inkludér prosjektet «Ny fremtid for Nationaltheatret» i den pågående kvalitetssikringen av alternative løsningsforslag for teateret.
• Søk inspirasjon i gjenoppbyggingen av Notre-Dame-katedralen, gjennomført med ufravikelig sluttdato etter fem år.

De følgende har skrevet innlegget:

Eilif Holte (prosjektleder), Ellen Horn, Peter Butenschøn, Erik Collett og Erik Rudeng.

LPO arkitekter ved Lars Haukeland og Alexander Tunby Rosseland.