Første gjengkriminelle utvist uten dom i Norge

20. februar gjorde politiet noe de aldri før har gjort. En svensk statsborger tilknyttet det beryktede Foxtrot-nettverketFoxtrot-nettverketEt kriminelt nettverk kjent for vold og kriminalitet, spesielt i Sverige. ble utvist fra Norge etter en ny instruks – uten dom.

– Han er varig utvist. Altså får han ikke komme tilbake til Norge resten av livet. Så enkelt er det, sier leder av Felles enhet for utlending og forvaltning i Oslo politidistrikt, Rune Solberg Swahn, til VG.

Rune Solberg Swahn

– Hver og en av disse 58 utvisningene reduserer kriminalitetstrusselen i Norge betydelig.

Bakgrunnen er en ny instruksinstruksEn offisiell retningslinje eller ordre som gir veiledning om hvordan noe skal gjøres. I denne sammenheng, hvordan lover skal anvendes. fra Justis- og beredskapsdepartementetJustis- og beredskapsdepartementetEn del av den norske regjeringen som har ansvar for rettsvesen og beredskap. som kom 23. januar i år. Den gir et utvidet handlingsrom til å utvise utenlandske statsborgere etter utlendingslovenutlendingslovenEn norsk lov som regulerer innreise, opphold og utvisning av utlendinger i Norge. som ikke er dømt i Norge.

For å bli utvist, må personen vurderes som en ekstraordinær kriminalitetstrussel på grunn av tilknytning til et kriminelt nettverk. Bare i fjor ble 58 personer utvist fra Norge for å ha vært tilknyttet kriminelle nettverk som utgjør en betydelig samfunnstrussel.

Alle disse var derimot domfelt i Norge.

– Det er snakk om relativt kjente nettverk som Foxtrot, Rinkeby, Shottaz og Saturdara. De fleste får innreiseforbud i fem år, eller blir utvist for alltid.

Politiet har som mål å utvise minst like mange kriminelle fra Norge i år. Så langt har de fått 12 gyldige utvisningsvedtak. De har også flere saker til behandling.

Titalls siktelser

Svensken som ble kastet ut i februar var ikke blitt dømt i en norsk domstol. Han var derimot under etterforskning for et tosifret antall straffesaker. Blant annet for flere grove trusler, der Foxtrot-tilknytningen var sentral.

Rawa Majid, også kjent som «Den kurdiske reven», er leder for Foxtrot-nettverket. Foto: Svensk politi,TT NYHETSBYRÅN / NTB

Foxtrot-nettverket er beryktet for å ha god tilgang på våpen og regnes som å ha veldig høy frykt- og voldskapital, ifølge Swahn.

– Han har også en omfattende straffehistorikk fra Sverige. Blant annet grove tyverier, grov narkotikakriminalitet, mishandling og trusler.

Det var tydelig for Swahn, Oslo politidistrikt og Utlendingsdirektoratet (UDI)Utlendingsdirektoratet (UDI)En norsk statlig etat som behandler saker knyttet til innvandring og opphold i Norge. at svensken ikke hadde et legitimt formål med oppholdet sitt i Norge.

Trussel for samfunnet

Det er UDI som fatter utvisningsvedtakene for gjengkriminelle utlendinger i Norge.

– For at utenlandske borgere skal utvises via denne instruksen, må de ha en tilknytning til kriminelle nettverk. Men det er ikke nok at de har en tilknytning, sier Swahn.

Personene må utgjøre en ekstraordinær kriminalitetstrussel for samfunnet. Og politiet har ansvaret for å redegjøre for hva den handler om.

– Vi innhenter straffehistorikkstraffehistorikkEn oversikt over en persons tidligere lovbrudd og straffedommer. og etterretningetterretningInformasjon samlet inn for å vurdere trusler og sikkerhet, ofte brukt av politi og militære. fra andre land og skriver en personrettet trusselvurderingtrusselvurderingEn vurdering av hvor stor fare en person eller gruppe utgjør for samfunnet. basert på den informasjonen.

Trusselvurderingen er en del av saksdokumentene som sendes fra Oslo politidistrikt til UDI. Swahn understreker at den nye instruksen fungerer innenfor gjeldende regelverk. Altså er det en presisering av lover som allerede finnes i Norge.

– Men med den nye instruksen kommer Justis- og beredskapsdepartementet med et veldig viktig signal til UDI: «Dette er handlingsrommet, benytt dere av det». Altså at UDI skal benytte seg av verktøyene de har fått, sier Swahn.

Holder ikke

Myndighetene jobber nå aktivt med å få bukt med oppblomstringen av gjengkriminalitet i Norge. Blant annet sendte regjeringen et forslag til nye regler på høringhøringEn prosess der myndighetene ber om innspill fra offentligheten eller eksperter før de vedtar nye regler eller lover. i midten av mars. De kommer i tillegg til instruksen fra januar i år.

– I dag sender regjeringen ut på høring forslag til regler som utvider adgangen til å utvise utlendinger som ikke er straffet, men hvor det er grunn til å frykte at de vil begå kriminalitet her i Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han talte til Arbeiderpartiets landsstyremøtelandsstyremøteEt møte der ledelsen i et politisk parti samles for å diskutere og bestemme partiets politikk..

Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Fredrik Solstad / VG

Forslaget vil, dersom det vedtas, gjøre det enklere for politiet og UDI å kaste ut utenlandske borgere som kommer til Norge for å begå kriminalitet.

– Instruksen fra januar, og utvidelsen som er på høring nå. Er det tilstrekkelig for å få bukt med et «voksende problem»?

– Nei. Det er på ingen måte tilstrekkelig for å få bukt med et voksende problem. Her må det settes inn innsats på veldig mange fronter i samfunnet.

– Så er vi helt avhengige av godt internasjonalt samarbeid og tilgang på data fra andre land. Men det ser lovende ut, sier Swahn.