Forsvarer Oljefond-sjefen: – Storm i et vannglass

Oljefondet har møtt mye kritikk etter at Aftenposten avslørte at de har investert og tjent penger på et selskap som vedlikeholder israelske kampfly som brukes i krigføringen i Gaza.

I tillegg har Oljefondet investert i selskap som leverer kameraer til det israelske forsvarets droner, og et selskap som er verdensledende innen produksjon av fosfor.

Mange har tatt til orde for at Oljefondet skal selge seg ut av selskapene og flere vil ha Oljefondet helt ut av israelske selskaper.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har gitt Etikkrådet frist til 20. august for å gjennomgå investeringene i israelske selskaper.

KRAFTIG OVERREAKSJON: NHH-professor Karin Thorburn mener at kritikken er overdrevet og at debatten er preget av misforståtte prinsipper. Foto: Marit Hommedal / NHH

NHH-professor Karin Thorburn mener at saken er blåst ut av proporsjoner.

– Jeg tenker det er storm i et vannglass, sier hun til E24.

Professoren mener at investeringene ikke nødvendigvis er problematiske og sier at debatten er preget av to misforståtte prinsipper.

Thorburn viser til at Oljefondsmodellen er bygget på å være passiv.

– Finansdepartementet har vært veldig flinke til å sette opp en modell der man forvalter fondet med mål om høyest mulig avkastning, gitt en forsvarlig risiko. Det er med unntak av noen få begrensninger fra Etikkrådet, sier Thorburn til avisen.

I tillegg påpeker hun at å kjøpe aksjer ikke er å gi penger til et selskap, men at man kjøper av en annen investor i andrehåndsmarkedet.

– Nå sier vi: Skal vi legge restriksjoner for å gi lavere avkastning? Det er jo nettopp det vi har valgt å ikke gjøre. Modellen bygger på å være passiv og ligge bredt.

NHH-professoren sier at det blir en umulig oppgave å ha et oljefond som investerer i hele verden hvis man har for omfattende restriksjoner, siden man kan finne problematiske sider ved svært mange store selskaper.