3 days ago
8
Foto: Gunnar JohnsenForsvaret må gjøre det umulige. Drive langtidsplanlegging mens alt mellom himmel og jord forandrer seg.
Publisert: 27.03.2026 19:16
Det er viktig å tenke langt. Men det er også veldig viktig å tenke på det helt kortsiktige og akutte. Særlig i forsvarspolitikken. For den regjering som ser for langt frem i tiden, risikerer å gjøre det helt skandaløse, så vel økonomisk og politisk som militært: Bruke hundrevis av milliarder kroner på å kjøpe katta i sekken.
– Droner er vi fremoverlent på, men vi kan ikke bygge store lagre av droner, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet da han fredag presenterte regjeringens forslag til justeringer i langtidsplanen for Forsvaret.
Droner, droner, droner. Det finnes knapt et menneske med vett og forstand som i dag kan få seg til å si at droner ikke er blitt viktig. Dronene har forandret moderne krigføring radikalt. Det viser seg fra dag til dag både i Ukraina og i Midtøsten. Men det nytter altså ikke å planlegge langt heller for dette, da lite forandrer seg fortere enn nettopp droner.
Foto: Stringer / Reuters / NTB– Droner som lå inne i planene, har vi sett skutt ned i stort monn, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han ba derfor sterkt om fleksibilitet i gjennomføringen av de store forsvarsplanene som nå beløper seg til formidable 1848 milliarder kroner i årene frem til 2036.
På en Nato-øvelse utenfor Portugal i september i fjor ble det gjort en tankevekkende oppdagelse. En sjødrone av ukrainsk modell, en liten sak til to-tre millioner kroner, var i stand til å senke Natos dyreste og mest avanserte fregatt i et simulert angrep. Det er sånne historier som kan få det til å gnage for norske politikere som alt har bestemt seg for å kjøpe fem britiske fregatter for 135 milliarder kroner. Det er ikke til å holde ut hvis de helt store summene blir brukt på materiell som viser seg utdatert om fem, ti eller femten år.
Ikke alt er i flyt
Likevel er det jo noen kjensgjerninger som ikke forandrer seg. Den russiske nordflåten med sine flybaser, ubåter og kjernefysiske missilsystemer ligger fortsatt på Kolahalvøya, få mil unna Norges grense. Disse arsenalene blir i årene fremover bygget videre ut og styrket, selv om mange av hærsoldatene fra Kola for tiden er bundet opp i krigen i Ukraina.
Mange av grepene som fredag ble foreslått, virker fornuftige og kan regne med bred støtte i Stortinget. Innkjøpene av fregatter fra Storbritannia og ubåter fra Tyskland går sin gang, med levering av de første to fregattene litt tidligere enn før antatt. Den nye Finnmarksbrigaden skal stå klar i 2033, to år tidligere enn antatt. Hæren får langtrekkende presisjonsild til forsvaret av Finnmark, Luftforsvarets F-35-jagerfly utstyres med nye luft-til-bakke-missiler.
Foto: ForsvarsdepartementetLuftvern den store mangelen
Til gjengjeld går det tregere enn planlagt med utbyggingen av Brigade Sør. Øvelsesaktiviteten i Heimevernet blir mindre enn ventet. Dessuten skyves det på investeringene i langtrekkende luftvern.
Det er trolig den enkeltsaken i planen som det vil bli mest politisk uro rundt i Stortinget. Utsettelsene har med prisvekst og særlig med lange leveringstider å gjøre. Men det er og blir et tankekors at Oslo, Bergen og andre byer er uten luftvern. Det har gått greit lenge (!), men er i dagens verden blitt en guffen ting å tenke på.
Hva med dronene? De er på ingen måte glemt, forsikret forsvarssjef Kristoffersen. De er tungt inne i tenkningen og planleggingen i alle våpengrener. For det er jo mest sannsynlig sant, det som påpekes i siste nummer av Offisersbladet:
«Summingen som for få år siden ble assosiert med radiostyrte leketøy, har forandret slagmarken - også her hjemme.»
English (US)