Forsvarets barnehager på militære baser kan være et folkerettsbrudd, mener folkerettsekspert Mads Harlem. Det er rettslig problematisk, sier to andre eksperter.
Publisert: 19.03.2026 07:10
Mens norske myndigheter jobber for å beskytte barn fra militære angrep, har Forsvaret egne barnehager på områder som kunne bli et mål dersom Norge var i krig.
Det kan være et brudd på folkeretten, mener Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna.
– Å legge barnehager i nærheten av militære mål kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser fordi det svekker statens evne til å sikre respekt for humanitærretten og bryter med formålet bak Safe Schools Declaration, sier han til NTB.
Forsvaret begrunner det med familiepolitikk og sier at Norge «etterlever sine folkerettslige forpliktelser».
Forsvarsdepartementet sier at barnehager på militære områder strider med intensjonen i Safe Schools-erklæringen, der Norge har forpliktet seg til å hindre angrep på skoler, barnehager og universiteter.
– Undergraver forpliktelsene
Harlem snakker generelt om plassering av barnehager og skoler nær militære mål – og ikke de to nevnte barnehagene spesielt.
Ifølge Forsvaret er det kun to forsvarsbarnehager per i dag, men disse skal nå legges ned fordi byggene trengs til «alternativ bruk», ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Advokaten viser til at Norge gjennom Genève-konvensjonene er forpliktet i artikkel 58 i tilleggsprotokoll 1 og fellesartikkel 1 til å redusere skader på egne sivile dersom Norge skulle bli angrepet.
Derfor er Norge forpliktet også i fredstid til å sikre skoler og barnehager mot fremtidige angrep, påpeker Harlem.
– At statene allerede i fredstid er forpliktet til ikke å plassere skoler og barnehager i umiddelbar nærhet av militære installasjoner som vil være legitime mål i krig, er også naturlig siden det ofte vil være for sent å flytte disse sivile målene når krigen starter.
«Kun et teoretisk syn på krig»
– Det er ikke et åpenbart folkerettsbrudd, men jeg vil si at det er rettslig problematisk i henhold til humanitærretten fordi det øker sjansen for sivile tap hvis det var krig, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal.
Han er assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen og ekspert på spørsmål knyttet til rettsoppgjør og internasjonale straffedomstoler.
Ekeløve-Slydal viser til artikkel 51 (7) i tilleggsprotokoll I til Genève-konvensjonene, som forbyr bruk av sivile til å skjerme militære mål eller operasjoner.
– Men man må spørre seg hva som er formålet her. Er det for å gjøre det vanskelig i en krig å angripe disse stedene? Det tipper jeg at det ikke er. Men det viser at Forsvaret kanskje kun har et teoretisk syn på krig og humanitærretten.
Ekeløve-Slydal trekker fram at det har vært flere andre lignende saker der militære mål ligger tett på sivilbefolkningen, blant annet Nato-basen i Bodø og Forsvarets helikopterbase i Bergen.
– Det er problematisk også ut fra allmenne, moralske hensyn der man bør skille mellom sivile og militære mål, sier han.
– Ville ikke hatt mine barn der
– I en krigssituasjon vil skoler eller barnehager ved militære mål kunne oppfattes som at barn og sivile brukes som skjold. Og det er ikke lov, sier Gro Nystuen, folkerettsekspert og assisterende direktør ved Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter (NHRI).
– Man tenker gjerne ikke på det i fredstid, men det kan oppfattes slik av en angripende part.
Nystuen sier at å ha barnehager på Forsvarets områder ikke er et brudd på folkeretten så lenge det er fred, men at det følger en risiko å ha barnehager lokalisert på lovlige militære mål.
– Det er en risiko ved slike plasseringer. Den dagen man er i fare for å bli angrepet, må man i hvert fall ha planen klar for å evakuere barnehagene, sier hun.
Nystuen mener derfor at det er «svært uheldig» at det drives barnehager på militære områder. Reglene i Genève-konvensjonen trer først i kraft under væpnet konflikt, påpeker hun.
– Men første angrep kommer ofte overraskende på. Jeg ville ikke hatt mine barn i de barnehagene, for å si det sånn.
Viser til mangel på barnehager
Grunnen til at barnehagene ligger på militære områder er at det var mangel på barnehageplasser i Bergen da de ble etablert, opplyser Brage Steinson Wiik-Hansen, talsperson for Forsvaret.
NTB har blant annet spurt om hvorfor Forsvaret har barnehager på militære områder, og om det er gjort en vurdering for hvorvidt dette er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
– Initiativene må sees i lys av et familiepolitisk behov på 1980- og 1990-tallet, hvor nærheten til arbeidsplassen gjorde det lettere for ansatte i Sjøforsvaret å kombinere tjeneste med familieliv. Dette var særlig relevant i en sektor med skiftarbeid, øvelser og perioder til sjøs, sier Wiik-Hansen.
Videre sier han at barnehagene på Sjøkrigsskolen og Haakonsvern er underlagt omfattende krav til sikkerhet og beredskap.
– Norge etterlever sine folkerettslige forpliktelser, herunder Genève-konvensjonene og deres tilleggsprotokoller. Disse regulerer i hovedsak partenes opptreden i væpnet konflikt, blant annet med bestemmelser om beskyttelse av sivile. Forsvaret legger til grunn at virksomheten planlegges og gjennomføres i samsvar med disse forpliktelsene, sier Forsvarets talsperson.
Regjeringen: Strider med erklæring
Forsvarsdepartementet sier at barn «skal ikke oppholde seg ved eller på et lovlig militært mål».
– Hvordan forholder Forsvarsdepartementet seg til at barnehager på militære områder kan stride mot intensjonen i Safe Schools-erklæringen?
– Barnehager på militære områder strider mot intensjonen i denne erklæringen da den er ment å både hindre angrep på blant annet barnehager, eller at barnehager blir følgeskade ved at de ligger nært eller på militære mål, sier departementet til NTB.
Videre sier departementet at det ikke er gjort en juridisk vurdering om disse barnehagene kan være brudd med folkeretten.
– For at krigens folkerett skal være relevant, må det ha inntrådt væpnet konflikt. Det er selvsagt ingen som har tenkt å drifte barnehagene på militært område dersom væpnet oppdrag skulle være nær forestående. Av denne grunn er det ikke naturlig med en juridisk vurdering av de folkerettslige pliktene for en situasjon som ikke skal eller vil oppstå.

10 hours ago
2








English (US)