Forsvarsavtaler: Dette er Norges nye bestevenner

Ett av svarene er omfattende forsvarsavtaler med andre land i Nord-Europa.

Torsdag morgen signerer Sandvik en ny forsvarsavtale med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Paulsen i Brussel.

Lignende avtaler med Storbritannia, Frankrike og Tyskland, Nederland og de øvrige landene i Norden er allerede inngått, eller på gang.

De er Norges nærmeste allierte i Europa, sier regjeringen.

Fra før har Norge også omfattende forsvarsavtaler med USA.

– Vi vet ikke hvor store styrker USA vil ha i Europa på lang sikt. Nå utreder USA en ny styrkeplan. Men to ting er helt sikkert: At USA framover vil legge sitt tyngste fokus på Asia. Og at de europeiske landene må ta større ansvar for eget forsvar, sier Sandvik til VG.

Ifølge den nye avtalen med Danmark skal landene samarbeide om øving og trening, opplæring, drift og vedlikehold.

FLYTTER UT: Når Donald Trump og USA satser mer på Asia, må Norge fenke nytt. Jonas Gahr Støre var i Det hvite hus i april. Foto: Thomas Nilsson / VG

Må tenke nytt

Før sommeren skal regjeringen sende sin første rapport til Stortinget om hvordan det ligger an med Forsvarets langtidsplan, som Stortinget enstemmig vedtok i fjor.

Stortinget skal få en årlig rapportering av status, ifølge Sandvik.

I rapporten til Stortinget vil det fremgå at Norge nå bruker mer enn tre prosent av BNP på forsvar.

Men ekstrem prisstigning på militære anskaffelser gjør at langtidsplanen allerede nå må justeres, varsler forsvarsministeren. Ferske erfaringer fra krigen i Ukraina spiller også inn: Nato-landene har fått ny kunnskap om russisk taktikk.

– Vi må tenke helt nytt på mange områder. Delvis fordi alt blir dyrere, og delvis fordi utviklingen går med rasende fart. Det betyr at vi må tenke igjennom dette: Bygger vi morgendagens forsvar nå, eller bruker vi for mye penger på å forbedre vi gårdagens forsvar? spør Sandvik.

GOD STEMNING: Tore O. Sandvik slo an tonen med E-sjefen Nils Andreas Stensønes, til høyre, og Jonas Gahr Støre da de besøkte Evenes flystasjon i mai. Foto: Gøran Bohlin / VG

Ser mot Asia

Han er brennsikker på at USA under Donald Trump vil stå ved Nato og forpliktelsene som følger med alliansens grunnprinsipp om at et angrep på et Nato-land er å anse som et angrep på hele Nato.

– Trump er ikke den første presidenten som etterlyser mer penger til forsvar i Europa. Vi hørte det samme fra Obama og Biden, selv om de uttrykte seg annerledes enn Trump, sier Sandvik.

– Men når du hører debatten som går i USA, er det ingen tvil om at USA vil ha større oppmerksomhet på Asia og sine forpliktelser overfor mange asiatiske land, legger han til.

Svaret fra norsk side må være å bruke mer på forsvar, men samtidig investere smartere, mener han.

STANDARD: En ny generasjon CV90 kampvogner skal være identiske for flere Nato-land, Her er Brigade Nord’s stormpanservogner på øvelse i Indre Troms i mars 2023. Foto: Gisle Oddstad / VG

Kjøper like kampvogner

Et ferskt eksempel kom tidlig torsdag morgen:

Norge, Estland, Finland, Litauen, Nederland og Sverige er enige om å anskaffe helt identiske CV90 kampvogner, med samme hovedvåpen som kan bruke samme type ammunisjon. Norge skal ha 80 nye vogner.

Her er et eksempel for fortelles i militære kretser i Europa:

Ukraina har fått CV90 fra flere land. Noen har en port med hengsler på venstre side. Noen har den på høyre, mens enda noen land har bestilt CV90 med en bakport som svinger oppover.

Kø hos industrien

– Allerede nå ser vi at vi får mindre for pengene enn da vi vedtok langtidsplanen høsten 2024.. Det er kø inn til forsvarsindustrien, når alle Nato-landene skal ha omtrent det samme samtidig. Å handle sammen med andre land er smart. Da får vi mer for pengene, og vi kan bruke hverandres utstyr, sier han.

De aller største og dyreste anskaffelsene i planen er nye ubåter, fregatter, og et antall standardfartøy. Ubåtene er bestilt fra Tyskland, men markedsføres nå i hele Nato-området. Sandvik vil helst kjøpe sammen med noen.

De nye fregattene vil inngå i et strategisk partnerskap med et av de fire landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA, som konkurrerer om fregatt-kontrakten. Det betyr også at landet som blir valgt, ventes å kjøpe like mye i Norge.

Nato-sjef Mark Rutte var i Ramsund for to uker siden. Foto: GORAN_BOHLIN / VG

Fem prosent

Torsdag er Natos forsvarsministere samlet i Brussel.

USA har varslet alliansen om at de vil sette et nytt mål på fem prosent av brutto nasjonalproduktet på forsvar fra medlemslandene.

Nato-landene forhandler nå internt om dette målet. Natos generalsekretær Mark Rutte har foreslått en deling der 3,5 prosent blir forsvars-målet mens 1,5 prosent kan benyttes til øvrig sivil sikkerhet.

– USAs støtte til Nato kommer med forventningen om at Europa og Canada vil bruke betydelig mer på forsvar, sa Rutte på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik tror også at fem prosent kan bli det nye målet. Han sier at Norge i år bruker 3,3 prosent på forsvar, men at det inkluderer militær støtte til Ukraina. Forsvarets langtidsplan peker fram mot 3,47 prosent av BNP om 11 år.