Forsvarsekspert peker på endringer i krigen

Søndagens omfattende droneangrep mot Russland har vakt stor oppsikt.

Operasjonen, som rammet flere russiske flybaser, har blant annet blitt kalt «Russlands Pearl Harbor». 

– Dette er et spektakulært angrep, sier Ole Jørgen Maaø til TV 2. 

Han er historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim. 

– De har flyttet dronene inn på konteinere, og så har de sendt opp dronene ganske nær flybasene, sier han.

Mandag gjestet han Nyhetskompaniet, hvor han blant annet forklarte hvor mye som kreves for å gjennomføre en slik operasjon.

Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: Hanna Johre/NTB

– For det første skal teknologien utvikles. I tillegg skal du ha samband med konteinerne og dronene, sier han. 

Han forklarer at det sannsynligvis er snakk om såkalte «first person view»-droner. 

– Du ser gjennom et kamera, og styrter selve dronen mot målet – i denne sammenhengen fly – og så har du sprengstoff på dronen, som gjør at den eksploderer. Det er en slags selvmordsdrone, sier han. 

– Så du trenger mest sannsynlig en radiosender på konteineren også, som har kontakt med dronene. Og så trenger du mobilsamband, som jeg vil anta at mest sannsynlig er brukt mellom konteineren og Ukraina. 

Endrer trygghetsfølelsen

I angrepet, som har fått navnet «Operasjon spindelvev», ble mål som befant seg tusenvis av kilometer bak frontlinjen truffet. 

– Den basen de har angrepet som er lengst unna, er 3400 kilometer fra Ukraina, sier Maaø, og setter det hele i perspektiv: 

– Det er mer enn avstanden mellom Trondheim og Kairo. Det forteller noe om rekkevidden ukrainerne har lykkes med å få til, sier han. 

Og dét er en endring i krigen, ifølge forsvarseksperten.

– Det er plutselig ikke et eneste område i store Russland, verdens største land, som ikke lenger er potensielt tilgjengelig for ukrainsk våpenmakt. Det i seg selv forandrer dynamikken i denne krigen, sier han. 

Han poengterer at russerne har følt seg relativt trygge på grunn av avstanden.

– De har til og med flyttet de langttrekkende bombeflyene lenger unna fronten i ukraina, nettopp for å gjøre dem trygge via geografisk avstand, sier han. 

Kostnader

Et annet aspekt ved krigen som angrepet kan ha endret, er dynamikken i kostnadsbruk.

Ifølge Ukrainas president ble 117 droner brukt i angrepet, og mandag sa sjefen for den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU i en Telegram-melding at 41 russiske fly ble truffet i angrepet.

Ukrainerne har med andre ord brukt relativt billig utstyr til å volde stor skade for Russland. 

– Men det ser ut som at dette kanskje kan ha kostet ukrainerne litt penger også, understreker Maaø. 

– Selv om den enkelte dronen er rimelig, må vi anta at hele prosjektet har vært relativt kostbart, fortsetter han. 

Han sier at det generelt brukes relativt mye billig teknologi i krigen.

– Det gjelder også dronene som russerne angriper Ukraina med. Det er rimelige droner som skytes ned av veldig dyre missiler fra ukrainsk side, sier han, og spør: 

– Hvor lenge kan du holde en sånn dynamikk gående, når du bruker veldig mye penger på den ene siden og veldig mye mindre på den andre siden?

Nettopp dette mener han at man nå kan se en endring på.

– Det er en endring i krigens karakter her. Det er litt vanskelig å si rekkevidden av den ennå, naturligvis, sier han. 

Og den endringen skjer med mer bruk av mindre og billigere teknologi. 

– Høyteknologisk, ja. Men samtidig kommersielt tilgjengelig teknologi, sier han. 

– Ukrainerne har vært veldig kreative og veldig langt fremme i skoene for å bruke ny og moderne teknologi, legger han til.

Han trekker frem 3D-printing, som ukrainerne blant annet har brukt til å lage deler til våpenteknologi. 

– Det er ganske imponerende hva ukrainerne har fått til teknologisk så langt i denne krigen, samtidig som de er under angrep og samtidig som over 20 prosent av landet deres er okkupert av Russland. 

En ukrainsk soldat sjekker 3D-printere som brukes til å lage deler til bruk på droner i Donetsk-regionen i fjor. Foto: Genya Savilov/AFP/NTB