14 hours ago
1
– Vi må gjøre noen prioriteringer. Det satses på luftvern på kort og mellomdistanse, men det er en bekymring at vi ikke har ordentlig nasjonal dekning på kritisk infrastruktur på langtrekkende missiler.
Det sier Rolf Folland, tidligere sjef Luftforsvaret og nåværende sjef for Norges militærmisjon til Nato.
Han tar et intervju med TV 2 etter at regjeringen har lagt fram sin oppdaterte langtidsplan for Forsvaret.
Regjeringen opplyser at de forstår bekymringen, og at de er i gang med en prosess om å velge langtrekkende luftvern. Samtidig sier de at de nå prioriterer avskrekking. Mer om det lenger ned i saken.
Vladimir Putins krig i Ukraina utløste et kappløp om å ruste opp i Europa.
Krigen i Midtøsten har også vist hvor farlig verden er.
I begge krigene er langtrekkende og kraftige missiler blitt brukt. Både mot militære og sivile mål.
Advarer regjeringen
Men regjeringen utsetter satsingen på luftvern mot de kraftige, langtrekkende missilene.
I stedet prioriterer Norge kort- og mellomdistanse-luftvern.
Det får tidligere Folland til å gå ut med en advarsel.
– Jeg er stolt av den langtidsplanleggingen vi driver med i Norge, og det er veldig bra at vi satser etter flere tiår med nedbygging, sier han.
– Innenfor en stram økonomisk ramme vil det alltid være behov for stramme prioriteringer. Men det er viktig at man er fullt klar over den risikoen det medfører å utsette dette, sier Folland.
Han var Norges luftforsvarssjef fra 2021 til 2024.
– Står ikke i køen
Folland understreker at han har respekt for at politikerne må gjøre vanskelige prioriteringer.
Men han understreker også at Nato er særlig opptatt av det Forsvaret kaller et lagdelt luftvern.
Det innebærer at man har beskyttelse både mot kort-, mellom- og langdistanse. Det er et stort press i markedet når alle skal ruste opp samtidig.
Høyre var blant annet ute og advarte mot at Norge kunne havne bakerst i køen på langtrekkende luftvern.
Ekspert bekymret over forsvarsplanen – dette sier regjeringen
– Så lenge vi ikke har gjort en bestilling, så står vi ikke i en kø. Vi blir stående med en sårbarhet, sier Folland.
Helt ubeskyttet
Den sårbarheten advares det mot at en statlig aktør kan prøve å utnytte hvis det blir en krig.
Både kritisk infrastruktur og sivile mål i Norge vil være helt ubeskyttet mot Vladimir Putins kraftigste raketter.
– Det er velkjent at Russland er en kapabel missilaktør med mange systemer de kan bruke, sier Folland.
Han mener det er viktig at Norge har gode sensorer som fanger opp eventuelle raketter som skytes opp.
Men også at vi faktisk har et luftvern som kan gi beskyttelse.
Det er få systemer i Vesten som kan gi beskyttelse mot ballistiske og hypersoniske missiler. Patriot er ett av dem. Systemene er dyre og kompliserte, og det er lang kø for å få dem.
Legger byer i grus
Missilene de skal beskytte mot kan gjøre stor skade. I Ukraina ser vi at de brukes mot både befolkningssentrum og sivile mål – i tillegg til de militære målene.
– For det første er de fleste systemene Russland har, sånn at de både kan ha konvensjonelle og atomstridshoder. Det gir jo en tilleggsdimensjon til dette, forklarer Folland.
– De kan fyres av fra ulike domener på stor avstand, gå opp i atmosfæren og komme ned mot et mål i ekstreme hastigheter.
Det er det som gjør det komplisert å skyte dem ned. Og dyrt. Patriot og lignende systemer har en voldsom prisvekst, som også blir presset opp av at «alle» vil ha det.
Vil beskytte kampflyene – og sivile mål
Regjeringens forslag til oppdatert langtidsplan har allerede møtt motstand på Stortinget.
Folland sier at Forsvaret ikke vil blande seg inn i politikk, men komme med faglige innspill på hvorfor det er viktig å ha beskyttelse mot både kort-, mellom- og langdistanseraketter.
Enkelt sagt kan man si at hvis man ikke har beskyttelse mot alle tre, har man ikke et fungerende luftvern.
– Som sjef for Luftforsvaret var det viktig for meg å spille inn at vi må ha en beskyttelse for kampflybasene våre. At vi faktisk skal være i stand til å bruke de moderne og avanserte kampflyene våre, F-35. Det er ett av de viktigste våpensystemene for Norge og Nato.
– I tillegg ser vi at denne typen missiler brukes mot sivil infrastruktur, boligområder og kraftverk, understreker Folland.
– Det er en sårbarhet
Han mener det er viktig å si fra tydelig om dette.
– Det er en sårbarhet der, og den sårbarheten var det viktig for meg å adressere da jeg var sjef Luftforsvaret, og det går jeg ut fra at nåværende sjef også sier.
Folland understreker igjen at han skjønner det er utfordrende når etterspørselen er større enn tilbudet i markedet.
– Men da er det viktig å jobbe med fullt trykk for å få etablert gode systemer mot denne typen trusler, sier Folland.
– Lagdelt luftvern er noe av det Nato har mest oppmerksomhet på. Da har vi det gapet i Norge som vi er nødt til å adressere. Jeg både tror og håper at vi skal få dekket de gapene så fort som mulig.
Vil prioritere avskrekking
TV 2 har stilt Forsvarsdepartementet flere spørsmål om saken.
Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) sier at regjeringen nå prioriterer avskrekking.
Altså at vi har våpen som er kraftige nok til at en eventuell fiende tenker seg om to ganger før et angrep på Norge.
– Vår aller viktigste oppgave er å unngå at Norge havner i krig, og at vi sørger for at ingen vil angripe Norge. Vi gjør vår avskrekkende evne betydelig sterkere ved å anskaffe farligere og mer langtrekkende våpen, sier Gerhardsen.
– Vi skal selvfølgelig ha luftvern i Norge, understreker hun.
– Når vi snakker med eksperter, sier de at hvis vi ikke har langtrekkende luftvern, kan vi ikke si at vi har et fullverdig luftvern. Hva tenker dere om det?
– Vi er helt enige. Vi skal ha langtrekkende luftvern, sier Gerhardsen.
Ifølge statssekretæren er regjeringen i gang med en utredning for å se på hva som er mest hensiktsmessig å anskaffe.
English (US)