Fortellingen om skolejentene i Minab

7 hours ago 2



Litt over 70 000 innbyggere bor det i den iranske byen Minab. Byen ligger ikke så langt fra Persiabukta og Hormuzstredet.

Fra Minab 2. mars i år: Det gjøres i stand graver til alle ofrene etter det israelske angrepet på skolen. Foto: Iranian Foreign Media Department / Reuters

Med sine daddelpalmer og mangolunder og med elven Red-e Minab som slynger seg blå og vakker gjennom de vestlige delene av byen, er dette som en oase i et ellers karrig ørken-landskap. Besøker du byen, er torsdagsmarkedet å anbefale. Det er en sensorisk opplevelse med sterke farger, dufter av krydder og en miks av språk, inkludert persisk, arabisk og urdu. Fordi regionen er et knutepunkt for handel, er byens bandari-kultur en unik blanding av persiske, arabiske, indiske og afrikanske tradisjoner. Dette merkes spesielt i musikken, maten og de fargerike klærne. Sola skinner fra en klar, blå himmel, den tidlige lørdags-morgenen 28. februar i år. Det er mildt for årstiden, og det blåser en lett bris fra sør-vest innover byen. Sør i byen er allerede de 263 elevene på barneskolen «Det gode tre» godt i gang med undervisningen. Jentene i den øverste etasjen og guttene i underetasjen. De er mellom 7 til 12 år gamle. I naturfag holder de eldste jentene på med praktiske oppgaver og bruker mikroskoper for å studere planteceller. De mindre jentene i først og andre klasse skal lære å lese og skrive denne timen.

Samtidig, ca. 200 km ute i Det nordlige arabiske havet, befinner seg, denne lørdagsmorgenen, missiljagerne USS Spruance og USS Bulkeley. Det er tidlig på morgenen når øverstkommanderende for de amerikanske styrkene, Donald Trump, gir klarsignal for angrep. Operation Epic Fury er i gang. Blant hundrevis av raketter som blir sendt ut, skal vi her bare konsentrere oss om de tre Tomahawk-rakettene som denne morgenen retter seg mot skolen der barna er i gang med undervisningen.» De sylindriske drapsmaskinene uten cockpit, 6 meter lange og med et vingespenn på 2,6 meter, og med en prislapp på nærmere 40 millioner kroner stykket, seiler gjennom den milde havluften på vei mot bestemmelsesstedet. Lavt flyr de for å unngå de iranske radarene, og de flyr i nærmere 800 km. i timen. Nærmere seksti minutter tar det før de når målet. Men dette vet seksåringen Athena, syvåringene Zahra og Mahdis og Hanieh på åtte år og alle vennene deres ingenting om der de sitter bøyd over pultene sine. Klokka 10.23 faller den første raketten over skolen. Nedslagene til de to andre rakettene som følger etter, får taket til å kollapse. Hanieh blir funnet av sin far i ruinene etter at hennes 10 år gamle bror, Sobhan, har løpt inn i den brennende bygningen for å prøve å redde henne. 152 barn, de fleste jenter mellom 7 og 12 år, blir drept. Minst 95 mennesker blir skadet, mange alvorlig.

I følge «Faktisk.no» bekrefter satellittbildene at bygningen hadde tydelige tegn på å være en skole med markerte lekeplasser. Skolen hadde i tillegg vært fysisk adskilt fra militæranlegget i nærheten i nærmere ti år. Amnesty International og Human Rights Watch konkluderer med at USA brøt krigens regler ved ikke å verifisere målet godt nok, spesielt siden skolen var tydelig adskilt fra militærbasen på satellittbilder helt tilbake til 2016. Det er iranerne selv som har gjort dette, påstår i samme slengen Donald Trump i kjent stil. Tre uker etter, den 18. mars, sender den samme mannen ut denne trusselen: Hvis ikke det iranske regimet overgir seg umiddelbart, vil hele sivilisasjonen deres utslettes. Og man må jo spørre seg selv; Hvilken sivilisasjon er det treskallen i det Hvite hus truer med å utslette?

Det er faktisk verdens eldste og mest innflytelsesrike sivilisasjon han vil knekke nakken på, med en historie som strekker seg 5000 år tilbake. Mens Europa levde i den mørkeste middelalder, ledet iranerne verden innen vitenskap, filosofi og medisin. På syv-hundretallet var byer som Bagdad, Bukhara og Isfahan verdens sentre for kunnskap. Alle som har lest den antikke historien, husker grekernes utmattende kriger mot perserkongene Darius og Xerxes på 400-tallet f. kr. og ikke minst bakgrunnen for «Maraton-løpet.» Iranske lærde har vært helt avgjørende for utviklingen av matematikk og algebra. Iransk poesi og arkitektur har i tillegg satt dype spor i verdensarven. Og viktigst av alt; Denne sivilisasjonen lever den dag i dag, selv om den er under press av prestestyret. Den har i tillegg en unik evne til å overleve politiske omveltninger. Det ironiske er at Trumps trussel om denne sivilisasjonens utslettelse, først og fremst rammer alle de iranerne som hungrer etter frihet og demokrati, den velutdannede middelklassen, ikke minst kvinnene.

Men la oss nå vende tilbake til mødrene og fedrene som fyller opp skolegården mens de fortvilet graver i ruinene med hendene for å finne barna sine. Vi ser dem for oss; bøndene, tekstilarbeiderne, pendlerne og fagarbeiderne fra fattigstrøket rundt skolen, gråtende foran ruinene av sine små barn. Den iranske 1200- talls-poeten og vismannen Saadi Shirazi sier det slik: "Menneskehetens barn er lemmer på samme kropp, skapt av én og samme essens. Når skjebnen bringer smerte til ett lem, vil de andre lemmene ikke finne ro. Du som er likegyldig til andres lidelse, fortjener ikke navnet 'menneske'."

Bjørn Erik Vige , pensjonert historielærer Foto: Privat
Read Entire Article