Oljefondet har begynt å selge seg ut av israelske selskaper. Ifølge en pressemelding fra fondet har de droppet eksterne israelske forvaltere og solgt seg ut av 11 av de 64 israelske selskapene de har investert i.
Dette er et forsøk på brannslokking. De siste ukene har vært som en krise for omdømmet til fondet – og ikke minst dets sjef, Nicolai Tangen. Men enda viktigere har det vært for Arbeiderpartiet å hindre at Gaza-spørsmålet blir dominerende i valgkampen. Jeg minner om at i Stortinget 4. juni 2025 stemte flertallet ned et forslag «om å trekke Oljefondet ut av okkupasjon og krigsforbrytelser». (Bare Rødt, SV, MDG og Venstre stemte for). Støre sa for to dager siden til TV: «Vi kommer ikke til å trekke oljefondet ut av Israel».
Regjeringa er kommet i skvis. De er livredde for å tape hjemlig oppslutning samtidig som de frykter reaksjonene fra USA. For Støre og Stoltenberg er dette som Odyssevs seilas mellom de to sjøuhyrene Skylla og Kharybdis.
I den nylig publiserte rapporten Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordsøkonomi peker FNs spesialrapportør Francesca Albanese på at Oljefondet ved utgangen av 2024 hadde investert 121,5 milliarder dollar – det vil si 6,9 prosent av sin totale verdi – i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og folkemord i Palestina. Det tilsvarer i overkant av 1240 milliarder kroner med dagens kurs. I de israelske selskapene var det «bare» investert 22 milliarder kroner.
Det er nå en gunstig politisk situasjon for å opprettholde presset for å få til flere tiltak. Vi må bruke enhver anledning til å konfrontere partiene om Palestina-spørsmålet.
Et eksempel: For min del gikk jeg i den ukentlige Palestina-demonstrasjonen gjennom gågata Markens i Kristiansand sist lørdag, der de fleste partiene hadde satt opp sine stands. Slagordene ljomet gjennom gatene og blåste praktisk talt de politiske partiene av banen.