Forvekslet «hvithaiens fetter» med brugde: – Glefset etter kameraet

– Det var veldig spennende. Ikke minst at vi fikk det på video, og fikk sett på den såpass nært, sier Marie Engebretsen.

Hun jobber i Ocean Sounds, som forsker på migrasjonsmønstre, adferd og kommunikasjon hos hvaler.

Sammen med kollega Sveinung Hoset var hun på RIB-tur i Vestfjorden mellom Bodø og Lofoten på jakt etter hval.

Den siste tiden har det blant annet vært flere observasjoner av spekkhoggere i området.

Det var ingen hval å se på dette toktet – men en bevegelse i vannet fikk Hosets oppmerksomhet.

En ryggfinnen stakk opp fra vannet.

– Vi var sikker på at det var ei brugde, forteller Engebretsen.

Brugde er en haifisk som er ufarlig for mennesker. Den spiser for det meste plankton, men kan bli opp mot 10 meter lang.

Ville ta prøve – det likte ikke haien

– Jeg trengte DNA-prøve av en brugde til masteroppgaven min. Dette ligger i slimhinnen på brugden, forklarer Engebretsen.

Derfor hadde hun med seg en stang med en svamp plassert ytterst. Svampen skal få tak i slimlaget på fisken uten å skade den.

Men da forskerne kom nærmere fisken, så de at det var en mer sjelden krabat.

Håbrann beskrives som en «norsk slektning» av hvithaien. Den kan bli over tre meter lang og veie opp mot 200 kilo.

Ifølge Havforskningsinstituttet holder håbrann seg normalt et stykke ut til havs.

– Selv om jeg etter hvert skjønte at det ikke var en brugde, visste jeg hvor sjeldent det var å møte på en håbrann. Derfor ville jeg benytte anledningen til å ta en prøve av den, sier Engebretsen.

Det likte derimot ikke haien.

«Norsk slektning» av hvithaien

For i motsetning til en brugde, som fortsetter å svømme rolig etter slike prøver, ble håbrannen sint.

Haien glefset etter kameraet, før den svømte ned i dybden igjen.

– Den snudde seg raskt 180 grader mot kameraet som Sveinung filmet med, forteller Engebretsen.

Til tross for den aggressive oppførselen, var verken hun eller kollegaen redd for haien.

– Men vi skvatt skikkelig da den snudde seg mot oss, så da var det bare å få hendene opp i båten igjen, ler Engebretsen.

I 2023 fikk forskerne inn store mengder hai-observasjoner fra Nordland:

Flere håbranner har blitt observert i år: – Sjeldent

Ocean Sounds har vært ute på havet og forsket på hvaler siden 2006.

Men det er først i år at de har observert håbrann i overflaten.

– Dette var den tredje håbrannen vi har sett bare nå i år, forteller Engebretsen.

Å møte håbrann er egentlig ganske sjeldent.

Det forteller professor på fakultet for biovitenskap og akvakultur på Nord Universitet, Leslie Robert Noble.

– De har blitt mye jaktet på håbrann de siste 50 årene. Akkurat som fugler, drar håbrannen gjerne tilbake til de samme stedene, forklarer Noble.

– Så vi tror at alle de modige haiene, som har turt å være i vannoverflaten, er blitt drept. Mens det nå bare er de sjenerte håbrannene igjen, sier han litt spøkefullt.

Noble tror den aggressive reaksjonen skyldtes at haien ble skremt.

Videre forteller professoren at en av årsakene til at det er blitt observert flere håbranner den siste tiden, kan skyldes de høye temperaturene.

– Kan være et godt tegn at det blir flere

– På engelsk blir de kalt for «basking sharks», altså haier som soler seg, fordi de bruker å komme opp til vannoverflaten når det er sol, forklarer Noble.

Han forteller at observasjonene kan være et godt tegn på at håbrannen øker i bestand.

Samtidig kan det også bety at haiene flytter på seg til kjøligere farvann på grunn av den globale oppvarmingen.

– Derfor er det viktig å hente inn DNA-prøver fra de lokale håbrannene, så vi kan avgjøre hvor de kommer fra, og hvilke familie de tilhører, forteller Noble.

Resultatene fra turen til Ocean Sounds er fortsatt under behandling, så det er usikkert om Engebretsen klarte å fange opp en prøve fra håbrannen.

En håbrann har en tynnere slimhinne enn en brugde, derfor er det vanskeligere å samle opp nok slim som inneholder DNA.