Putin møter Trump: – Stormaktene som setter premissene

Drøyt 150 år etter at den russiske tsaren Aleksander II, pengelens etter Krimkrigen, solgte Alaska til USA for bare 7 millioner dollar, rundt 1,5 milliarder kroner i dagens verdi, kan en avtale om landområder være på gang mellom USA og Russland.

– Det blir noe bytte av land, sa USAs president Donald Trump på en pressekonferanse mandag.

Fredag møter han sin russiske motpart Vladimir Putin i Alaska. Det blir det første møtet mellom de to siden 2019, da de møttes på sidelinjen under G20-møtet i Osaka i Japan.

Det siste rene toppmøtet mellom presidentene var i Helsingfors i 2018.

Selv om de skal forhandle om Ukraina, er ikke Ukraina selv ved forhandlingsbordet, og Putin er i en bedre forhandlingsposisjon enn det tsar Aleksander II var.

– Jeg forventer å ha et møte med Putin som jeg tror kan bli bra, men det kan bli dårlig, fortsatte Trump på pressekonferansen.

Deals og styrke

Trump er klar på at han virkelig ønsker slutt på Ukraina-krigen, som Russland startet i 2014 og trappet kraftig opp i 2022. Men vi vet ikke hva USAs president er villig til å gi for å oppnå målet.

Som det blir påpekt i Trumps biografi, «Trump: The Art of the Deal», så er det best å være i en så sterk posisjon som mulig når det skal «deales»: «Du må overbevise den andre fyren om at det er i hans interesse å gjøre en deal.»

Så hvordan er maktforholdet mellom Ukraina og Russland?

På slagmarken

De siste årene har Russland fortsatt å kontrollere rundt en femdel av Ukrainas territorium og gjennomført store drone- og missilangrep mot mål i Ukraina.

Russiske soldater rykker sakte fremover. Den siste tiden har Russland trolig tatt kontroll over mer territorium i Pokrovsk, en viktig logistikk-by vest i Donetsk fylke i Øst-Ukraina, skriver The Institute for the Study of War (ISW).

Det ukrainske militæret bekreftet tirsdag ettermiddag at det pågår kamphandlinger nær Pokrovsk, og at flere soldater settes inn for å blokkere for den russiske fremrykkingen.

Ifølge ukrainske DeepState nærmer russiske styrker seg også gruvebyen Dobropillja i samme fylke. Den ukrainske forsvarsstaben bekrefter at det er direkte stridshandlinger her også.

Den Finland-baserte analytikergruppen Black Bird Group skriver at den russiske fremrykkingen har skjedd svært raskt, og at frontlinjen ved gruvebyen er brutt. Mindre russiske grupper skal ha nådd veien til den viktige byen Kramatorsk.

Frontlinjen i Ukraina 29. juni 2025. De røde feltene er områder som Russland kontrollerer. De blå kontrolleres av Ukraina.

Illustrasjon: ISW / NRK

Frontlinjen i Ukraina 29. juni 2025. De røde feltene er områder som Russland kontrollerer. De blå kontrolleres av Ukraina.

Illustrasjon: ISW / NRK

Den ukrainske offiseren Bohdan Krotevytsj advarer på X om at situasjonen ved fronten er preget av «totalt kaos» og mangel på soldater og styring.

– Russland har det med, til tross for høye tap, å vinne litt etter litt, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til NRK.

Han påpeker at russiske luftangrep også gir Russland en fordel:

– De rammer sivile mål og ukrainsk samfunn i mye større grad.

Samtidig hevder Ukrainas militære å ha hatt fremskritt i Sumy nordøst i Ukraina på grensen til det russiske Kursk-fylket, ifølge Reuters.

– I Sumy har ikke Russland noe momentum, sier Røseth, selv om han understreker at den ukrainske fremgangen er beskjeden.

På hjemmebane

I Ukraina tyder en ny meningsmåling fra det amerikanske meningsmålingsinstituttet Gallup på at folk er lei av krigen. 7 av 10 vil nå forhandle om fred. Det er en kraftig økning fra 2022, da bare 2 av 10 støttet forhandlinger.

– Støtte for krigen har gått jevnt ned blant alle deler av Ukrainas befolkning, skriver Gallup.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte nylig motstand da han prøvde å redusere uavhengigheten til antikorrupsjons-organer. Protestene som brøt ut, var de første mot styresmaktene siden Russlands storinvasjon.

I Russland har Putin holdt økonomien flytende gjennom store statlige investeringer i forsvarssektoren. Samtidig tjener landet på å selge olje til Kina og India.

Til tross for høy inflasjon og høye renter, er det mange som tjener på krigen – både blant folk flest og den politiske og økonomiske eliten, skriver den amerikanske tankesmia Atlantic Council i en analyse.

Ikke minst har president Putin gjennom krigen strammet grepet om makten. Han har ingen reelle politiske utfordrere i Russland.

Ute i verden

Trump har den siste tiden økt presset på Putin ved blant annet å innføre 25 prosent ekstra toll på varer fra India, fordi landet kjøper russisk olje. Han tillot også nye leveranser av amerikanske våpen til Ukraina.

Han flyttet to amerikanske atomubåter nærmere Russland, etter at Dmitrij Medvedev, Russlands tidligere president og statsminister, truet med økt fare for krig med USA.

Ukraina fortsetter å ha Vesten i ryggen. En fredsavtale kan ikke bety nye grenser mellom Ukraina og Russland, skriver EU-ledere i en fersk uttalelse. De mener også at Ukraina må involveres i en avtale.

Samtidig får Russland våpenstøtte fra blant annet Nord-Korea. I forbindelse med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs besøk til Beijing, lovte Kinas leder Xi Jinping mer støtte til Russland, meldte det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

I tillegg har støtten fra allierte som Syria og Iran blitt svekket, påpeker Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole. Nabolandet Ukraina og de relativt ferske Nato-landene Sverige og Finland er nå enda nærmere Vesten. Russland har også mistet innflytelse over Armenia og Aserbajdsjan, som nylig signerte en fredsavtale i Det hvite hus.

– Jeg vil nok si at Russland i utgangspunktet har tapt denne krigen, sier Heier til NRK.

– Den har hatt store negative konsekvenser for hele den russiske føderasjonen, fra det høye nord og Barentshavet og helt ned til Midtøsten.

Problemer på begge sider

Samtidig mener Heier at Russland ikke vil klare å håndtere de store tapene av soldater og materiell de opplever i Ukraina, og at problemer med økonomien etter hvert kan by på reelle problemer for Putin.

Også hovedlærer i etterretning, Tom Røseth, mener at problemer i økonomien kan true Putin. Likevel mener han at det er Ukraina som er under mest press for å komme til forhandlingsbordet:

– Av den enkle grunn at USAs støtte til Ukraina står mer på spill, sier Røseth med henvisning til pausen i våpenleveranser i sommer.

Han mener at tvil rundt amerikansk støtte nå tvinger Ukraina til forhandlinger.

– De blir jo pålagt med makt å inngå kompromisser hurtigere enn det som ideelt ville lønt seg i denne krigen, sier Røseth.

Tormod Heier mener også at selv om Ukraina trolig vil klare å hindre betydelig russisk fremrykking, vil de ikke klare å gjenerobre territorier som er okkupert.

\– Det europeerne og ukrainerne er engstelige for er at stormaktene skal ta hverandre i hendene og lage en avtale over hodet på dem, sier Heier.

Han mener Europa selv er skyld i at de blir satt på sidelinjen, fordi de har brukt mindre penger på forsvar siden Den kalde krigen, og dermed har fått mindre makt.

– Så det er igjen stormaktene som setter premissene for fremtidig utvikling på det europeiske kontinentet.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: