1 week ago
13
I verdens største kristne kirkesamfunn, den som kaller seg «Den hellige, apostoliske, katolske kirke» står man i en spennende prosess i disse dager.
Kirken skal velge en ny pave etter at den forrige, Frans, døde på morgenen andre påskedag.
Han var den første pave som valgte Frans som pavenavn; han tok det etter den hellige Frans av Assisi.
Jeg fikk mitt første møte med Frans av Assisi gjennom Torbjørn Egners lesebok i folkeskolen. Den bønnen han skal ha formulert, er en klassisk, kristen tekst, der det blant annet heter: «Herre gjør meg til redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår» og i oppsummeringen: «La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste. Ikke så meget å bli forstått som å forstå. Ikke så meget å bli elsket som å elske!»
Av de 266 pavene man har hatt i den katolske kirke, var altså han som døde i påsken den første som valgte Frans som pavenavn.
Det har vært 23 paver som kalt seg Johannes; seks har kalt seg Paulus, 16 har kalt seg Benedikt («velsignet»), 13 Innocent («uskyldig»), 12 Gregor, 12 Pius og så en lang rekke navn som bare én eller et par har valgt.
Men ingen pave har til nå valgt å kalle seg Tomas.
Kanskje en pave Tomas er det mange kristne kan trenge i vår tid? En Tomas som tror – tross alt?
(Utdrag av preken holdt i Frelsesarmeen, Arendal, 2. søndag i påsketiden, der prekenteksten var om møtet mellom Jesus og Tomas.)
English (US)